Barnehagematen: Finner forskjeller mellom landsdelene

Det er noen av funnene i en undersøkelse Opinion har gjort blant et representativt utvalg foreldre og barnehagelærere, for Foreldreutvalget for barnehager (FUB).

705 foreldre og 304 barnehagelærere ble våren 2025 stilt en rekke spørsmål med formål å kartlegge erfaringer og holdninger knyttet til mat i barnehagen. På mange områder er de to respondentgruppene samstemte, på noen er oppfatningen ulik.

– Blant mye interessant er det i alle fall tydelig for meg at mange barnehageforeldre ønsker å slippe å smøre matpakke, og at mange kan tenke seg varmmat i barnehagen, sier utvalgsleder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Tor Eirik Rasmussen i en artikkel på FUBs nettsider.

Varmmat alle dager

Selv har han to barn i Svanholmen Kanvas-barnehage i Sandnes, og er blant mindretallet som ikke smører matpakke. Kjøkkenassistenten i barnehagen sørger for fem varme måltider i uka.

For 650 kroner i måneden får de 81 barna i barnehagen en rullerende seks ukers meny,  blant annet fiskesuppe, chilli con carne, fiskewrap og plantebasert taco, skriver FUB.

– Ja, vi er veldig heldige som får varmmat servert i barnehagen. Samtidig ser så vi jo også at vi betaler mer enn folk flest, sier Rasmussen.

Undersøkelsen viser at det vanlige er å betale mellom 250 og 450 kroner i måneden for ett barn. En av ti oppgir lavere pris, mens litt over to av ti oppgir mer enn 450 kroner.

Vanligst er det at barnehagen ikke har kokk/kjøkkenansatt, men at ansatte i barnehagen lager maten selv. En kombinasjon mellom matpakke og matservering i barnehagen er nest vanligst.

Matpakke alle måltider

22-23 prosent av barnehagene har egen kokk/ansatt på kjøkkenet, mens 5 prosent serverer mat via catering. Omtrent like mange (4-5%) oppgir at barna har med matpakke til alle måltidene.

Flest kjøkkenansatte er det i barnehagene på Østlandet, ifølge FUB – som oppgir følgende tall basert på undersøkelsen:

• Østlandet: 30%
• Sørlandet: 24%
• Vestlandet: 24%
• Oslo: 20%
• Midt-Norge: 18%
• Nord-Norge: 4%

Både foreldre (78%) og barnehagelærere (88%) er svært opptatt av hva slags mat barna får. Både foreldre og barnehagelærere er i hovedsak fornøyd med mattilbudet:

Noe ulike oppfatninger

Tre av ti foreldre oppgir at mattilbudet var viktig da de skulle søke/velge barnehageplass. Nær seks av ti barnehagelærere oppgir at mattilbudet er viktig for foreldres valg av barnehageplass.

97 prosent av foreldre oppgir at kostprisen i liten grad påvirker valget av barnehage. I barnehagene opplever 84 prosent det samme.

En sammenfatning Opinion har gjort av svar på åpne spørsmål i undersøkelsen, viser at begge grupper verdsetter sunn mat, fokus på frukt og grønnsaker, lite sukker og lite ultraprosessert mat. Variasjon i måltidene trekkes fram som positivt, og tilbud om varmmat – selv om det er begrenset – blir sett på som en styrke. At barna får være med på matlagingen, at måltidene skaper samhold, og at alle barn får samme tilbud, verdsettes også blant de som er fornøyd med mattilbudet.

Foreldre setter pris på at de slipper å lage matpakker, noe som ikke nevnes av barnehagelærerne. Barnehagene som ikke er forøyd med mattilbudet er blant annet opptatt av at matlaging tar tid bort fra pedagogisk arbeid. Foreldre nevner ikke dette.

– Viktig å snakke om

De som er misfornøyd i begge grupper ønsker varmmat oftere, og mer variasjon i tilbudet. De er kritisk til bruk av tubeost, kjøpebrød og ferdigmat, og ønsker mer hjemmelaget mat. Det oppgis også at lavt budsjett og økte matpriser begrenser kvalitet og variasjon. Foreldre er noe mer opptatt av å redusere sukkerholdige produkter som prim og kaker.

Færre foreldre enn barnehager oppgir at mat har vært tema på foreldremøte i løpet av de siste to årene. En del svarer vet ikke/husker ikke. Tre av ti foreldre, og seks av ti barnehagelærere oppgir at foreldre har fått mulighet til å evaluere mattilbudet.

‒ Fire av ti foreldre sier at mat har vært tema på foreldremøte de siste to årene, mens seks av ti barnehagelærere mener temaet har vært tatt opp. Mitt inntrykk er at mange av barnehagene gjør en kjempejobb med maten, men det er viktig å snakke om det. Måltidene gir ikke bare energi og næring, de er også en viktig sosial og kulturell arena, sier Rasmussen på FUBs nettsider, der også undersøkelsen er å finne.