1 av 5 kommuner vurderer endringer i barnehage- og skolestruktur

Nedskjæringer, avvikling, nedbemanning og omstilling er gjengangere i budsjettforslagene som kommunesektorens organisasjon KS har gjennomgått.

Årets budsjettundersøkelse består av en spørreundersøkelse til alle landets kommuner og en gjennomgang av kommunedirektørenes forslag til driftsbudsjett og investeringsbudsjett.

Ni av ti kommunedirektører omtaler budsjettarbeidet dette året som like krevende eller mer krevende enn foregående år.

Samlet netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo ligger an til å ende på 1,2 – 1,4 prosent av driftsinntektene, noe som vil være det sterkeste på ti år dersom budsjettene slår til. Dette er likevel et stykke unna det anbefalte nivået fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, påpeker KS i en pressemelding.

– Undersøkelsen vitner om at det foregår en imponerende omstilling i norske kommuner, men viser samtidig at dette har sin pris. Og ikke minst dokumenterer KS’ budsjettundersøkelse at det fortsatt er en meget krevende situasjon i mange kommuner, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

Foreslår å legge ned barnehager

Befolkningsendringene kommer tydelig til uttrykk i kommunedirektørenes budsjettforslag:

Undersøkelsen viser blant annet at drøyt hver femte kommunedirektør foreslår endringer i skole- og barnehagestruktur.

105 kommuner foreslår endringer i forebyggende tjenester til barn og unge, mye i form av innsparinger.

Den siste tiden har mange lokalaviser skrevet om barnehager som foreslås nedlagt grunnet trang kommuneøkonomi, blant annet Lepsøy barnehage i Haram kommune.

– Barnehagen var egentlig fredet til 2027. Vi trodde vi hadde to år på oss. Det har vært en belastning å være trua så lenge, sier barnehageforelder Ane Buner til Haramsnytt denne uka.

Også i Oksfjord fortviler foreldre etter at kommunedirektøren i Nordreisa kommune har foreslått å legge ned Oksfjord barnehage, skriver Framtid i Nord onsdag.

3 milliarder

Ifølge KS har barnehagesektoren en budsjettert vekst på 6,5 prosent i 2026, men store deler av denne veksten kan forklares med redusert makspris i barnehage. Korrigert for denne omleggingen er veksten i barnehagebudsjettene på 2-3 prosent. Skole og SFO har en budsjettert vekst på 1,3 prosent, opplyses det.

Pleie- og omsorgssektoren har en budsjettert vekst på 4,1 prosent, som er over anslått prisstigning på 3,5 prosent. Den eneste andre kommunale sektoren som ifølge KS kommer over anslått prisvekst, er barnevern, der budsjettene legger opp til en vekst på 6 prosent. Undersøkelsen viser også at mer enn hver tredje kommunedirektør forventer en økning i antall mottakere av tjenester fra barnevernet.

– Det er helt åpenbart at kommunene viser stor evne til omstilling og budsjettdisiplin. Men det er grenser for hvor mye som kan kuttes uten at det får store negative konsekvenser for innbyggerne, sier Helgesen i pressemeldingen.

Nylig ble Ap, Sp, Rødt, SV og MDG enige om neste års statsbudsjett. I avtalen ligger det tre milliarder kroner i økte overføringer til kommunene.

Basert på svarene i undersøkelsen, som ble hentet inn før budsjettavtalen ble inngått, anslår KS at kommunene samlet ville trengt en inntektsvekst på 10 milliarder kroner dersom de skulle styrt helt unna effektivisering, omstilling og kutt.