Julie Remen Midtgarden (H), utdanningsbyråd i Oslo.

Oslo: Lanserer felles retningslinjer for spesialpedagogisk hjelp

– Når kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet varierer fra bydel til bydel, er vi nødt til å ta grep, sier barnehagebyråd Julie Remen Midtgarden.

Publisert Sist oppdatert

Nylig var PPT-rådgivere, barnehageansvarlige fra 15 bydeler samt ledere og veiledere fra de bydelsvise fagteamene, samlet i Oslo rådhus i anledning lanseringen av spesialpedagogisk handlingsløype på barnehageområdet.

Bakgrunnen for de nye retningslinjene er en kartlegging fra 2024 som viste at det spesialpedagogiske tilbudet som gis til barn i Oslos barnehager, er svært ulikt – og i stor grad betinget av hvilken bydel barnet har barnehageplass i.

– Det er viktig for oss at alle barn får et likeverdig og inkluderende tilbud. Når vi ser at det er forskjell fra bydel til bydel og fra barnehage til barnehage i hvor god kvalitet det er på det spesialpedagogiske tilbudet, er vi nødt til å ta grep, sier byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H), til barnehage.no.

– Behov for klarere føringer

1321 barn under skolealder fikk spesialpedagogisk hjelp i Oslo i 2024. Det utgjør 3,8 prosent av barnehagebarna.

Med felles retningslinjer for det spesialpedagogiske arbeidet vil man minske sannsynligheten for ulik praksis og personavhengighet i tilbudet ute i bydelene, mener byråden.

– Handlingsløypa er en rutinebeskrivelse av hva man skal gjøre når man har en bekymring for et barn, og hvordan barnehage, PPT og bydel skal jobbe videre for å sikre god hjelp til dette barnet, forteller Midtgarden.

– På barnehageområdet har vi Oslo-standarder, for eksempel for leke- og språkmiljø og overgangen barnehage-skole. Vi mener det også er behov for klarere føringer for det spesialpedagogiske tilbudet.

Fire faser

Retningslinjene skal «bidra til at både barnas behov og barnehagens arbeid blir ivaretatt, samtidig som samarbeidet med PP-tjenesten og bydel blir effektivt og koordinert».

– Handlingsløypa er delt inn i fire faser hvor det tydeliggjøres hvordan man bør jobbe i de ulike fasene for å sørge for at barnet får den hjelpen det trenger, sier Midtgarden.

– Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle vurderinger, legger hun til.

De fire fasene:

Spesialpedagogisk handlingsløype består av fire faser med aktiviteter tilknyttet hver fase:

1. Bekymringsfasen:

  • Identifisering av bekymring
  • Vedvarende bekymring

Denne fasen kjennetegnes ved at foresatte, barnehagepersonalet eller andre som kjenner barnet, for eksempel helsesykepleier, er bekymret for om barnehagetilbudet er godt nok tilrettelagt for barnets behov.

2. Utredningsfasen:

  • Samarbeid
  • Kartlegging, observasjon, samtaler
  • Sakkyndig vurdering

Fasen kjennetegnes av at PPT utreder og gir en tilråding til bydel om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke.

3. Gjennomføringsfasen:

  • Implementering
  • Oppfølging
  • Foreldreinvolvering
  • Barn som flytter

Fase 3 starter når bydelen har fattet enkeltvedtak som gir barnet rett til spesialpedagogisk hjelp, og lager plan for hvordan hjelpen skal gjennomføres. Planen skal inneholde punkter knyttet til innhold, omfang og organisering av hjelpen.

4. Evalueringsfasen:

  • Evaluering
  • Registrering av timer

Denne fasen består av å evaluere tilbudet barnet får. Evalueringen skal gi grunnlag for eventuelt å justere arbeidet, enten det gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering eller metoder. Det skal være en årlig evaluering, men evaluering bør foregå fortløpende hele året.

«Fasene og aktivitetene må sees i sammenheng, og kan inngå i hverandre. Det skal være et nært samarbeid med foresatte i alle fasene, og alle instanser har ansvar for å sikre at det foreligger et informert samtykke fra foresatte» skriver Utdanningsetaten som har ført handlingsløypa i pennen.

(Kilde: Retningslinjer for spesialpedagogisk handlingsløype på barnehageområdet)

Åpen for innspill

Det er kommunen som har ansvar for at barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp, mottar den hjelpen som er fastsatt i vedtaket – uavhengig av om barnet går i en kommunal eller privat barnehage.

Midtgarden opplyser at alle bydeler, kommunale barnehager og PP-tjenesten i Oslo er forpliktet til å følge den nye handlingsløypa. Private barnehager anbefales også å følge den:

– Vi har samarbeidet med ulike fagpersoner og ressurspersoner i barnehagene for å utvikle et rammeverk – en struktur – som vil gjøre det enklere å jobbe med det spesialpedagogiske feltet ute i barnehagene, og vi håper at de private også vil ta dette i bruk, sier Midtgarden.

Hun sier kommunen også er åpen for innspill til forbedringer:

– Når man lager handlingsplaner er det alltid viktig å justere kursen hvis man ser at tiltak ikke virker etter hensikten. Om det er noe som ikke er tydelig nok, eller flere elementer som bør inn i handlingsløypa, så setter vi pris på innspill om det. Vi er helt avhengige av tilbakemeldinger fra praksisfeltet for at vi skal kunne lage gode rutiner, som er anvendbare i barnehagehverdagen, sier Midtgarden.

Fikk ikke hjelp i tråd med vedtak

Barnehage.no har tidligere omtalt utfordringer knyttet til spesialpedagogisk hjelp i Bydel Stovner, hvor status i fjor høst var at 41 barn ikke hadde fått hjelp i tråd med vedtak, og flere tusen timer med spesialpedagogisk hjelp ikke var gjennomført.

Etter tilsyn konkluderte Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus med at bydelen ikke overholdt regelverket, og Oslo kommune ved Bydel Stovner ble pålagt å sørge for at spesialpedagogisk hjelp gjennomføres i samsvar med vedtak.

– Hva tenker du om situasjonen som oppsto i Bydel Stovner?

– Jeg vet at bydelen har jobbet mye med å følge opp denne situasjonen. De har hatt tett dialog med statsforvalter, og man har jobbet med å få ansatt riktig og nok kompetanse til å kunne gi barna det tilbudet de har krav på. Det er også det jeg er mest opptatt av; at når bydelen ser at de ikke har klart å følge opp som de skal, så retter de opp og sørger for at barna får det tilbudet de skal ha, sier Midtgarden.

Bydel Stovner oppgir en markant økning i antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, samt at det gikk noe tid før de fikk rekruttert nok kvalifisert arbeidskraft til å tette gapet mellom behov for spesialpedagogiske tjenester og antallet spesialpedagogiske støttepedagoger, som årsak til at flere barn i fjor høst ikke fikk hjelpen de hadde krav på.

– Hva gjør byrådet for å sette bydelene i stand til å oppfylle sine plikter på dette området?

– Vi har satt av 10 millioner ekstra til barn med særskilte behov i revidert budsjett for 2025. Dette er et område vi har fokus på fordi vi vet at det blir flere barn med behov for ekstra støtte. Da må vi også jobbe med kompetansen, kapasiteten og de ressursene vi har, sier byråden.

Det helhetlige tilbudet

Under lanseringen av handlingsløypa, påpekte Tone Lindløv Sand i Utdanningsetaten at det er viktig å ha et felles fokus på det helhetlige barnehagetilbudet og sikre tette koblinger mellom barnehagen, spesialpedagogisk kompetanse og PPT.

– I dette ligger det en tanke om at PPT sitt samarbeid med barnehagen ikke må bli et sånt enten eller, individ eller system, men et helhetlig arbeid – rundt barnet, foresatte og barnehagen.

Når barn trenger ekstra hjelp, er det viktig at de opplever at de har en verdi i barnehagetilbudet og er en del av fellesskapet – hele dagen, påpekte Sand.

– Målet med handlingsløypa er at det skal endre praksisen for barnet, fra barnet kommer inn om morgenen til det går ut om ettermiddagen, ikke bare i de timene barnet har spesialpedagogisk hjelp, sa hun.

Hun understreket samtidig at handlingsløypa ikke er avgrenset til de som skal ha vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

– Den gjelder for alle barn, fra den minste bekymring til større bekymringer.

Powered by Labrador CMS