Barnehagebibliotek ga økt leselyst

Høsten 2023 startet Espira opp «spirebibliotek» i 16 av sine barnehager. Disse skal gjøre det lett for barn og foreldre å låne med seg bøker hjem.

24 nye barnehager ble med i satsingen våren 2024, og i 2025 har ytterligere 22 Espira-barnehager etablert bibliotek på sine avdelinger.

– Til sammen har vi nå bibliotek i 62 av barnehagene våre, forteller fag- og kvalitetsdirektør Pia Paulsrud.

– Kreative løsninger

Når en barnehage ønsker å opprette sitt eget bibliotek får de en oppstartspakke med bøker til små og store barn, opplyser Paulsrud.

– De får cirka én bok per barn, både skjønnlitterære bøker og faktabøker, forteller hun.

Barnehagene utformer bibliotekene som de selv vil.

– Det er stor forskjell på hvordan de organiserer seg. Noen har mindre bibliotek i garderobene, noen større bibliotek i et fellesrom, mens andre har bøker i bokskap og kasser ute. Man bruker det man har tilgjengelig. For eksempel kan gamle kofferter eller baljer brukes til å oppbevare bøker i. Det er veldig mange kreative løsninger.

Hver barnehage har utnevnt minst én ansatt til biblioteksansvarlig, som har et ekstra ansvar for å holde orden i bøkene og gjøre det fristende for barn og foreldre å oppsøke biblioteket og ta med seg en bok hjem.

– I noen barnehager har man en utlånsordning hvor familiene noterer ned boka de låner og krysser av når den er levert tilbake. Andre steder låner man med seg bøker uten registrering. Begge ordninger ser ut til å fungere bra, sier Paulsrud.

Én av tre leser sjelden eller aldri for barna

Bakgrunnen for Espiras biblioteksatsing er en undersøkelse fra 2023 som viste at ett av tre barn i barnehagealder sjelden eller aldri blir lest for hjemme.

– At det leses mindre hjemme er noe barnehagene våre også har hatt inntrykk av. Derfor er det så viktig at det leses i barnehagen. Med denne satsingen har vi også lyst til å minne foreldrene på hvor viktig det er å lese for barna sine, sier Paulsrud.

Nylig inviterte Espira til frokostseminar om leseglede i Stavanger. Her delte hun og pedagogisk leder i Espira Tastarustå, Stine Haga Berentsen, erfaringer med spirebibliotekene.

– Hva sier barnehagene om ordningen?

– Mange forteller at det lånes mange bøker med hjem. De sier også at de opplever på barna at det gir økt leselyst. Det er mange flere barn som spør om å bli lest for i barnehagen enn før. Og mange barn nærmest tvinger foreldrene til å låne med seg en bok hjem og forlanger at den blir lest.

I en intern undersøkelse svarte hele 88 prosent av de biblioteksansvarlige og styrerne at de opplever at biblioteket har ført til økt leselyst.

– Det er et tegn på at det skjer noe når bøker er godt tilgjengelige, sier Paulsrud.

– Vi har også erfart at bibliotekene krever en del innsats av personalet, derfor er det viktig at barnehagene selv har lyst til å sette i gang dette arbeidet. Det krever noe å holde det ved like og mange har erfart at det dabber litt av hvis man ikke har oppmerksomhet på det over tid.

Bøker kan bli borte og ødelagt, påpeker Paulsrud.

– Barnehagene jobber godt med å skaffe nye bøker til bibliotekene sine. Noen arrangerer bokmarkeder hvor familiene tar med bøker hjemmefra som de ikke trenger lenger.

– Det jobbes for å skape oppmerksomhet rundt bøker og boklesing på mange forskjellige måter, legger hun til.

Felles referanser og erfaringer

Trude Hoel er professor ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger. Hun mener det må rettes større oppmerksomhet mot fordelene ved høytlesning – hjemme og i barnehagen.

– Alle barn må få ta del i leseaktiviteter, både fordi det å lese bøker er kjekt i seg selv og fordi felles leseopplevelser gir viktig input til lek og samtaler, sier Hoel.

Hun peker på at vi lever i en stadig mer fragmentert mediehverdag, der barn ser på ulike TV-programmer og YouTube-kanaler.

– Felles referanser og erfaringer er grunnleggende for felles lek, derfor spiller lesestunder i barnehagen en enda viktigere rolle nå som ikke alle barn ser på samme barne-TV, sier hun.

Fokus over tid

Tidligere denne måneden deltok Hoel på Espiras frokostseminar om leseglede. Her snakket hun blant annet om leselyststrategien Sammen om lesing som ble lansert våren 2024 og er ført i pennen av to departement: Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Målet med strategien er å øke leseferdighetene til barn og unge, samt skape økt leselyst og leseglede.

– Dette er ikke den første nasjonale lesesatsingen, påpeker Hoel som har jobbet med lesing i hele sitt yrkesaktive liv.

I 2003 kom strategien Gi rom for lesing! som skulle stimulere til lesing hos barn og unge og øke kompetansen i bruk av skolebibliotek.

– Strategien var et resultat av «PISA-sjokket» samme år. PISA-undersøkelsen viste at Norge lå under gjennomsnittet i OECD når det gjaldt 15-åringers leseferdigheter. Vi trodde vi var mye bedre på lesing enn det, forteller Hoel.

– Det ble jobbet iherdig med lesing de neste årene, noe som førte til merkbare endringer. Det gikk nærmest fra «så fælt» til «look to Norway» fordi vi fikk det så bra til. Dette er et eksempel på at felles innsats kan gi gode resultater, men også at en satsing på lesing ikke kan ha begrenset varighet, det er noe vi må ha fokus på hele tiden, sier Hoel.

20 år etter Pisa-sjokket fikk man nemlig en ny oppvekker. Da viste resultatene fra PIRLS-undersøkelsen at norske tiåringer leste betydelig dårligere enn i 2016, som var forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. I tillegg oppga norske elever lavest leseglede blant alle de 65 landene som deltok.

– I PIRLS-undersøkelsen spør man også foreldrene om hvor mye de leste med barnet sitt da barnet var i barnehagealder. Svarene tyder på at det har vært en nedgang i lesing hjemme, forteller Hoel.

Har forsket på barnehagers lesepraksiser

Det var Hoel og kolleger ved Universitetet i Stavanger som gjennomførte den nevnte spørreundersøkelsen blant barnefamilier i Norge om lesing i hjemmet (der én av tre oppga at de leser lite eller ingenting med barna sine).

– Vi har også undersøkt hvilke lesepraksiser som finnes i norske barnehager, og det viser seg at det er en ganske tilfeldig lesepraksis mange steder, forteller Hoel.

Både på små- og storbarnsavdeling blir lesing i liten grad planlagt, opplyser hun.

– Lesing skjer som oftest spontant, aller helst når barn spør som å bli lest for.

Barnehagelærerne forteller at barna ofte tar initiativ til å lese bøker. Samtidig viser undersøkelsen at barna ikke alltid får ja fra de ansatte.

– Det handler nok mye om prioriteringer, tid og andre arbeidsoppgaver. Forskningen vår viser at barnehageansatte har lyst til å lese mer sammen med barna, men at de er presset på tid. Noen forteller også at når de setter seg ned og leser, så kan de få kommentarer fra kolleger om at det er andre oppgaver som heller bør prioriteres.

Utjevne eller opprettholde forskjeller?

Én ting det er viktig å reflektere over, ifølge Hoel, er om alle barn deltar i leseaktiviteter i barnehagen eller om det hovedsakelig er de barna som blir lest mye for hjemme som også interesserer seg for bøker i barnehagehverdagen.

– Hvis vi kun leser for de barna som spør om å bli lest for risikerer barnehagen å bidra til at forskjellene mellom de som blir lest for hjemme og de som ikke blir lest for, opprettholdes. Det blir en Matteuseffekt, der de som har mye får mer og de som har lite får ingenting.

For å motvirke en slik utvikling er det viktig at alle barn inkluderes i barnehagens leseaktiviteter, påpeker Hoel.

Tilgjengelighet og gode rutiner

I forrige leselyststrategi var ikke barnehagebarn en del av målgruppen. I den nye strategien som skal gjelde frem til 2030 er barnehagene inkludert.

Det er leseforskeren glad for.

– Alle barn som går i barnehage skal også begynne på skole. Og vi vet at lesingen som skjer i skolen og interessen for lesing opp gjennom årene, henger sammen med det som skjer i barnehagen, sier Hoel.

Derfor har Lesesenteret også inkludert barnehage i sin egen lesesatsing Tid for lesing, opplyser hun.

– Hva mener du om barnehagens plass i strategien til regjeringen?

– Barnehage nevnes i stor grad i sammenheng med bibliotek og mulige samarbeid mellom bibliotek og barnehage. Det er helt supert, for det er veldig viktig å ha tilgang til variert litteratur i barnehagen – og her spiller bibliotekene en viktig rolle. Men vi vet også at ikke alle barnehager har en sånn nærhet til et bibliotek, og bibliotekene har ikke nødvendigvis kapasitet til å samarbeide med alle barnehagene heller.

– Det er bevilget midler gjennom Nasjonalbiblioteket til bokinnkjøp i barnehager, men vi vet ingenting om hvordan det skal skje. Det er veldig mange barnehager i Norge, så jeg er veldig spent på hvordan man vil løse dette, sier Hoel.

Hun roser barnehageeiere som satser på litteratur og etablerer bibliotek i egne barnehager.

– Dette er et viktig supplement, i hvert fall når vi vet at ikke alle barnehager har tilgang til et folkebibliotek å samarbeide med. Å gjøre bøker enda mer tilgjengelig er en god investering.

– For at barnehagen skal bidra til økt leseglede, er gode rutiner for lesing også en nøkkel. Altså at man har en gjennomtenkt lesepraksis i barnehagen hvor man sikrer at alle barn er inkludert, ikke bare de som spør om å bli lest for, sier Hoel.

Viser frem ulike måter å lese på

Pia Paulsrud i Espira forteller at mange av deres barnehager samarbeider godt med sitt lokale bibliotek.

– I noen kommuner får de lov til å låne ut bibliotekets bøker også i barnehagens eget bibliotek, så det blir et fint samarbeid om leselyst.

Utfordringen Hoel nevner, med at barn som ikke blir lest for hjemme kanskje heller ikke er de som viser størst interesse for bøker i barnehagen, er noe Paulsrud og kollegene har reflektert mye rundt.

– Dette er en utfordring vi har lyst til å gjøre noe med. Derfor prøver barnehagene ut forskjellige måter å gjøre foreldre oppmerksomme på bøker og senke terskelen for å ta med seg en bok. De ansatte viser for eksempel foreldrene ulike måter å lese på, og de legger bøker barnet har vist interesse for på barnets plass med anbefaling om å låne den med seg hjem.

Man må ikke være en superleser for å kunne ha en fin lesestund med barnet sitt, påpeker Paulsrud avslutningsvis.

– Man kan snakke rundt bildene. Det gjelder også om man har et annet morsmål enn norsk. Man trenger heller ikke lese hele boka, det kan holde med et par sider, sier hun.