Hver formiddag har Nina med seg en gruppe barn på kjøkkenet. De utforsker, prater, smaker og tilbereder lunsj.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Nina er kjøkkenpedagog: – Det blir mange gode samtaler
– Jeg kommer ikke på jobb og tenker at nå er det min jobb å lage mat til hele barnehagen. Dette gjør vi sammen, barna og jeg, sier Nina Aksnes Lundemo i Steinrøysa barnehage.
Klokken er
litt over ni en onsdags morgen. Fire barn fra avdeling Berget det
blå er i full gang med å kutte opp grønnsaker.
– Den var
stor! sier Sondre og holder opp en uskrelt gulrot.
På
lunsjmenyen denne dagen står pasta bolognese med fullkornspasta og salat.
– Tror dere
rådyr liker selleri? spør Nina Aksnes Lundemo. Hun legger avkappet fra to
selleristenger i en beholder som allerede er ganske full av gulrotskrell.
Barna
nikker, og ser litt nysgjerrig på henne.
– Alt dette
skal Karin få med seg hjem så hun kan gi det
til rådyrene som bor like ved huset hennes, forklarer pedagogen.
Flere barn
stiller seg opp ved den store kjøkkenøya midt i rommet. Paprika, salat, oliven
og agurk blir kuttet opp i mindre biter.
– Jeg smaker
litt på paprikaen jeg, sier Astrid.
– Ja, kokken
må jo smake på maten, sier Nina.
– Og vi er
de beste kokkene! Kanskje vi burde bli med i en kokkekonkurranse? foreslår Astrid.
Gulrøttene må skrelles og kuttes før de puttes i gryta.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Mestringsopplevelser
Nina har vært
pedagogisk leder i Steinrøysa barnehage i ti år. I fjor høst gikk hun over i en
ny stilling, og ble kjøkkenpedagog.
Annonse
Hver
formiddag har hun med seg en gruppe barn på kjøkkenet fra en av barnehagens avdelinger.
De utforsker, prater, smaker og tilbereder lunsj.
– Ofte er
det ganske mange som deltar i matlagingen. Noen er med i ti minutter, andre i et
par timer. Barna kan komme og gå litt som de vil. Målet er å inkludere så mange
som mulig, forteller Nina, som er utdannet kokk i tillegg til å ha
barnehagelærerutdanning.
– Det beste ved
denne jobben er at jeg kan være med på å fremme barns livsmestring. De er ikke
med på matlagingen bare for å lære seg å kutte opp ting i biter eller lære tall
og mengder.
Stundene på
kjøkkenet rommer så mye mer, understreker hun.
– Vi har veldig
mange gode samtaler. I tillegg rydder man bort grønnsaksrester, vasker hermetikk,
dekker tralle. Det er mange små oppgaver hvor barna kan kjenne på mestring og tenke
at «det er bruk for meg».
– Jeg ønsker
at barna skal få være med på alle hverdagslige oppgaver. Og det er viktig at
det er lystbetont og gøy. Ingen tvinges til å være med å kjøkkenet. Det eneste
jeg er litt nøye på er at man skal fullføre det man har begynt på. Er du i gang
med å kutte opp en gulrot, må du gjøre deg ferdig med den før du går videre.
Det er mye læring i å holde ut og fullføre en oppgave, sier Nina.
De eldste
hjelper de yngste
Kjøkkenpedagogen
forteller at hun jobber på litt ulike måter avhengig av alderen til barna som
er med henne på kjøkkenet.
– De eldste
barna er vant til å bearbeide forskjellige råvarer, og vet hvordan de skal
jobbe med kniver og ulike redskaper. Med tre- og fireåringene som ikke er så
vant til slike redskaper bruker vi mye tid på å øve på hvordan man bruker kniv og
grønnsaksskrellere. Ofte hjelper de eldste de yngre, for de kan mange triks.
For eksempel kan de se at knivbladet på potetskrelleren ligger feil vei.
Tidligere i januar utforsket både store og små sitrusfrukter. De kjente på fruktkjøttet, smakte, studerte med lupe og la fruktskiver på et lysbord.Foto: Nina Aksnes Lundemo
Når de aller
yngste barna er med på kjøkkenet blir det mer smaking og utforsking enn
matlaging, forteller Nina.
– De yngste
barna er hovedsakelig med på å utforske ulike råvarer på forskjellige måter.
Tomat er jo ikke bare tomat. Det er hakket tomat, tomatpuré og tomatjuice.
– Også de
eldste barna utforsker og smaker underveis, men de er mye mer delaktige i å
lage maten vi spiser.
Mindre
grupper
Steinrøysa barnehage
er organisert som en ideell, privat stiftelse. Barnehagen som ligger i Lillehammer
kommune, har 70 barn fordelt på fire avdelinger.
Styrer Tove-Merete
Åsegg Simensen forteller at de allerede under pandemien testet ut å ha en
person på kjøkkenet som tok seg av matlaging og innkjøp.
– Det var
bra på mange måter. Vi merket at vi sparte en god del tid og ikke minst penger på
mat når én person hadde ansvar for dette.
– Vi ønsket
imidlertid at det å være på kjøkkenet skulle handle om noe mer enn at en voksen
sto og laget mat. Derfor foreslo Nina, som både er kokk og pedagog, at vi kunne
kombinere de to rollene. Det har fungert helt supert, sier styreren.
I dag er Nina
ansatt i 70 prosent stilling, kun tilknyttet kjøkkenet.
Simensen omtaler
opprettelsen av stillingen som en av de beste investeringene de har gjort.
– Tanken var
også at vi skulle ha et tilbud til de barna som trenger noe litt mer enn det
man får i større grupper. Det skal være mulig å trekke seg tilbake i en mindre
gruppe, bli sett på en litt annen måte og ha gode samtaler og mulighet til å
gjøre ting på sin måte. Dette er Nina veldig god på å tilrettelegge for, sier
styreren.
Styrer Tove-Merete Åsegg Simensen i Steinrøysa barnehage.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Har
redusert vikarbruken
– Hvordan
løser dere dette økonomisk?
– Vi har
ikke gjort så store endringer. Vi er veldig heldige som har hatt en økonomi som
gjør det mulig.
– Etter at stillingen
ble opprettet har vi redusert vikarbruken, fordi det blir færre barn på
avdelingen når Nina har med seg flere på kjøkkenet, sier styreren.
I dag tar
barnehagen 395 kroner måneden i kostpenger. Simensen forteller at de snart vil
øke kostpengene med hundre kroner. Hovedsakelig på grunn av økte matpriser, men også fordi
barnehagen har fått et litt annet mattilbud enn de har hatt tidligere.
– Man må
gjøre det beste ut av de muligheten man har. Vi hadde ikke et dårlig mattilbud
før. Vi hadde smøremåltider med brød og pålegg, og det fungerte veldig bra. Nå
har vi fått mulighet til å gjøre ting på en annen måte, og kjenner at det gir
noe annet som også er veldig bra. Det finnes mange måter å løse ting på, sier
styreren.
Til frokost
oppgir 68 prosent av styrerne i kommunale barnehager at barna har med seg
matpakke, mens 48,1 prosent av styrerne i de private barnehagene svarer det
samme. Til lunsj er det vanligere å servere mat i barnehagen. 82,2 prosent av
de kommunale styrerne og 85,2 prosent av styrerne i private barnehager svarer at
maten blir servert.
Ettermiddagsmat
serveres i 61,3 prosent av de kommunale barnehagene, og i 78,3 prosent av de
private.
46 prosent
av alle styrerne som deltok i undersøkelsen (752 deltakere) svarer at barna har med seg
matpakke i barnehagen.
Når det
gjelder servering av mat, er både tillaging av måltider på hver enkelt avdeling
(68 prosent) og at avdelinger samarbeider om å lage mat (56 prosent), vanlige
måter å organisere på. Flere kommunale barnehagestyrere oppgir at barna har
medbrakt matpakke, og at personalet på hver enkelt avdeling/base lager mat for
sine barn.
Undersøkelsen
viser også at en av fire private barnehager som deltok i undersøkelsen har
ansatt kjøkkenpersonale. En av ti kommunale barnehager oppgir det samme.
I Steinrøysa
barnehage serveres det nå varm lunsj på avdelingene nesten hver dag. I
tillegg serveres det frukt og knekkebrød hver ettermiddag.
– Vi har
alltid ett eller to smøremåltider i uka. Det er fordi vi synes det er en viktig
del av måltidspedagogikken at man kan sitte rundt et bord, sende hverandre ting
og smøre på brødskivene sine selv, sier Nina.
Hun
stortrives som kjøkkenpedagog, men understreker at den nye rollen også er
krevende.
– Man må ha
gode rutiner for sikkerhet, med tanke på at barna beveger seg i et miljø med
varme kjeler og skarpe redskaper. Man må også kunne ganske mye om hvilken mat
som ikke skal serveres til barn. Det kommer stadig nye retningslinjer for hva
barn bør og ikke bør spise, så man må holde seg oppdatert.
I tillegg er
hun opptatt av å velge mest mulig bærekraftige alternativer og redusere barnehagens
matsvinn.
– Noen er med i ti minutter, andre i et par timer. Barna kan komme og gå litt som de vil, sier Lundemo.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Åpen for nye
smaker
– Har barnas interesse for det som skjer på kjøkkenet endret seg fra du
begynte i denne stillingen til nå?
– Det er
flere som har sagt at de vil bli kokk når de blir store. De skal gå på
kokkeskole og komme hit i barnehagen og lære alle rettene mine. Planen er å ta
over når jeg er blitt så gammel at jeg ikke kan jobbe lenger, sier Nina med et
stort smil.
– Barna er
interessert i mye som har med mat å gjøre. De liker å smake på nye ting, selv
om det kan se litt skummelt ut, og de støtter og oppmuntrer hverandre i denne
prosessen. Jeg har også hørt fra flere foreldre at barna oftere tør å smake på
nye retter hjemme.
Rammeplanen om mat og måltider:
Rammeplanen
sier at barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve matglede
og matkultur.
Gjennom
arbeid med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse skal barnehagen blant
annet bidra til at barna:
blir
kjent med egne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utvikler gode vaner
for hygiene og et variert kosthold
får
innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til
måltid.
Personalet
skal:
bidra
til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost,
hygiene, aktivitet og hvile
legge
til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse,
samtaler og fellesskapsfølelse hos barna
Helsedirektoratets
anbefalinger for mat og måltider i barnehagen finner du her.
Gjentar menyen
I tillegg
til å ha ansvar for å kjøpe inn alt av råvarer, planlegge meny og lage maten
sammen med barna, har Nina ansvar for barnehagens kjøkkenhage.
– Vi har
hatt kjøkkenhagen i flere år, men ikke helt fått dreisen på den før nå. Det er
litt enklere når det er én person som har ansvaret. Vi bruker den mer aktivt og
har en plan rundt den. Barna får være med helt fra frøstadiet til vi høster inn
det vi har dyrket, og til slutt lager mat av det. Dette er en viktig del av det
å tørre å smake på ny mat også. For det er ofte mer fristende å smake på ting
man har skapt selv.
Hun
forteller at de har mye «rart» på menyen, som linsecurry og gulrotsuppe med sprøstekte kikerter, samtidig som de serverer mange av rettene flere ganger.
Gjentakelsene skyldes
ikke dårlig fantasi, men at man ofte må smake en ny råvare flere ganger for å
lære seg å like den, forklarer Nina.
– Vi snakker
en del om smaksløker og at disse kan endre seg. Mange av barna er spente når de
skal smake på en grønnsak eller frukt for andre og tredje gang. Kanskje smaker
det bedre nå?
Gjeddekaker
Også
foreldrene engasjerer seg i arbeidet som foregår på kjøkkenet i Steinrøysa barnehage.
I midten av
januar ble Nina kontaktet av en far som hadde fått en gjedde på kroken, og som
lurte på om hun ville lage noe av godt av den i barnehagen.
På Instagram-kontoen
@kjokkenpedagogen forteller Nina om hvordan barna da fikk være med på hele prosessen
– fra hel fisk på skjærebrettet til gjeddekaker på tallerkenen.
– Vi ønsker
å involvere foreldrene i det vi holder på med, og slike initiativ er helt topp!
I høst, da det bugnet av plommer og epler, tok vi også imot frukt som var til
overs. Vi har sikkert nok eplemos til havregrøten resten av året. Det er
kjempefint at barna kan ha med seg ting hjemmefra. De er så stolte når de
kommer inn døra med en pose full av epler.
«I magesekken fant vi en liten fisk og en fiskekrok – for noen historier det ble!» skriver Lundemo på sin Instagram-konto @kjokkenpedagogen.Foto: Nina Aksnes Lundemo
Laget
egen kokebok
Det hører heller
ikke med til sjeldenhetene at foreldre spør om de kan få oppskrifter på retter
som lages i barnehagen, opplyser Nina.
Før jul kom hun
og kollegene derfor på ideen om å lage en egen kokebok som alle barna kunne få
med seg hjem.
– Det er
ikke så mange barn som får mulighet til å være delaktig i matlagingen hjemme.
Det skjønner jeg veldig godt, for hverdagen kan være hektisk. Derfor synes jeg
det er fint hvis vi i barnehagen kan gi rom for, og skape, de mulighetene her.
Man går
glipp av mye god læring hvis man ikke får være med på kjøkkenet, mener Nina.
– Det blir
viktigere og viktigere for oss å vite hvor maten kommer fra, men vanskeligere
og vanskeligere å finne det ut. Det er få barn som vokser opp på gård og gjennom
det lærer hvor maten kommer fra. Derfor mener jeg det er viktig at vi i hvert
fall har en arena hvor det er naturlig å prate om dette. Slik at man kan ha et
forhold til hva man egentlig spiser, sier hun.