Ønsker avklaring. – Må løse denne akutte krisen

Redegjørelsen kommer etter at Høyre, Senterpartiet, KrF og Venstre i et felles brev ba kunnskapsministeren komme med en redegjørelse, i lys av endringene regjeringen fastsatte i finansieringsforskriften til barnehageloven 22. desember.

Som gjaldt ny søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter.

De fire partienes syn er at den nye forskriften bryter med barnehageforliket, med kunnskapsministerens egne løfter og uttalelser, samt med flere stortingsvedtak.

Overfor VG, som først omtalte brevet fra H, Sp, KrF og V, har ikke kunnskapsministeren svart konkret på påstanden om brudd på forliket. Hun mener imidlertid at ordningen som er innført sikrer at langt flere barnehager kan få ekstra pensjonstilskudd.

I forkant av den varslede redegjørelsen, er organisasjoner i privat barnehagesektor tydelig på hva de mener.

– Rydd opp

– Det er bra at kunnskapsministeren kommer på banen og at hun vil informere Stortinget. Men private barnehager trenger nå tydelige og forpliktende lovnader om hvordan regjeringen vil sørge for å innfri Stortingets løfter om dekning av pensjonskostnader i private barnehager. PBLs medlemsbarnehager forventer at regjeringen snarest rydder opp i det rotet som de selv har skapt, og som nå skaper stor usikkerhet blant private barnehager og også blant ansatte i private barnehager, sier Marius Iversen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i PBL (Private barnehagers landsforbund).

Saken opptar flere. «I arbeidet med endringen av barnehageloven, lovet Stortinget at de private barnehagene skulle få dekket pensjonskostnader på lik linje med kommunale barnehager. Dette skulle ha vært iverksatt fra 1. januar 2026», skriver NHO Geneo i en pressemelding.

– Dette har ikke skjedd. I stedet har kunnskapsministeren innført et forslag som lå i høringsforslaget. Dette ble slaktet av barnehagebransjen. Det er helt opplagt i strid med Stortingets vedtak og ikke i nærheten av å oppfylle forventningene Ap selv har skapt hos bransjen, sier Torbjørn Sølsnæs, direktør for barnehagebransjen i NHO Geneo.

– Trenger avklaring

Kunnskapsministeren har sagt at hun vil komme tilbake til søknadsordningen for pensjon i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026. Det forplikter, og signalet må gis allerede nå, mener Sølsnæs.

– Bransjen trenger avklaring, forutsigbarhet og bærekraftige rammer. Etter mange år med økte reguleringer og økonomiske innstramminger er den private delen av barnehagebransjen i ferd med å knekke økonomisk, sier han.

Også PBL understreker alvoret.

– Et rekordstort antall private barnehager har vært nødt til å avvikle gode og ønskede tilbud de siste årene. Mange rapporterer at det ikke lenger er grunnlag for videre drift, gitt dagens tilskuddsnivå. For mange private barnehager er manglende dekning av dokumenterte pensjonskostnader en vesentlig årsak til problemene de står i. Arbeiderpartiet har tidligere lovet at dette skal komme på plass. Flere stortingsvedtak er tydelig på det samme. Det er statsråd Kari Nessa Nordtun og regjeringen som må løse denne akutte krisen, før enda flere private barnehager går over ende, sier Iversen.

Nytt finansieringssystem

Kunnskapsministeren har tidligere varslet at en ny finansieringsforskrift for private barnehager skal på plass innen 1. august. Det er en følge av endringer gjort i barnehageloven etter barnehageforliket mellom Ap, Sp, H, V, KrF og Pasientfokus.

– Regjeringen sin beslutning om likevel ikke å dekke kostnadene til pensjon i private barnehager skaper nå stor usikkerhet i hele sektoren. Mange av de som driver barnehagene er usikre på om de har noen fremtid, eller om de er nødt til å avvikle ellers gode og ønskede private tilbud. Ansatte blir bekymret for pensjonen sin, og om ikke private barnehager i fremtiden skal kunne tilby likeverdige pensjonsytelser med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager. Hvis ansatte og drivere av private barnehager skal kunne ha tillit til regjeringens arbeid med nytt finansieringssystem, må regjeringen innfri tidligere lovnader om dekning av pensjonskostnader, sier Iversen.

– Dersom Kari Nessa Nordtun ikke skal bli husket som den statsråden som avviklet et populært tilbud for barnefamilier, må hun komme på banen og vise hvordan private barnehager skal få samme vilkår som kommunale, samt vise hvordan den nye tilskuddsmodellen faktisk blir, sier Sølsnæs.

Advarer

Når det gjelder søknadsordningen som ble innført med virkning fra 1. januar, har også Utdanningsforbundet og Fagforbundet vært tydelige på forventninger om at det tas grep. PBL advarer mot konsekvensene ved ikke å gjøre det.

– Hele barnehagesektoren står i en stor rekrutteringskrise. Søkertallene til barnehagelærerutdanningene stuper, og mange steder får ikke barnehagene tak i kvalifisert arbeidskraft. Det siste vi trenger er at det sås tvil om de ytelsene og ordningene som gjelder for ansatte i halvparten av landets barnehager. Hvis manglende finansiering av pensjonskostnader fører til usikkerhet blant ansatte og press på de gode ordningene som gjelder for ansatte i dag, så vil det åpenbart kunne forsterke en situasjon som allerede er svært alvorlig, sier Iversen.

– Konsekvensen av at fulle private barnehager med ventelister må legge ned på grunn av systematisk underfinansiering, er at kommunene må drive flere barnehager selv. Når kommunene årlig sparer 4,5 milliarder kroner på at private driver barnehager, så betyr dette at kostnaden for det offentlige øker, og at mangfoldet i sektoren svekkes, avslutter han.

Det er Agenda Kaupang som har beregnet forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehager koster det offentlige.