Nylig var PPT-rådgivere, barnehageansvarlige fra 15 bydeler
samt ledere og veiledere fra de bydelsvise fagteamene, samlet i Oslo rådhus i anledning lanseringen av spesialpedagogisk
handlingsløype på barnehageområdet.
Bakgrunnen for de nye retningslinjene er en kartlegging fra
2024 som viste at det spesialpedagogiske tilbudet som gis til barn i Oslos
barnehager, er svært ulikt – og i stor grad betinget av hvilken bydel barnet har
barnehageplass i.
– Det er viktig for oss at alle barn får et likeverdig og inkluderende tilbud. Når vi ser at det er forskjell fra bydel til bydel og fra barnehage til
barnehage i hvor god kvalitet det er på det spesialpedagogiske tilbudet, er vi nødt
til å ta grep, sier byråd for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H), til
barnehage.no.
– Behov for klarere føringer
1321 barn under skolealder fikk spesialpedagogisk hjelp i Oslo i 2024. Det utgjør 3,8 prosent av barnehagebarna.
Med felles retningslinjer for det spesialpedagogiske
arbeidet vil man minske sannsynligheten for ulik praksis og personavhengighet i
tilbudet ute i bydelene, mener byråden.
– Handlingsløypa er en rutinebeskrivelse av hva man skal
gjøre når man har en bekymring for et barn, og hvordan barnehage, PPT og bydel skal
jobbe videre for å sikre god hjelp til dette barnet, forteller Midtgarden.
– På barnehageområdet har vi Oslo-standarder, for
eksempel for leke- og språkmiljø og overgangen barnehage-skole. Vi mener det også
er behov for klarere føringer for det spesialpedagogiske tilbudet.
Fire faser
Retningslinjene skal «bidra til at både barnas behov og
barnehagens arbeid blir ivaretatt, samtidig som samarbeidet med PP-tjenesten og
bydel blir effektivt og koordinert».
– Handlingsløypa er delt inn i fire faser hvor det
tydeliggjøres hvordan man bør jobbe i de ulike fasene for å sørge for at barnet
får den hjelpen det trenger, sier Midtgarden.
– Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle vurderinger, legger hun til.
De fire fasene:
Spesialpedagogisk handlingsløype består av fire faser med
aktiviteter tilknyttet hver fase:
1. Bekymringsfasen:
- Identifisering
av bekymring
- Vedvarende
bekymring
Denne fasen kjennetegnes ved at foresatte,
barnehagepersonalet eller andre som kjenner barnet, for eksempel
helsesykepleier, er bekymret for om barnehagetilbudet er godt nok tilrettelagt
for barnets behov.
2. Utredningsfasen:
- Samarbeid
- Kartlegging,
observasjon, samtaler
- Sakkyndig
vurdering
Fasen kjennetegnes av at PPT utreder og gir en tilråding
til bydel om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke.
3. Gjennomføringsfasen:
- Implementering
- Oppfølging
- Foreldreinvolvering
- Barn
som flytter
Fase 3 starter når bydelen har fattet enkeltvedtak som
gir barnet rett til spesialpedagogisk hjelp, og lager plan for hvordan hjelpen
skal gjennomføres. Planen skal inneholde punkter knyttet til innhold, omfang og
organisering av hjelpen.
4. Evalueringsfasen:
- Evaluering
- Registrering
av timer
Denne fasen består av å evaluere tilbudet barnet får.
Evalueringen skal gi grunnlag for eventuelt å justere arbeidet, enten det
gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering eller metoder. Det skal være en
årlig evaluering, men evaluering bør foregå fortløpende hele året.
«Fasene og aktivitetene må sees i sammenheng, og kan
inngå i hverandre. Det skal være et nært samarbeid med foresatte i alle fasene,
og alle instanser har ansvar for å sikre at det foreligger et informert
samtykke fra foresatte» skriver Utdanningsetaten som har ført handlingsløypa i
pennen.
(Kilde: Retningslinjer
for spesialpedagogisk handlingsløype på barnehageområdet)
Åpen for innspill
Det er kommunen som
har ansvar for at barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp, mottar den
hjelpen som er fastsatt i vedtaket – uavhengig av om barnet går i en kommunal
eller privat barnehage.
Midtgarden opplyser at alle bydeler, kommunale barnehager
og PP-tjenesten i Oslo er forpliktet til å følge den nye handlingsløypa. Private
barnehager anbefales også å følge den:
– Vi har samarbeidet med ulike fagpersoner og
ressurspersoner i barnehagene for å utvikle et rammeverk – en struktur – som
vil gjøre det enklere å jobbe med det spesialpedagogiske feltet ute i
barnehagene, og vi håper at de private også vil ta dette i bruk, sier
Midtgarden.
Hun sier kommunen også er åpen for innspill til forbedringer:
– Når man lager handlingsplaner er det alltid viktig å
justere kursen hvis man ser at tiltak ikke virker etter hensikten. Om det er noe
som ikke er tydelig nok, eller flere elementer som bør inn i handlingsløypa, så
setter vi pris på innspill om det. Vi er helt avhengige av tilbakemeldinger fra
praksisfeltet for at vi skal kunne lage gode rutiner, som er anvendbare i
barnehagehverdagen, sier Midtgarden.
Fikk ikke hjelp i tråd med vedtak
Barnehage.no har tidligere omtalt utfordringer knyttet til
spesialpedagogisk hjelp i Bydel Stovner, hvor status i fjor høst var at 41
barn ikke hadde fått hjelp i tråd med vedtak, og flere tusen timer med
spesialpedagogisk hjelp ikke var gjennomført.
Etter tilsyn konkluderte Statsforvalteren i Østfold,
Buskerud, Oslo og Akershus med at bydelen ikke overholdt regelverket, og Oslo
kommune ved Bydel Stovner ble pålagt å sørge for at spesialpedagogisk hjelp
gjennomføres i samsvar med vedtak.
– Hva tenker du om situasjonen som oppsto i
Bydel Stovner?
– Jeg vet at bydelen har jobbet mye med å følge opp denne
situasjonen. De har hatt tett dialog med statsforvalter, og man har jobbet med
å få ansatt riktig og nok kompetanse til å kunne gi barna det tilbudet de har
krav på. Det er også det jeg er mest opptatt av; at når bydelen ser at de ikke
har klart å følge opp som de skal, så retter de opp og sørger for at barna får
det tilbudet de skal ha, sier Midtgarden.
Bydel Stovner oppgir en markant økning i antall barn med
behov for spesialpedagogisk hjelp, samt at det gikk noe tid før de fikk
rekruttert nok kvalifisert arbeidskraft til å tette gapet mellom behov for
spesialpedagogiske tjenester og antallet spesialpedagogiske støttepedagoger, som
årsak til at flere barn i fjor høst ikke fikk hjelpen de hadde krav på.
– Hva gjør byrådet for å sette bydelene i stand til å
oppfylle sine plikter på dette området?
– Vi har satt av 10 millioner ekstra til barn med
særskilte behov i revidert budsjett for 2025. Dette er et område vi har fokus
på fordi vi vet at det blir flere barn med behov for ekstra støtte. Da må vi
også jobbe med kompetansen, kapasiteten og de ressursene vi har, sier byråden.
Det helhetlige tilbudet
Under lanseringen av handlingsløypa, påpekte Tone Lindløv
Sand i Utdanningsetaten at det er viktig å ha et felles fokus på det helhetlige
barnehagetilbudet og sikre tette koblinger mellom barnehagen, spesialpedagogisk
kompetanse og PPT.
– I dette ligger det en tanke om at PPT sitt samarbeid med barnehagen ikke må bli et sånt enten eller, individ eller system, men et helhetlig arbeid – rundt barnet, foresatte og barnehagen.
Når barn trenger ekstra hjelp, er det viktig at de opplever at de har en verdi i barnehagetilbudet og er en del av fellesskapet – hele dagen, påpekte Sand.
– Målet med handlingsløypa er at det skal endre praksisen
for barnet, fra barnet kommer inn om morgenen til det går ut om
ettermiddagen, ikke bare i de timene barnet har spesialpedagogisk hjelp, sa hun.
Hun understreket samtidig at handlingsløypa ikke er avgrenset
til de som skal ha vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
– Den gjelder for alle barn, fra den minste bekymring til
større bekymringer.