Ny NOU: Fødselstallsutvalget foreslår barnehageplass fra fylte ett år

Dette er ett av sju hovedforslag i rapporten som ble overlevert barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) mandag.

NOU 2026: 2 Politikk for nye generasjoner, tar for seg årsaker, konsekvenser og tiltak knyttet til lave fødselstall.

I pressemeldingen som ble sendt i forbindelse med offentliggjøringen av utredningen, vises det til at samlet fruktbarhetstall har sunket fra 1,98 barn per kvinne i 2009 til 1,4 i 2023 – det laveste noen gang registrert i Norge.

Siden har tallene økt noe. Les mer her.

Mer fleksibel overgang

Fødselstallsutvalget peker på to årsaker til fallet i fødselstallene.

– Det ene er at unge etablerer seg seinere i voksenlivet, inkludert bolig, samliv og arbeidsliv, og dermed utsetter familiedannelsen. Det andre er at færre får flere enn to barn, og dette kan både henge sammen med en tidsklemme mellom arbeid og familie, samt helsemessige utfordringer knyttet til svangerskap, fødsel og barsel, sier utvalgsleder Rannveig Kaldager Hart.

– Vi foreslår tre hovedgrep. For det første må vi legge til rette for at unge kan etablere seg raskere i voksenlivet. For det andre må vi bedre helsetjenestene til nye foreldre. For det tredje må vi bedre balansen mellom arbeid og familieliv i småbarnsfasen. Utvalget foreslår derfor å innføre rullerende barnehageopptak kombinert med en mer fleksibel foreldepengeordning, slik at foreldre skal få mer fleksibilitet i de første årene, fortsetter Hart i pressemeldingen.

Blant forslagene i rapporten – som favner bredt fra boligpolitikk til helsetjeneste – presenterer utvalget blant annet tiltaket: Mer fleksibel og effektiv overgang fra foreldrepenger til barnehage.

Dette står i utredningen

«I dagens system er det store variasjoner i når barn har rett på barnehageplass etter barnets fødselsmåned. Dette gir uforutsigbarhet for familiene og er en viktig grunn til at mødre tar ulønnet permisjon, med negative konsekvenser for likestilling og arbeidstilbud. Måten foreldrepengeordningen er innrettet på, i samvirkning med rettighetene til barnehageplass, gir foreldre sterke insentiver til å ta ut foreldrepenger samlet det første året. Etter barnehageoppstart kommer en hverdag hvor familien skal kombinere foreldreskap med fulltidsjobb.»

Utvalget foreslår en pakke som gjør overgangen fra foreldrepengeperioden til barnehagestarten mer sømløs. Det er også et mål at ordningen skal bli mer fleksibel for ulike behov i ulike familier, uten at det går på akkord med likestilling i arbeids- og familielivet.

Utvalget foreslår rullerende barnehageopptak, altså at alle barn har rett til barnehageplass ved ett års alder, uavhengig av fødselsmåned. Dette vil gjøre at ufrivillig ulønnet permisjon for mødre til barn som er født i desember eller tidlig på året, faller bort. Samtidig foreslår utvalget å utvide fleksibiliteten i uttaket av foreldrepenger, ved at det blir mulig å velge 70 uker foreldrepenger med 70 prosent kompensasjon.»

Kostnader og effekter

Utvalget vurderer at denne kombinasjonen vil gjøre kontantstøtten unødvendig. Tiltaket vil trolig bidra til likestilling, økt arbeidsdeltakelse og bedre oppvekstvilkår, framgår det av rapporten.

Det er uklart hvor stor effekt tiltaket vil ha på arbeidstilbudet, men om gjennomsnittlig bruk av ulønnet permisjon halveres, vil det øke med 9000 årsverk per år.

Utvalget peker også på at en større andel barn i lavinntektsfamilier er født i desember, januar og februar, og at det nåværende regelverket derfor kan være med på å forsterke sosioøkonomiske forskjeller i barnehageoppstarten.

Det poengteres for øvrig at det er uheldig at foreldre føler de må planlegge når på året de skal ha barn. I 2024 ble det født 3463 barn i desember og 5019 barn i juli.

Et rullerende barnehageopptak, forstått som at alle barn skal ha rett til barnehageplass den måneden de fyller ett år, ble anslått av Kunnskapsdepartementet til å ha en helårseffekt på om lag 10 milliarder kroner i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet 2026.

Dette inkluderer barn født i desember, som stortingsflertallet har gått inn for at bør få rett til plass fra fylte ett år. Les mer: Usikkert om årets desemberbarn får plass fra fylte ett år.

Høyt anslag: 25.800 plasser

«Kostnadene er beregnet ut fra dagens bemanning og barnehageetterspørsel. Innenfor disse forutsetningene anslår Kunnskapsdepartementet at rett til barnehageplass samme måned som barnet fyller ett år, for barn født i desember–juni, fører til en økt barnehageetterspørsel på 25 800 barnehageplasser. Mange barn har allerede i dag barnehageplass uten at de har rett på det, men disse barna er likevel sjablongmessig med i kostnadsanslaget basert på fødselstidspunktet. Kostnadsanslaget er derfor trolig noe for høyt i forhold til de reelle kostnadene», skriver utvalget.

Barne- og familieminister Lene Vågslid uttaler blant annet følgende i forbindelse med overleveringen:

– Arbeiderparti-regjeringen jobber for å legge til rette for at folk kan få de barna de ønsker seg. Samtidig så er det mange ubesvarte spørsmål rundt hvorfor fødselstallene har sunket og hvilke konsekvenser det vil ha. Jeg er derfor veldig glad for å nå få et solid kunnskapsgrunnlag om tematikken.

– Vi vil hamsterhjulet til livs. Ingen er tjent med at foreldre sliter seg ut. Arbeiderparti-regjeringen ønsker en familiepolitikk som gjør det mulig å være både gode foreldre og engasjerte arbeidstakere, sier Vågslid til slutt i pressemeldingen.

Utredningen vil sendes på høring, og følges opp med en stortingsmelding.