Gårdsbarnehagen fikk uventet økonomisk hjelp

For et drøyt år siden, var utsiktene dystre. Nordby gårdsbarnehage i Jevnaker var måneder unna oppbud, og et trist punktum for en utmattende kamp for å berge økonomien.

Åshild Nefjen beskriver det som skjedde, i et nylig innlegg til lokalavisen Ringerikes Blad.

«Det har gått et drøyt år siden sist jeg trykte på send-knappen, og tryglet på mine knær om å la arbeidsplassen bestå», begynner det.

Så kommer historien om hvordan maskinentreprenør Christian Bruun fra den andre siden av fjorden hadde registrert engasjementet til de ansatte, og var «villig til å satse på noe så lite forlokkende som en privat gårdsbarnehage, med økonomisk avkastning lik null».

«Jeg ble forundra. Alle ble forundra – og litt forundra sitter vi her den dag i dag», skriver Nefjen.

– Kom fra oven

– Jeg så ikke helt at det skulle ta den vendinga, nei. Da hadde jeg mer tro på at kommunen på et vis skulle skaffe de nødvendige midlene. Dette kom helt fra oven. Jeg kjente jo til at Christian drev firmaet ÅPS (Åsmund Pettersen & Sønn AS) – men at han skulle komme inn og delta i denne sektoren, hadde jeg ikke forventet, medgir Nefjen til Barnehage.no.

Hun beskriver det som skjedde som en heftig opplevelse for de ansatte.

– Da hadde vi mobilisert så mye, så mange av oss, i så lang tid. Når du gjør det arbeidet, med å forsvare noe du tror på, blir du veldig oppmerksom på hva som står på spill. Engasjementet var helt ekte. «Vær så snill, liksom, dere ser ikke hva som er i spill!» En barnehage plassert på en gård, med de utrolige mulighetene det gir … Mangfoldet, og hvor fint det er å gi de verdiene vi formidler her videre til samfunnet, det er veldig forankret i oss alle sammen, utdyper hun.

Tok eierskap

Løsningen ble - ifølge Nefjen og Ringerikes Blads omtale av saken - at ÅPS Holding kjøpte seg inn med 50% i barnehagedriften, mens eierne av gården og bygget, har 25%.

De resterende 25 prosentene ble fordelt på de ansatte, som kjøpte seg inn for det hun beskriver som en symbolsk sum.

– Noe av grunntanken ved det, var at Christian ønsket å bevare engasjementet hos oss ansatte. Når man får lov til å være med og eie, får man lyst til å bidra litt ekstra.

– Har tilskuddsnivået endret seg for dere, slik at tilskuddene strekker bedre til enn før også?

– Det er ryddet opp samarbeidet med kommunen, og i feil som gjorde saken ekstra betent. Men tilskuddsnivået er ikke vesentlig endret. Den store endringen var at egenkapitalen ble styrket, og at Christian kunne betrygge oss om at det ikke var snakk om noen rask redning. Han hadde langsiktige planer for å bistå barnehagen, sier Nefjen.

Komfortsonen

Overfor lokalavisen erkjente Bruun at han gikk litt ut av komfortsonen sin da han som lokalpatriot trådte inn i driften, fordi han syntes det ville være for galt om et slikt tilbud skulle forsvinne.

– Vi har lagt bak oss et meget travelt år i entreprenørbransjen, derfor har jeg nok ikke involvert meg så mye som jeg skulle ønske i barnehagedriften. Men vi har prøvd å bidra med gode råd og tiltak underveis. Alle ansatte i Nordby gjør en fantastisk jobb, og det er veldig imponerende å se hvordan de vil det beste for barna i bygda, sier han til barnehage.no nå, ett år etter.

Noe av det han har erfart, er at utfordringene ofte kan være like, selv om bransjene er ulike.

– Så handler det om å løse utfordringer på en bra og effektiv måte. At de ansatte ble med på eiersiden, tror jeg er nøkkelen til suksess her. De får eierskap til jobben på en litt annen måte enn som en vanlig ansatt. Jeg føler derfor at alle drar i samme retning, forklarer den nye styrelederen.

– Hadde muligheten

– Det er jo stabile rammebetingelser som er viktig for å kunne drive en bedrift. Enten det er entreprenør eller barnehage. Jeg håper det kommer mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår framover, enn det har vært til nå. Barnehagen sikrer trygghet for barn, foreldre og ansatte i et lokalsamfunn. At bevilgninger endres, justeres og korrigeres hele tiden, er ikke bra for noen. Det skaper utrygghet, sier han.

Brun er opptatt av at samfunnet trenger innbyggere som kan og vil gå inn i ulike yrker, og at man derfor bør dyrke forskjellige typer barnehager, skoler og jobber.

– Vi gikk inn i dette uten noen tanker om å tjene penger på det som en investering. Dette var ment som en «goodwill til bygda på Jevnaker». Vi har gjort det bra i entreprenørbransjen i 25 år, og da vi hadde muligheten nå, synes jeg det var riktig å bidra tilbake. Følelsen av å kunne bidra i slike utfordringer gir meg mer glede og stolthet enn å putte pengene inn i andre prosjekter.

– Det hyggelige er at vi med noen enkle grep, de ansattes innsats, og kommunens ekstra bevilgning har klart å «snu skuta» i Nordby. Jeg tror samfunnet trenger både private og kommunale tilbud, fortsetter Bruun.

Tradisjoner og samtid

Nordby gårdsbarnehage har i underkant av 50 barn, fordelt på tre avdelinger. Om filosofien det jobbes etter, forteller Nefjen:

– Vi søker å ha en gjennomsyret pedagogikk, der vi ser barna som ressurser på lik linje med oss. De får delta i alt vi holder på med på gården. Vi søker å overgi tradisjoner, kultur og tanker om gårdsliv – og hva det er ut over daglig drift. Skape forståelse for at vi kan være selvforsynte, være de viktigste ressursene i eget liv. Og når vi samles rundt bålet, så kan vi lage mat og tørke tøy og varme oss. Men vi gjør det også for å være sammen og snakke sammen.

På en gård, hvor et tilknyttet andelslag gir tilgang til grønnsaker, blir det en ekstra ramme rundt maten. Nefjen beskriver en barnehage med forankring i varige tradisjoner.

– Men vi er også en vanlig barnehage med duplokasser, småbiler, dukker og innetid. Vi forsøker å binde sammen dagens samfunn med historien.

Kontrast til nyhetsbildet

I innlegget gjør hun et poeng av at også barna bidrar til framtidstroen til de ansatte.

– Like mye som at vi er her som omsorgspersoner for barna, forstår vi dem som mennesker med masse glede, humor og liv. Vi blir ordentlig venner. For meg er det en kontrast til mye av det som foregår ellers i samfunnet. De gir meg mye framtidstro, på at det kommer en generasjon som har noe helt annet fore enn de som leder an i verden akkurat nå, fortsetter Nefjen.

Selv har hun nå et halvt år igjen av barnehagelærerutdanningen, og ser fram til å få det formelle på plass. De siste årene har hun bidratt med en rekke kronikker og debattinnlegg også hos Barnehage.no. For tiden signerer hun med konstituert barnehagelærer, student, eier og engasjert ansatt.

– Engasjementet er indremotivert. Jeg ønsker å være en ekte og ærlig, men også positiv stemme som beskriver barnehagenes situasjon. Og så fortviler det meg at vi ikke blir sett av samfunnet. Vi strever med forståelse av viktigheten av en god barndom. Jeg har lyst til å bidra til at folk skal får øynene opp for hvor bra barnehage er, og få politikere lenger opp i systemet til å forstå at vi er arkitekter for barnas framtid, og sørge for skikkelig lønn og anerkjennelse til oss som jobber her, sier Nefjen.