Skuffet etter redegjørelse

– Jeg er veldig skuffet over at kunnskapsministeren ikke viser vilje til å snu når regjeringen og Arbeiderpartiet har begått et løftebrudd overfor private barnehager – og brutt et forlik.

Det sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde, etter at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun tirsdag redegjorde om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren.

– En klar forbedring

Redegjørelsen kom etter at fire partier i brevs form hadde bedt om den, og uttrykt at det var nødvendig å få avklart hvordan kunnskapsministeren forholder seg til inngåtte forlik og vedtak i Stortinget, i lys av forskriften regjeringen har fastsatt om ny søknadsordning for pensjon til private barnehager.

– Dette er ikke et løftebrudd. Den påstanden får stå for Mathilde Tybring-Gjeddes regning. Regjeringen er godt i gang med å gjennomføre barnehageforliket. Vi har blant annet lagt frem en ny barnehagelov, fått på plass en ny og forbedret søknadsordning for dekning av pensjon for ansatte i private barnehager. Det er viktig for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager, sier Kari Nessa Nordtun til barnehage.no.

Under selve redegjørelsen sa hun:

– Regjeringen har innført en søknadsordning som er en klar forbedring av dagens ordning. I tråd med ambisjonene i barnehageforliket. Den tidligere ordningen hadde en datobegrensning som innebar at svært få barnehager var omfattet av ordningen. Den nye ordningen har ikke slike begrensninger.

– Det betyr at det er langt flere barnehager enn tidligere som kan søke om og motta ekstra pensjonstilskudd. Dette gjelder blant annet barnehagene som er medlemmer av PBL, som utgjør om lag 60 prosent av sektoren.

– Vanskelig å anslå

– I år anslås det at rundt 90 prosent av alle barnehager vil få dekket minst 80 prosent av pensjonsutgiftene sine. Om lag 60 prosent av barnehagene vil få dekket alle sine pensjonsutgifter. På lengre sikt vil denne andelen øke til om lag 80 prosent, sa kunnskapsministeren fra Stortingets talerstol torsdag.

Hun påpekte at regjeringen har jobbet innenfor rammer fastsatt av Stortinget, med forskriftsregulering av pensjon. Den nye søknadsordningen balanserer hensynene, ifølge Nordtun.

Samtidig adresserte hun stortingsvedtaket som Senterpartiet, Høyre, Venstre og KrF sikret flertall for sammen med Fremskrittspartiet i oktober: At pensjonskostnader for private barnehager skal dekkes opp til tilsvarende kommunale kostnader.

– Kostnaden for en slik ordning er svært vanskelig å anslå. Fordi det er usikkert i hvor stor grad barnehagene vil ha muligheten til å tilpasse seg et kommunalt tak. Men dersom alle barnehagene skulle tilpasse seg kommunens kostnader, vil vedtaket fra trontaledebatten ha en kostnad på opp mot 2 til 3 milliarder kroner i året, sa statsråden.

Reagerer på tallbruk

Private Barnehagers Landsforbund har kommentert omkring disse tallene i en artikkel på arbeidsgiver- og interesseorganisasjonens nettsider.

Her kommer det fram at PBL ikke vet hva som er grunnlaget for regnestykkene kunnskapsministeren presenterte torsdag.

Men i svar på to skriftlige spørsmål til Stortinget de siste dagene, har statsråden vist til BASIL-rapporteringer fra 2024 for å sannsynliggjøre at private barnehager i all hovedsak får dekket sine faktiske utgifter til pensjon. Dette reagerer PBL på.

– For det første avviker BASIL-tallene fra de fakturaene barnehagene faktisk betaler, altså det som er barnehagenes reelle kostnader til pensjon. For det andre inneholder ikke gamle BASIL-tall kostnader til ny og livsvarig AFP fra 2026, en ordning som PBL og fagforeningene ble enige om etter at Stortinget var tydelige på at disse kostnadene ville bli dekket. Dermed er tallene fra statsråden helt uegnet til å vurdere hvorvidt barnehagenes økte kostnader fra 2026 blir dekket, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

– Alvorlig brudd

Det var 3. juni i fjor at en avtale mellom Ap, Sp, Høyre, Venstre KrF og Pasientfokus ga flertall for endringer i barnehageloven. Etter at Kunnskapsdepartementet la fram høringsforslag til ny finansieringsforskrift 25. juni, var reaksjonene særlig sterke på begrensningene i søknadsordningen. Begrensninger som nå er innført.

– Kunnskapsministeren snakket jo veldig positivt om viktigheten av forlik for å skape forutsigbarhet og trygghet. Nettopp derfor er det alvorlig at Arbeiderpartiet ved første anledning de hadde brøt forliket, og ikke dekker pensjonskostnadene til private barnehager fullt ut, sier stortingsrepresentant Mathilde-Tybring Gjedde.

– Jeg synes det er særlig vondt for mange private barnehager at de har opplevd et løftebrudd når de trodde de skulle få trygghet rundt egen økonomi.

– Rundt 40 prosent av private barnehager går med underskudd, og jeg får tilbakemeldinger fra mange som opplever at det er utrygghet rundt egen økonomi og en redsel for at man må legge ned eller kutte i ansattes pensjonsvilkår. Det virker det ikke som kunnskapsministeren har tatt innover seg. Dette kommer vi til å følge opp fra Stortinget sin side, allerede i debatten neste torsdag, varsler Tybring-Gjedde.

Glad for anledningen

Kommende torsdag skal Stortinget debattere over kunnskapsministerens redegjørelse, som før den dreide inn på arbeidet med styring og finansiering, tok for seg mange tema.

Nordtun gir uttrykk for at hun er glad for anledningen.

– Jeg synes det er veldig flott å få holde denne redegjørelsen om barnehage for Stortinget. Det skjer altfor sjelden. Det er mer vanlig med sikkerhetspolitiske- eller handelspolitiske redegjørelser, sier hun til barnehage.no.

– Det var veldig bra at vi fikk orientert Stortinget på en god måte om det som skjer i barnehagesektoren – både det som går godt i sektoren og det som går mindre godt.

– Det er gledelig å se at 9 av 10 ansatte trives godt i jobben sin, det er utrolig viktig. Samtidig erkjenner vi også at vi har utfordringer vi må ta tak i. Vi er et stykke på vei. Vi har økt bevilgningene til bemanning og etter- og videreutdanning. Antall plasser på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er utvidet fra 100 til 490 plasser i løpet av vår regjeringsperiode. Men vi er på ingen måter ferdig, og utfordringene må vi klare å løse sammen, sier kunnskapsministeren.

– Svekker tilliten

Tybring-Gjedde gjør det klart at hun ikke er ferdig med søknadsordningen.

– Når kunnskapsministeren ikke følger opp flertallsvedtak så er det svært alvorlig. Det svekker tilliten til Arbeiderpartiet som forlikspartner, men også til Kari Nessa Nordtun som kunnskapsminister. Men det er i Stortingets flertall at makten i Norge ligger. Det må vi være tydelige på overfor statsråden og regjeringen neste torsdag. Da blir det også anledning til å fremme forslag. Og så får vi ta det derfra.

– Jeg har i stor grad svart ut Stortingets anmodningsvedtak. Og så er det til syvende og sist et budsjettspørsmål, det som Høyre signaliserer og som de, sammen med FrP, la inn i sitt alternative statsbudsjett, men det gjorde ikke de andre partiene, sier Kari Nessa Nordtun.

Det viktigste er at søknadsordningen er bedre enn den var i fjor, og at pensjonstilskuddene etter søknad samlet sett vil øke sammenlignet med i 2025, understreker hun.

– Bedre og smartere måte

– Jeg må minne om hva Stortinget har vedtatt: Å gi et mer treffsikkert pensjonstilskudd enn i dag, men med et rimelig tak. I dag får alle barnehager det samme pensjonstilskuddet, uavhengig av hvor store utgifter barnehagen har. Noen får altfor mye og noen altfor lite. De nye reglene vil sørge for at kommunene kan differensiere pensjonstilskuddet ut fra barnehagens egne kostnader og pensjonsvilkår. Det er en bedre og smartere måte å bruke offentlige ressurser på, sier Nordtun.

Og sikter da formodentlig til vedtaket Stortinget gjorde i juni.

– Ordningen vi nå har fått på plass sikrer at langt flere barnehager enn i dag kan få ekstra pensjonstilskudd og at private barnehager samlet sett får mer i pensjonstilskudd i 2026 enn i 2025. Det er spesielt viktig for PBL-barnehagene, som ikke har vært omfattet av den gamle søknadsordningen. Vi vil ha tett dialog med barnehagesektoren om hvordan ordningen kan tilpasses og forbedres. Endringer i ordningen er et budsjettspørsmål, og vi kommer tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett om noen måneder, fortsetter Nordtun.

– Visste det ville koste

PBL er ikke tilfreds med svarene kunnskapsministeren ga om søknadsordningen torsdag.

– Stortinget har ikke bestilt en ordning som er bedre enn i fjor og som samlet sett gir høyere utbetalinger enn i 2025. De har bestilt en ordning som sikrer dekning av reelle pensjonskostnader, inkludert nye kostnader til AFP som barnehagene har tatt på seg fra 2026. Det er også det som vil gi nødvendig likebehandling av private og kommunale barnehager, og tusener av ansatte i private barnehager. Det er kritikkverdig at regjeringen ennå ikke har fått dette på plass og vi forventer at de øvrige partiene bak barnehageforliket nå vil bidra til å sikre Stortingets vilje i denne saken, kommenterer Jørn-Tommy Schjelderup.

Til det statsråden sier om de andre partienes alternative budsjett, sier Schjelderup:

– Arbeiderpartiet var selv en del av et forlik der det var enighet om en søknadsordning som de visste ville koste penger. Dette var til og med noe de selv trakk frem som en av de store seirene etter at barnehageforliket var et faktum. At Ap-regjeringen først unnlater å bevilge penger til det stortingsflertallet hadde avtalt, og senere peker på andre partier fordi søknadsordningen ikke er finansiert, er påfallende og ikke spesielt tillitsvekkende. Det får en til å lure på om Ap ble en del av barnehageforliket mot sin vilje, og nå bare håper at de andre partiene skal miste interessen for saken.