– Den pedagogiske lederen er som en spillende trener

I forrige uke gikk Espiras årlige forskningskonferanse av stabelen på Litteraturhuset i Oslo. Denne gangen var søkelyset rettet mot den viktige og komplekse barnehagelærerrollen.

Blant foredragsholderne var Karin Hognestad og Marit Bøe. Begge er professorer ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, og var invitert til konferansen for å dele funn fra egen forskning på den pedagogiske lederrollen og de litt «usynlige» lederhandlingene som utføres i barnehagehverdagen.

– Det som er spesielt med å drive ledelse på dette nivået, er at den pedagogiske lederen er som en spillende trener. Man er en del av personalgruppa, samtidig som man skal drive ledelse av sine medarbeidere. Det kan være en krevende øvelse, sier Hognestad.

«Det går jo veldig i ett»

Hognestad og Bøe har forsket på den pedagogiske lederrollen helt siden 2012.

– Vi begynte med å skygge erfarne pedagogiske ledere. Vi «fulgte etter» dem, filmet dem og intervjuet dem for å finne ut hva de tenkte når de tok ulike beslutninger. Når vi gjorde dette så vi at det var mye ledelse i alle disse mikroprosessene i hverdagen. Altså i det pedagogiske ledere gjør, men som det kanskje ikke snakkes så mye om, sier førstnevnte.

Én av informantene uttalte følgende:

Det er veldig interessant å sitte og tenke over hvor mange ganger vi gjør lederhandlingene på en hel dag, for det går jo veldig i ett. Du tenker jo at i dag har jeg gjort sånn, men det er mye mer enn man tenker over i det daglige. Enten hvor mange ganger jeg kontakter noen i løpet av en dag, eller gir en beskjed eller spør styrer om noe, det er ekstremt mye mer enn det vi egentlig tenker.

De to forskerne kaller dette for pedagogisk medarbeiderledelse, for å understreke ansvaret disse lederne har for at det pedagogiske arbeidet oppfyller barnehagens samfunnsmandat.

– Får hverdagen til å gå rundt

Det er ledelsen som skjer ute på avdelingene Hognestad og Bøe har vært særlig opptatt av i sitt forskningsarbeid.

I forbindelse med en annen studie sendte de ut et spørreskjema til alle landets barnehager. Her fikk pedagogiske ledere følgende spørsmål: «Hvor ofte står du i en situasjon i ledelse av medarbeidere der du tenker: Hva er best å gjøre nå?».

– Det var veldig få som svarte «aldri» her. Det er altså en veldig kjent situasjon at man må vurdere hva man skal gjøre der-og-da i det daglige arbeidet, sier Hognestad.

Pedagogisk medarbeiderledelse skjer gjennom hele dagen, påpeker hun:

• I samtaler og samhandling
• I prioriteringer og valg
• I det uformelle – ikke bare i møter
• I møte med det uforutsette

– Det er dette som får hverdagen til å gå rundt. Og som får ut kvaliteten i hver eneste situasjon, sier Hognestad.

– Dette skjer i samhandling med medarbeiderne og gjennom prioriteringer – som er en viktig lederoppgave – i dette uformelle, uforutsigbare og komplekse barnehagearbeidet.

Hun peker på at disse lederoppgaver ikke er planlagt eller avgrenset i tid, og derfor blir en del av de praktiske og pedagogiske arbeidsoppgavene i det daglige.

Hva gjør de pedagogiske lederne?

Under konferansen trakk forskerne frem syv overordnede kategorier av lederhandlinger som pedagogiske ledere utfører:

– Dette handler om å håndtere forespørsler. Det handler om ulike typer informasjonshandlinger, som er en sentral del av det å være pedagogisk leder. Det handler om å ta strategiske beslutninger, kanskje uten så mye dialog noen ganger, for av og til må man bare skjære igjennom og si at «sånn skal vi ha det», sier Hognestad.

Omsorg- og hensynshandlinger er også en viktig del av å være leder på dette førstelinjenivået, påpeker hun.

– Fra forskning vet vi at denne «kakebiten» bare blir større og større jo nærmere du kommer den operative kjernen.

Uformelle møter

En annen viktig oppgave for en pedagogisk leder er ressursfordeling:

– Selv om du har lagt en plan så skjer det ofte uforutsatte ting i barnehagen. Det kan være noe med barnas dagsform, foreldre, sykdom, møter som skal gjennomføres, og da må planene finjusteres. Man må også passe på at det er de riktige folkene som er til stede for de riktige barna på de riktige stedene, sier forskeren.

Også «ledelse av kunnskapsutvikling» har en sentral plass i barnehagehverdagen, påpeker Hognestad.

– Denne kategorien viser ikke til planlegging av prosjekter eller vurderinger inne på møterommet, men til den faglige samtalen som foregår i hverdagen. Også til de korte, uformelle møtene der man må ta nye avgjørelser og gjøre endringer, som skjer samtidig som man er sammen med barna. Altså at de ansatte er involvert i ulike aktiviteter mens de har en diskusjon om «hva gjør vi nå?» eller «hva er neste steg?».

Mye informasjon

Da forskerne spurte pedagogiske ledere over hele landet om hvor ofte de utfører ulike typer lederhandlinger, fikk de følgende svar:

– Vi ser at det er mye informasjon som de pedagogiske lederne skal håndtere – til og fra. De er «navet» på avdelingen. Det er også mye forespørsler, både fra de nærmeste medarbeiderne, fra pedagoger på andre avdelinger, fra foreldre og styrer. Kategorien «omsorg og hensyn» utgjør 12 prosent, altså en ganske stor bit av kaka, sier Hognestad.

Under foredraget pekte Marit Bøe på at de ulike lederhandlingene ofte glir inn i hverandre:

– Disse handlingene har ikke egne tidslommer. For det er jo ikke sånn at lederhandlinger knyttet til omsorg og hensyn skjer klokken 14 og informasjonshandlinger skjer klokken 15.

– Det er mange av disse lederhandlingene som utspiller seg i én og samme situasjon. De trer frem i samspill med medarbeiderne og som en slags respons på det som skjer hver dag, hele dagen, sier hun.

Tre roller

Forskerne har identifisert tre «arbeidsroller» som de mener kan beskrive hva pedagogiske ledere gjør:

Rollen som inkluderende leder, rollen som faglig veiviser og rollen som ansvarsfull leder.

– Når vi ser på lederhandlingene samlet, og på hvordan de flettes sammen, så ser vi også at dette kan utlede en slags rolleforståelse. «Arbeidsrolle» henviser nettopp til de lederhandlingene og til den praksisen som skjer, sier Bøe.

Inkluderende leder viser til at den pedagogiske lederen trer frem i praksisfellesskapet, hvor man samtidig er et likeverdig medlem:

– Man gjør mange av de samme oppgavene knyttet til arbeid med barn, men det er noe mer, påpeker Bøe.

– Rollen som inkluderende leder kan forstås som en sammenblanding av lederautoritet, påvirkning og innflytelse, og en samhandlende og samarbeidende ledelsesform. I slike samhandlende praksiser blir den pedagogiske lederens betydning lett usynlig, selv om det nettopp er lederens aktive tilstedeværelse som gjør at samhandlingen fungerer. Gjennom omsorgs- og hensynshandlinger – som småprat, humor og støtte i hverdagen – bygger den pedagogiske lederen relasjoner til medarbeiderne og etablerer den interne legitimiteten som gjør det mulig å kombinere samhandlende ledelse med tydelig lederansvar, utdyper hun.

Faglig veiviser henviser til at den pedagogiske lederen går litt foran med sin faglige kunnskap, og gir retning:

– Dette er ikke bare tekniske lederhandlinger som handler om å få dagen til å gå rundt, det ligger masse bak beslutningene og valgene som tas når man gjør disse handlingene. Når vi har snakket med pedagogiske ledere, så begrunner de mye av lederhandlingene sine med profesjonskunnskapen de har, og det de kan spesielt om menneskemøter, sier Bøe.

Rollen som ansvarsfull leder handler blant annet om at den pedagogiske lederen hele tiden gjør observasjoner i det daglige:

– Man har overblikket og følger med på hva som skjer på avdelingen. Samtidig som det også omfatter alle disse små justeringene, hensynene og de pedagogiske spenningsfeltene som dukker opp – «skal man ta hensyn til enkeltbarnet eller barnegruppa nå?» – som også påvirker medarbeiderledelsen, sier Bøe.

– Dette er en slags dobbeltrolle, hvor pedagogisk ledelse i arbeid med barn og pedagogisk medarbeiderledelse henger veldig tett sammen. Det går liksom ikke an å skille dem fra hverandre fordi det skjer på avdelingen, mens barn er til stede.

Videreutvikle

I praksis flettes de nevnte rollene sammen, og danner hybride roller, påpeker forskerne.

– Det er vanskelig å putte lederhandlingene inn i én kategori ettersom omsorgshandlinger kan skje samtidig som informasjonshandlinger, og så videre, sier Bøe.

Hun og Hognestad mener det likevel er viktig å prøve å sette ord på ledelsesarbeidet som foregår ute på avdelingene:

– Når vi får et språk for denne medarbeiderledelsen, kan vi også utvikle den. Da handler det ikke nødvendigvis om å gjøre mer, men heller om å se på det vi gjør og videreutvikle det ledelsesarbeidet som allerede skjer i det daglige arbeidet.

Skygging som utviklingsverktøy

De to forskerne har utviklet en egen «skyggemetodikk for kompetanseutvikling av pedagogisk medarbeiderledelse».

– Vi tenker at dette kan være et utviklingsverktøy for å gjøre medarbeiderledelse synlig, reflektert og læringsorientert i fellesskap, sier Bøe.

Metoden er prøvd ut og evaluert, forteller hun.

– Det starter typisk med et praksisfellesskap, hvor for eksempel et pedagogisk lederteam blir enige om å rette oppmerksomhet mot seg selv og utvikle seg som ledere. De utarbeider en problemstilling og velger et fokusområde, og så skygger de pedagogiske lederne hverandre.

Den som skygger får i oppdrag å notere ned ting man synes er interessant – og så gjennomføres det en «skyggesamtale» med den som ble skygget i etterkant.

– Til slutt møtes alle de pedagogiske lederne i teamet for å dele erfaringer, snakke om hva som er god ledelse, og bli enige om hva man ønsker å fokusere på videre: Hva kan vi bli bedre på, og hvordan kan vi bli tryggere i den pedagogiske lederrollen? sier Bøe.

– Hva kan bli synlig gjennom skygging?

– Når medarbeiderledelsen fungerer godt, fremstår den som en naturlig del av praksis og forblir derfor ofte utematisert. Ved å sette ord på lederhandlingene og arbeidsrollene og de faglige vurderingene som ligger bak, anerkjenner vi medarbeiderledelse som et profesjonelt ansvar og en kjerneoppgave for den som har lederansvaret på avdelingen. Det tydeliggjør også rollefordelingen, slik at øvrige barnehagelærere og medarbeidere slipper lederansvaret og i større grad kan fordype seg i det pedagogiske arbeidet med barna.

– Realistisk forståelse

I 2024 ga Hognestad og Bøe ut boka «Pedagogisk medarbeiderledelse i barnehagen - et praksisperspektiv».

– Hvorfor er det viktig å få disse lederhandlingene mer frem i lyset?

– Det er viktig fordi det er i disse hverdagslige mikrohandlingene at kvalitet faktisk skapes. Pedagogiske ledere står i en operativ hverdag der ledelse utspiller seg i samtaler, samhandling og faglige skjønnsvurderinger tett på barna og medarbeiderne. Når vi retter oppmerksomheten mot hva ledere faktisk gjør, får vi en mer realistisk forståelse av hvordan pedagogisk kvalitet utvikles i praksis, som en relasjonell ledelsesutøvelse påvirket av det som til enhver tid skjer på avdelingen, sier Bøe.