Mener regjeringen har en veldig dårlig sak
– Jeg synes regjeringens håndtering av forliket og pensjon for private barnehager har vært pill råtten, og jeg reagerer veldig sterkt på at de fullstendig ser bort fra det vi er blitt enige om, nærmest før blekket er tørt, sier stortingsrepresentant Joel Ystebø (KrF).
Publisert
Sist oppdatert
Han sikter til barnehageforliket som muliggjorde endringer i barnehageloven for om lag et år siden. Og forskriftsarbeidet, som Kunnskapsdepartementet sier følger opp enigheten, noe Ystebø og flere med ham er sterkt uenig i.
– Jeg er rystet, og jeg synes de har en veldig dårlig sak i måten de begrunner rammene de har satt for utmåling av tilskudd for å dekke pensjonskostnader i de private barnehagene, sier Ystebø.
– Går ut over alle
At organisasjoner, både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden, har reagert med skuffelse på regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB), er veldig forståelig, synes KrFs representant i utdannings og forskningskomiteen på Stortinget.
Mange hadde, begrunnet med signaler tidligere gitt av kunnskapsministeren, ventet regjeringen ville komme de private barnehagene i møte i RNB.
– Reaksjonene vitner om at dette rammer sektoren hardt, og at dette kommer både barnehagestyrere, ansatte, barn og foreldre til å merke. Det går ut over dem alle, og det er det som er så fortvilende. Her gjør ikke regjeringen bare noe ideologisk og prinsipielt, men noe som får praktiske konsekvenser. Jeg har hatt mange samtaler med fortvilte barnehagestyrere, både som lokalpolitiker og stortingspolitiker, som kjenner på stor usikkerhet. Nå stikker regjeringen fingeren i øyet ytterligere, og gjør allerede små marginer enda mindre.
Ystebø sier videre at han er enda mer rystet over at Arbeiderpartiet, som har pleid å være en pålitelig samarbeidspartner om forlik, etter hans syn ikke har valgt å være det nå.
– De har vært seriøse, og et styringsparti. Selv om det er mye vi er uenige om, så har de fulgt opp både det første barnehageforliket og friskoleforliket, for eksempel. Nå er de først til å bryte, og det synes jeg er oppsiktsvekkende.
– Til å grine av
Nylig varslet Solstrålen barnehage i Grimstad at de legger ned etter 32 års drift, fordi tilskuddet ikke strekker til. Til tross for at barnehagen har flere søkere enn plasser.
Ystebø frykter at samme skjebne vil ramme flere.
– Det er til å grine av når det får sånne følger. Dette er det vi dessverre ser, og det vi kanskje kommer til å se mer av. Når regjeringen skrur skruen til, så blir det alvor, sier han.
– Jeg er ikke konspiratorisk av meg, men det som gjør meg direkte sint er at jeg mistenker at regjeringen ønsker færre private barnehager. Når private rammes, gir det mulighet til å styrke kommunale tilbud. Så vil Ap neppe si seg enig, men det er i hvert fall en sånn politikk man fører, som gjør livet konsekvent vanskeligere for de private barnehagene.
At den nye finansieringsforskriften endrer statsforvalterens rolle som klageinstans, er også del av bildet Ystebø ser:
– Det gjør private barnehager mer rettsløse i disse rundene som skal beregne tilskudd. I praksis har denne klageadgangen har vært vel så mye en dialogadgang. I veldig mange tilfeller gjøres det feil, og det summerer seg til hundretalls millioner kroner totalt. Da er det viktig for de private barnehagene å kunne ha den dialogen med kommunen, sier Ystebø.
Han tror også muligheten til å klage, i mange tilfeller er en forutsetning for dialogen.
Forsvarer regjeringen
– La det vært klart: Norge trenger private barnehager. Halvparten av ungene våre går i private barnehager, hvor de ansatte gjør en kjempejobb. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen hele veien vært opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Dette vet KrF veldig godt, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Sindre Lysø (Ap).
– Fra 1. januar innførte regjeringen en ny ordning der private barnehager kan søke om ekstra pensjonstilskudd. Som et resultat, får langt flere barnehager enn tidligere ekstra pensjonstilskudd med den nye søknadsordningen, og mange private barnehager får mer i pensjonstilskudd i 2026 enn i 2025, fortsetter Lysø.
Regjeringens nye ordning vurderes likevel ikke som god nok, både av organisasjoner i sektoren, og av Arbeiderpartiets forlikspartnere (H, Sp, V og KrF) samt Frp og MDG, som i stortingsvedtak har bedt regjeringen endre den.
Ystebø peker på det prinsipielle i at barn skal få det samme i private barnehager som barn i offentlige barnehager.
– Jeg som far med barn i en privat barnehage betaler like mye skatt som foreldre i offentlige barnehager gjør. Når urettferdigheten ikke bare rammer på styrernivå, men også foreldre og barn, er det grunn til å være forarget, mener han.
Budsjettforhandlingene
– Hva kan Stortinget gjøre da, når flertallet opplever at regjeringen ikke innfrir vedtak? Er det kun Senterpartiet som er i posisjon til å gjøre noe?
– Senterpartiet er selvsagt vesentlig, for de har pekt på dette styret, og er i en vippeposisjon. Så jeg håper de ser alvoret. Og så må vi sette oss sammen og gjøre det vi kan, for å begrense skadene fra regjeringen. Både på pensjon og det som går på klageadgangen, svarer Ystebø.
Når det gjelder pensjonstilskuddet, medgir han at han mener mye nå hviler på forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, mellom Ap, Sp, MDG, SV og Rødt.
– Der må Sp vise om de mener alvor. Jeg kan skjønne at de synes det er grovt urettferdig, for Ap har inngått dette forliket også, og må stå ansvarlig.
– Hva kan KrF gjøre?
– Vi kan gjerne ta del i flertall som anmoder regjeringen. Vi er åpne for å bidra der vi kan. Men det virker vanskelig når det kommer til pensjon, all den tid det er nokså store budsjettkonsekvenser det er snakk om. Dette må venstresiden løse i forhandlingene.
– Forstår godt responsen
Anklagen om brudd på barnehageforliket er ikke ny. Da stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) konfronterte kunnskapsministeren med løftebrudd overfor private barnehager i februar, svarte statsråd Kari Nessa Nordtun (Ap):
– Dette er ikke et løftebrudd. Den påstanden får stå for Mathilde Tybring-Gjeddes regning.
Samtidig sa hun «endringer i ordningen er et budsjettspørsmål, og vi kommer tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett om noen måneder».
Om reaksjonene etter at regjeringens forslag til RNB ble lagt fram uten at det var prioritert penger til å bedre ordningen, ga kunnskapsministeren sist uke følgende kommentar til barnehage.no:
– Jeg forstår godt responsen. Og det har vært viktig for oss når vi ikke har midler til å prioritere dette, å i hvert fall vise frem og synliggjøre ulike alternativer som man kan legge til grunn i arbeidet som Stortinget nå er fullt i gang med – hvor det kommer til å bli flyttet midler og man kommer til å forhandle om prioriteringer.
