Marte fikk eksperthjelp: – Det har hjulpet meg å få innsikt i egen helse

– Det har bidratt til at jeg har tatt litt grep rundt eget liv og egen helse. Tatt tak i ting som kanskje har ulmet litt, forklarer 29-åringen.

I litt over tre år har hun arbeidet som assistent i Læringsverkstedet Steinrøysa andelsbarnehage i Nittedal. En tid som dessverre har vært preget av mye sykefravær.

«Forkjølelsene satte seg fast og kroppen verket. Dørstokkmila til jobb ble uoverkommelig. Så skjedde en livsendring», skriver VG, som først omtalte saken.

Bred tilnærming

I oktober begynte hun samarbeidet med en helseveileder som har fulgt henne tett over en periode på 16 uker.

– Det har hjulpet meg å få innsikt i egen helse. Nokså tidlig fikk jeg et refleksjonsskjema med spørsmål om hvordan man har det – på jobb, i privatlivet, helsemessig. Og så har det vært fint å ha noen å prate med om disse temaene. Nesten som å snakke med en psykolog en halvtime eller time én gang i uka.

Det meste har foregått digitalt, men de har også hatt to fysiske møter.

– Vi brukte to-tre uker på å bli kjent før vi satte i gang arbeidet, forklarer Sanden.

– Hva gjorde dere?

– Det var mye sykmelding før dette ble satt i gang. Vi så bredere på hva som kan påvirke. Er det bare fysisk at man jobber i barnehage med det betyr for immunforsvaret? Eller kan det være noe psykisk? I stedet for å bare gå til legen og ta blodprøver, gravde veilederen heller litt. Er det andre ting som påvirker? Hvordan er stressnivået i kroppen? Har du noen utfordringer? Det førte blant annet til at jeg tok tak i det at jeg har smerter i kroppen. Jeg er fortsatt under utredning, men nærmer meg et svar. Og så er det spørsmål om dette er yrket for meg, forklarer Sanden.

Nøytral ekspert

Nå har hun blitt oppmerksom at hypermobile ledd kan være en faktor som spiller inn. Hun forteller også at hun har oppsøkt fysioterapeut og begynt med trening som skal styrke leddene som følge av samarbeidet med helseveilederen. Blant annet.

– Abel har fått meg til å tenke nytt og fått meg til å se andre veier enn tidligere. Jeg anbefaler flere som står i jobb, og som har langvarige utfordringer å prøve et slikt tiltak, sier Sanden.

Også for styrer Tone Seljenes Holme i Steinrøysa andelsbarnehage har erfaringen vært god.

– Ekspertbistand er en kjempestor ressurs for meg som styrer. Helseveilederne har bedre tid, og en annen kompetanse til å se hele mennesket. Det har vært en god avlastning for meg, og det er bedre at de som tredjepart stiller de vanskelige spørsmålene enn at jeg gjør det.

Ekspertbistand er en ordning Nav kan gi tilskudd til, og som ifølge beskrivelsen «skal hjelpe en ansatt og en arbeidsgiver med å løse et problem som fører til sykefravær. Det betyr at virksomheten får hjelp fra en nøytral ekspert som har kompetanse på sykefravær og arbeidsmiljø. Eksperten prøver å avdekke mulige årsaker til sykefraværet, og foreslår tiltak som gjør at den ansatte kanskje unngår å bli syk igjen. Målet er at den ansatte skal komme tilbake til jobb, eller finne annet arbeid hos samme eller en annen arbeidsgiver.»

Hele mennesket

– Marte er ung. Hvis hun sliter nå er det greit at flere kobles på. Vi har et godt arbeidsforhold. Jeg er fornøyd med at hun er fornøyd. Og så betyr ikke dette at hun plutselig blir frisk og helt tilbake igjen. Men det handler om å gjøre noe, sier Holme.

Læringsverkstedet Steinrøysa andelsbarnehage er en mellomstor bedrift med 14 ansatte og tre avdelinger. Som arbeidsplass kan de tilrettelegge, men ikke for alle ulike behov, uten at det går ut over driften, forklarer hun.

– I debatten om sykefravær blir det for ofte et spørsmål om hvem som har skyld. Det er viktig at man tenker flere ting. Hva gjør vi konkret? Og så kan det ta tid når folk venter på behandling i offentlig helsevesen. Da er det fint at man kan få bistand mens man venter. Vi er komplekse vi mennesker og det er ikke noen enkel løsning på dette arbeidet, understreker Holme.

Det er første gang Holme benytter seg av dette konkrete tiltaket. Ulike problemstillinger kan kreve ulik tilnærming. Hun forteller også at hun bruker og får god støtte fra bedriftshelsetjenesten, og fra Nav for øvrig.

– Men de har fortsatt ikke anledning til å være like tett på. 16 uker med møter, ukentlig med arbeidstaker og et par tre med meg, det har ingen andre tid til. Og det har vært viktig i denne saken. Og så er det viktig at det er fokus på hele mennesket, ikke bare arbeid, sier styreren.

Livsstil, følelser, relasjoner

Ole Petter Hjelle, legen som leder ABEL-instituttet, forteller til VG at helseveilederne de utdanner minimum må ha en bachelorgrad innen helsefag for å kunne få opptak, og at de får kjernekompetanse i å følge opp enkeltindivider for å styrke deres fysiske og mentale helse.

De ansatte får hjelp med ulike livsstilstiltak, fra søvn, kosthold og trening til følelsesmessige og sosiale relasjoner.

– Helseveilederne jobber tett med ansatte som enten er sykmeldte eller står i fare for å bli det. Målet er å styrke helsen slik at de unngår sykefravær eller kommer raskere tilbake i jobb, forklarer Hjelle til VG.

Tone Rollve er HR-leder hos Læringsverkstedet, som med 6000 ansatte er landets største barnehagekjede. Hun forteller at helseveilederne først ble prøvd ut hos dem gjennom en pilot tilbake i 2023.

Utvelgelsen ble gjort basert på fraværshistorikk, og 150 ansatte deltok i piloten.

– I den gruppa så vi 45% reduksjon etter tre måneder og 80 prosent reduksjon i fravær etter seks måneder.

Ser effekt av arbeidet

Piloten er nå avsluttet, og i senere tid er dette gjennomført som ekspertbistand-tiltak.

– Nå har vi vært i gang med cirka 70 ansatte foreløpig, men vi har til enhver tid nye søknader. Vi samarbeider med ABEL om dette nå, og ser at det også har god effekt for reduksjon i sykefravær. Selvfølgelig sammen med veldig mange andre ting. Det handler om helhet, forklarer Rollve som poengterer at den formen for 1-1-oppfølging som er beskrevet i denne saken, er et av flere verktøy i verktøykassen Læringsverkstedet benytter i arbeidet for å redusere sykefraværet.

Hun trekker ellers fram tett samarbeid mellom leder, den ansatte og bedriftshelsetjenesten.

– God ledelse, tett på, og nært samarbeid i hverdagen er avgjørende for forebygging og et godt nærværsarbeid i barnehagen, understreker Rollve, før hun utdyper:

– Barnehage er en bransje som krever at vi har ekstra fokus på forebygging og tett-på-tidlig-ledelse. Vi har gode tiltak for å klare å fange opp så tidlig som mulig, og vi sier også at vi vil ha leder før lege. Det inngår i strategien at leder tilrettelegger for å forebygge langvarig sykefravær.

Som viktige faktorer trekker hun fram at man er opptatt av 24-timersmennesket, blir kjent med hver enkelt, og jobber systematisk.

Fokuserer på ledelse

HR-lederen ser at arbeidet gir resultater. Alt i alt viser tallene at en fjerdedel av barnehagene til Læringsverkstedet opplevde nedgang i sykefravær i 2025.

– Innenfor dette er det noen barnehager som har hatt helt opp til 70 prosent reduksjon. Vi er mange barnehager, og vi har variasjon og fremdeles mye å jobbe med. Men vi ser at vi er på god vei, noe tall for 1. kvartal 2026 også bekrefter, sier Rollve.

– Det viktigste for oss, er at mange av barnehagene våre som har tatt tak i og jobbet aktivt med dette har sett endring og bedring.

Blant dem Læringsverkstedet Bjørnsrud Skog, som landet på et sykefravær på 2,6 prosent i 2025 - og der de peker på trivsel og gode relasjoner som del av forklaringen.

– Mye av strategien for å redusere sykefravær hos Læringsverkstedet handler om ledelse?

– Godt nærværsarbeid og god ledelse er to sider av samme sak. Det er en nødvendig og viktig del av all barnehageledelse. Ikke noe man gjør når fraværet oppstår, men i hverdagen før fraværet oppstår, sier Rollve.

Dette er også en viktig del av det systematiske kvalitetsarbeidet i barnehagen, poengterer hun.

– Det gir veldig mange positive ringvirkninger. Både i form av et godt arbeidsmiljø, og at det blir et trygt og godt barnehagemiljø for barna.