Svært skuffet: – Jeg trodde at når voksne folk inngikk en avtale, så ville den bli oppfylt

– Jeg er svært, svært skuffet over Arbeiderpartiet. Det var knallhard jobbing å få plass først forliket og så loven, sier Ojala om prosessen der det første gjennombruddet ble kommunisert i juni 2024, før den kulminerte med enighet om endringer i barnehageloven ett år senere.

Pasientfokus sin representant på Stortinget var med både da nyheten om at det ble jobbet mot en ny barnehageenighet ble kjent, på avtalen som ble inngått samme høst, og da de siste brikkene falt på plass så barnehageloven kunne endres.

– Jeg hadde ikke vært politiker før da jeg ble valgt inn på Stortinget. Jeg var nok litt naiv da jeg kom dit, for jeg trodde at når voksne folk inngikk en avtale, så ville den bli oppfylt. Det gjør ikke regjeringen. Den er fullstendig klar over at ved ikke å bevilge penger, så treneres avtalen. Det er litt skammelig, sier Ojala nå.

Følger med

Hun kom ikke inn på tinget i inneværende stortingsperiode, men Pasientfokus var Finnmarks tredje største parti ved valget. Ojala kjenner på forpliktelsen overfor sine velgere, og er opptatt av å følge opp sakene hun har jobbet med, og vedtakene hun har vært med på.

Når det gjelder barnehageforliket, er hun klar på følgende:

– Når det nå ikke gis full inndekning til pensjonskostnader, så er det ikke i tråd med den avtalen jeg var med på for ett år siden. Jeg ønsker derfor å si at selv om Pasientfokus ikke kom inn på Stortinget så følger jeg med. Og jeg støtter virkelig de ulike fagforbundenes politiske markering, sier Ojala.

Hun deler også oppfatningen om at stortingsflertallets vilje ikke er innfridd.

– Stortinget går ut fra folket, og regjeringen går ut fra Stortinget. Særlig i saker der de selv er pådriver og leder forhandlingene, så må regjeringen kjenne avtalen ut og inn. Så hvorfor oppfyller de den ikke?

–  Tydelig behov

Gjennom lange forhandlinger ble Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, KrF og Pasientfokus enige om forslag til ny barnehagelov. Barnehageforliket hadde som mål å sikre forutsigbarhet og gode forhold for både private og kommunale barnehager, minner Ojala om.

- Årsaken til at Pasientfokus takket ja til å jobbe med forliket og den nye loven var at det over år har vært tydelig at det er behov for bedre rammevilkår for de private barnehagene, og fordi vi mener at det brede forliket ville gi bedre løsninger på dagens problemer enn det systemet vi hadde. Det brede forliket skulle gi en forutsigbar løsning som kunne stå seg over tid. Akkurat slik sektoren hadde etterspurt.

– I forliket vektla vi at ansatte i private barnehager skulle sikres gode og fullverdige pensjonsvilkår, på nivå med kommunale barnehager. Dette skulle omfatte både alderspensjon, AFP, uførepensjon og tilhørende forsikringer. Målet var altså å sikre full dekning av pensjonskostnadene i private barnehager.

– Nå er folk fortvilet

Kunnskapsdepartementets budskap om at barnehageforliket er fulgt opp i forskriftsarbeidet, overbeviser ikke Ojala. Hun peker på at det ikke er bevilget mer penger.

– Man inngår en avtale mens det sitter 250 mennesker i et departement ledet av eget parti. Da forventer jeg at man snakker med departementet om at dette lar seg gjøre. De skulle visst det på forhånd og sagt «vi klarer ikke å få det til i neste statsbudsjett». Da hadde jeg skjønt spillet, og ikke blitt med på noe forlik.

– Det er derfor ting tar tid i Norge, derfor det går som det går, og vi har de samme debattene hvert år. Samtidig mangler barnehageansatte. Dette hjelper ikke. Det inviterer ikke folk inn igjen i yrket, og oppfordrer ikke folk til å bli i yrket, mener Ojala.

– Jeg kjenner noen som jobber med barnehage, og pleier å ringe hjem og snakke med folk og bruke tid på å følge opp. «Folk følte på en sånn glede, det rislet i ryggen, nå kunne man endelig slappe av», sa vedkommende da forliket var inngått. Nå er folk fortvilet, og det er trist å høre hvor desillusjonert de er.

Regjeringens svar

Kunnskapsdepartementet er forelagt Ojala sine uttalelser om avtalen. Statssekretær for kunnskapsministeren, Øyvind Jacobsen (Ap), kommenterer slik: 

– Arbeiderparti-regjeringen har hele veien vært opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Norge trenger private barnehager. Halvparten av ungene våre går i private barnehager, hvor de ansatte gjør en kjempejobb.

– Regjeringen mener at den nye søknadsordningen i kombinasjon med den nye hovedregelen og særregelen for pensjonstilskudd vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Samtidig må vi være åpne på at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager, fortsetter Jacobsen.

– Regjeringen har i forslag til revidert statsbudsjett lagt fram tre ulike måter til hvordan vedtak fra Stortinget om å forbedre søknadsordningen kan følges ytterligere opp. Det er nå opp til stortingsflertallet å ta stilling til om søknadsordningen skal forbedres gjennom ordinære budsjettprosesser.

 Fulgte alle forhandlinger

– Vi snakker om folk som har svært viktige jobber, og helsemessig krevende. Jeg forstår ikke regjeringen i denne saken, sier Ojala.

Hun beskriver det som har skjedd siden barnehageforliket som ødeleggende, spesielt for de berørte parter.

– Man skaper en uro igjen, og jeg synes det er kjempetrist, fortsetter Ojala.

Hun mener også at denne typen saker kan være med på å skape politikerforakt.

Nå knyttes det spenning til om forhandlingene i revidert nasjonalbudsjett kan føre til bedre dekning av pensjonskostnader for ansatte i private barnehager, som Stortinget også i vedtak etter forliket har bedt regjeringen sørge for. Ojala sier hun vil følge opp også i fortsettelsen, og snakke med representanter hun kjenner på tinget.

– Jeg og teamet jobbet knallhardt, jeg hadde en av de beste på Stortinget som rådgiver som møtte da jeg ikke kunne, og vi fulgte alle forhandlinger. Dette er man nødt til å følge opp. Nå er det opp til de på Stortinget å ta ballen, sier Ojala.