«I dag er det din tur til å lage mat». «Yes!»

Tirsdag morgen. Iført hver sitt grønne forkle, og utstyrt med hver sin kniv sitter barna klare i barnehagens kjøkken.

«Nu må vi lag mat! Nu må vi lag mat!» kommer det forventingsfult fra en av jentene.

Styrer Anita Skevik Oftedal setter en stor bolle med potet midt på bordet.

Så er de i gang.

– Potetsuppe er hverdagsfavoritten, røper hun.

Det er lett å se at de har gjort det før. Poteter og gulrøtter kuttes med skallet på, før bitene slippes i skålen av glass, en håndfull i slengen.

At noen glipper unna kniven og spretter på gulvet, gjøres knapt noe nummer av. Kun når hakkelydene mot en av fjølene blir vel høy, blir det advart mot farene ved å bruke for mye kraft.

Duften av hvitløk

I stedet vies tiden til å fortelle om hva som sto på menyen sist uke, hva de spiser til hverdags, og til småprat om det de holder på med.

– Er poteten en grønnsak, eller? Rotfrukt? Undrer Anita.

– Nam, det var godt. Jeg syns skallet er godt, sier et av barna, gomlende på en rå bit potet.

Det får flere til å smake.

En duft av hvitløk brer seg over bordet.

– Vi må ha litt krydder, sier Anita – og får raskt respons.

– Ja, jeg elsker krydder!

– Jeg også.

Kort etter har alle som ville lukte nærmere på hvitløken fått det. De som ikke vil, slipper.

Hver til sitt

Skålen med oppskårne grønsaksbiter tømmes over i den store kasserollen som står og småputrer på ovnen, og etter halvtimes tid, begynner barna å forlate bordet.

Noen vil tilbake på avdelingen for å leke. Andre vil lete fram og telle opp det som trengs til måltidet, av skåler, skjeer og glass. Andre igjen vil sluttføre grønnsakskuttingen.

– Er det mange dere lager mat til nå i dag?

– Vi har 39 barn, men sju har dratt på svømming, så i dag er vi 32. Pluss de ansatte, som stort sett spiser måltidene sammen med barna, forklarer styrer Oftedal.

Styrerstillingen hennes er på 70 prosent. Det gir anledning til å bruke tid utenfor kontoret. I dag har hun startet dagen med å bake brød, som matansvarlig Sigrid Sæther nå tar ut av ovnen, før hun veileder ivrige barn som er i gang med å hente ut fra kjøkkenskuffene og gjøre klar til lunsj.

Etterspurt mattilbud

Det er i anledning 10-årsjubileet til Læringsverkstedets matkonsept «Et Godt Måltid» at barnehage.no er blitt invitert på besøk.

For å se hvordan personalet i Læringsverkstedet Knerten barnehage tenker rundt mat og kosthold, og hvordan de gjennomfører i praksis.

– Vi ønsker å tilby ungene en god start, med tanke på å ha et godt kosthold, og utvikle gode vaner, sier Oftedal.

Det er noe foreldre ser setter pris på. I årets foreldreundersøkelse var Knerten blant barnehagene som scoret høyest, med en tilfredshetsscore på 4,9 av 5 mulige.

– Vi har flere som kommer hit fordi de ønsker at barna skal ha den maten vi har hos oss. At alt er laget fra bunnen. De er veldig glad i at vi har hjemmebakt brød, og mye grønnsaker. De ønsker ikke at barna skal spise så mye av den superprosesserte maten, oppsummerer Oftedal om tilbakemeldingene hun får direkte.

Få det til i praksis

En suksessfaktor for å få til det de ønsker, er at hele personalgruppa kjenner, bidrar og har eierskap i barnehagens matkonsept. En annen er barnas deltakelse i arbeidet med måltidene.

– Hvis vi skal få det til - og det krever mye jobb - så er det viktig at ungene får være aktive, på en slik måte at det føles meningsfylt for barnet, men også for personalet. Om en ansatt skal lage mat alene hver dag, så vil den ansatte være borte fra gruppa. Så å ha barn med, og gjøre matlagingen til en aktivitet, er veldig viktig for at det skal være mulig å få til, forklarer styreren.

Hvilke av barna som er med på matlagingen, og hvor mye de har å gjøre, varierer fra dag til dag. Det må hele tiden balanseres slik at barna får nok tid til leken sin, som er det viktigste de gjør i barnehagen, understreker hun. Men fra tre års alder, blir alle involvert.

– Mange synes det er veldig artig når det er mye som skal skjæres, som i dag. Lager vi grøt, er det ikke like mye å gjøre for ungene, men da er de gjerne med på å skjære opp banan og eple som vi har på grøten, sier Oftedal.

Mange gevinster

Også ut over det rent praktiske og ernæringsmessige, ser hun mange gevinster ved at mat og måltider brukes som pedagogisk arena.

– Vi dekker omtrent over alle fagområdene i rammeplanen. Ungene får brukt alle sansene sine. Det skal luktes og smakes, blant annet. Ikke minst skal vi snakke mye sammen om maten, det gir språklæring. Og så handler det om sosial læring. Vi får et godt fellesskap, både når vi tilbereder maten, men også når vi sitter sammen og spiser mat som vi har laget selv. Det er noe med det eierforholdet man får til maten i barnehagen, sier Oftedal.

Det er også et poeng at personalet spiser sammen med barna.

– Vi har stort fokus på de gode relasjonene. Når vi sitter og spiser, så er de voksne gode rollemodeller i det gode sosiale som skjer rundt bordet. At de er positive til maten vi spiser, og snakker den frem. Ungene er veldig glad i å smake på det vi lager, og vi utvikler matmot ved å tørre å smake på ting.

«Diamantsmaken»

At barn kan være skeptiske til å smake, kan kanskje skyldes at de er redde for å bli tvunget til å spise noe de ikke liker, poengterer Oftedal.

– Det blir de ikke her. Det er lov til å kjenne på hva noe smaker, og hvis man ikke har lyst til å spise det, så er det faktisk helt greit. For press, det hjelper ikke. Men det er viktig å servere ting gjentatte ganger, sånn at barna blir vant til de forskjellige smakene som er i maten.

Og så er det viktig med rene smaker, understreker hun.

– Arne Brimi snakker om denne «diamantsmaken. Det er jo den ekte smaken på maten. Det å faktisk kjenne hvordan en kålrabi smaker og hvordan gulrot smaker. Som man ikke får i «industrimat» og pulverposer hvor egentlig alt smaker det samme.

– Vi ønsker å gi barna en god start i å utvikle det å like mat som er ekte mat, sier Oftedal.

Fin frokoststund

I Knerten barnehage spiser barna frokost sammen. Den står framme fra litt over sju til halv ni, og består av brød med pålegg.

– Jeg synes frokosten er den fineste stunden i barnehagen hos oss. Da bruker vi god tid på måltidet, og det blir mye samtale. Da møter man sin beste venn ved frokostbordet, og avtaler gjerne at man skal leke sammen etterpå, beskriver Oftedal.

Brødet er bakt i barnehagen dagen før, eller tatt opp ferdig oppskåret fra fryseren på mandagene.

– Barna smører på brødskiva si selv, og velger pålegg selv. Det er bra for finmotorikken, og de er utrolig gode. Når de er to år, er det mange som kan det.

At alle får det samme, er også et poeng.

– Det bidrar til at de sosiale ulikhetene ikke er så synlige hos oss. Alle får den samme gode, sunne maten. Av samme grunn er også bleier inkludert, sier Oftedal.

Bidrag til felleskapet

Skal de på tur, smøres matpakkene i barnehagen.

– De som dro på svømming i dag, smurte matpakkene etter frokost, før de fikk skrive navnet sitt på. Så er det litt stas å finne sin matpakke med sitt navn på etterpå. Jeg synes det er viktig å ha med barna på hele prosessen, sånn at de forstår at maten ikke kommer på bordet av seg selv.

– Og så får de bidra så lenge de har lyst, og gjøre andre ting hvis de ikke har lyst, fortsetter hun.

Slik er det med lunsjforberedelsene også.

– Jeg pleier gjerne å si at «i dag er det din tur til å lage mat», og ofte så sier de bare «yes!» Det er sjelden at de sier nei. Hvis det er noen som absolutt ikke vil, er det ikke noe tvang. Men jeg tenker det er viktig at barna lærer seg å bidra til fellesskapet.

Matsvinnet jobber man for å holde nede. Men det trumfer ikke barnas deltakelse, og får ikke gå på bekostning av et godt forhold til mat.

– Vi presser ikke på for at barna skal spise opp, men oppfordrer til å forsyne seg passe.

Barnehagelunsjen

Tre dager i uka består lunsjmåltidet hos Knerten barnehage av varmmat. Mandager er det bygg- og havregrøt. Uten sukker, men med smør kanel og frukt. Én dag i uka, har de egg i ulike former, som eggerøre, omelett eller kokt egg. Onsdag er turdag, og da blir det vanlig brødmåltid.

Torsdag pleier de vanligvis å ha suppe med brød, og fredag en rett som varierer mellom kjøtt, fisk og vegetar.

– Vi kan for eksempel ha havets skattkiste, som er grønnsaker med fisk. Vi har noe som heter fargepalett, som er fullkornspasta med spinatsaus. Den er helt grønn, og det er jo artig å lage litt fargerik mat. Vi har også en suppe vi kaller for Hulken-suppe, laget av brokkoli og spinat, som er helt knallgrønn. Man spiser med øynene også, sier Oftedal.

Ulike fest- og tradisjonsdager markeres, og de følger årets rytme. Oftest er det fredagen som blir anledningen for det.

Hverdag og fest

Bursdager markeres i barnehagen, men ikke i måltidene. Is- og kakefeiring, er overlatt hjemmet.

– Men vi gjør forskjell på hverdag og fest. På sommeren har vi sommerfest med foreldrene, og da spiser vi fiskeburger fra den lokale fiskebutikken Bofisk. Det får vi sponset av Fiskesprell. Etterpå tar vi gjerne en is. Til nissefesten er det risengrynsgrøt, og da tillater vi sukker på. Når vi har solfest, så har vi solboller, og vi markerer vaffelens dag, sier Oftedal.

Det er heller ikke sånn at de unngår alt prosessert eller søtt pålegg i hverdagen. Men det ligger en bevisst tanke bak hva som tilbys.

– Vi spiser mye kaviar, som er særlig godt til egg. Det er et valg vi har tatt. Vi spiser makrell i tomat. Og vi spiser ost. Også brunost, men kanskje ikke hver dag. Fordi det er norsk tradisjonsmat, som vi synes det er litt viktig å ha med på bordet av og til. Og så har vi en god og mager salami, og gjerne en mager leverpostei. Agurk og paprika, gjerne også noen tomater, er alltid på bordet, ramser styreren opp.

– Fantastisk arena

Sentralt hos Læringsverkstedet jobber Ryfylkekokken Frode Selvaag. Det er han, som sammen med Arne Brimi har utviklet matkonseptet «Et Godt Måltid», etter ønske fra og initiativer tatt ute i barnehagene.

Nå er han ansatt for å bidra til at barnehagene gir barna næringsrik kost, sunne kostholdsvaner og gode måltidsstunder – nasjonalt og internasjonalt.

– Det har vært en fantastisk flott reise for meg å følge disse barnehagene, sier Selvaag – som foruten å gi barnehagene tilgang på kunnskap om mat, også selv har lært og erfart underveis.

– Det vi så ganske tidlig, var at måltidet er en fantastisk læringsarena. Ut over å spise, bygges sosial kompetanse, matematikk, språk og motorikk. Man kan bruke måltid til mye mer enn bare det å bli mett i magen. Og så har måltidene i barnehagen stor betydning for ungenes kosthold, for deres forhold til mat, til å utvikle matmot og til det å spise variert og sunt.

Tanken bak lista

Helt siden oppstarten for 10 år siden, har de vært i forkant av kostholdsrådene fra myndighetene, forklarer han:

– Jeg husker blant annet at jeg lanserte ei påleggsliste med hva jeg mente barnehagene skulle tilby, og hva slags basisvarer jeg mente de skulle bruke. Hvis ikke voksne forsto innholdsfortegnelsen, hvorfor skulle man da servere dette til ungene?

Tanken var - og er fortsatt - at det skulle være naturlig, og at ikke utvalget skulle være så stort. Men det skulle være gode pålegg, forklarer Selvaag.

– Man kan ha egg, tomat og skinke en dag – før man bytter ut totalt to dager etterpå, til ost og skivede grønnsaker. Ikke nødvendigvis fullt utvalg hver dag. Slik unngår man at ungene velger nøyaktig det samme hver dag.

– De tingene vi tillot på lista, står seg veldig godt opp mot kostholdsrådene i dag. Og i forhold til det som er så i vinden nå at jeg nesten blir lei av å snakke om det: Ultraprosessert mat.

Fikk voksenkjeft

Men reaksjonene var sterke den gang. Lista vakte motstand, også internt.

«Hæ? Skal vi bare ha dette?»

– Jeg har aldri i mitt liv fått så mye voksenkjeft som den gangen jeg lanserte påleggslista. Men den har stått seg.

– Det er klart, folk har et forhold til tingene de liker. Du har dine favoritter. Når de plutselig blir tatt bort, blir det store diskusjoner. Men det har gått seg til. Mange har takket i ettertid, og synes det er godt å ha den lista å vise til i diskusjoner, fortsetter Selvaag.

Før han blir nødt til å si litt mer om prosessering.

– En del ting må prosesseres. Må kokes, kan ikke spises rå. Men når man tilsetter en masse ukjente ingredienser som tikker av på noen av de mest sensoriske delene av smakspaletten til både vokse og barn … En ting vi tok bort allerede for ti år siden, var tubeosten. Nå er det store skriverier om den, nevner Selvaag som eksempel.

Ingen politifunksjon

– Jeg må være tydelig: vi har ikke noen politifunksjon, og kontrollerer ikke hva den enkelte barnehage gjør. Vi må stå i press fra matindustri, foreldre og barn. Hver dag jobber vi for å bli bedre enn i går. Vi føler vi ligger litt foran kostholdsrådene, og derfor er det lettere for oss å følge de vedtatte kostholdsrådene som vi er pålagt å følge – og de har dreid seg mer mot ren mat, sier han.

Når det gjelder hva foreldrene er mest opptatt av med barnas kosthold, opplever Selvaag at trendene endrer seg år for år.

– En stund var det allergier. Det var en periode det var ønske om å kutte melk og gluten også for barn som ikke hadde konstatert allergi. Og det kan være skummelt å gjøre for barn, som faktisk da kan utvikle allergi fordi de har et immunsystem under utvikling. Derfor var vi tydelig på at vi krevde legeerklæring. Og så la barnehagene til rette når de visste om alvorlige allergier.

Eksempel på et tema som stadig diskuteres, er oppdrettslaks.

– Jeg setter pris på at foreldre er engasjert. Det holder oss på tå hev, sier Selvaag – som opplever at majoriteten av foreldre er mer opptatt av kosthold og hva barnet spiser, enn for 10 år siden.

Deler med hverandre

Dermed er det ikke blitt mindre viktig at Læringsverkstedet har en person sentralt som har matkonseptet og mat som ansvarsområde, poengterer Selvaag. Da har de ansatte i barnehagene et sted å spørre, og noen å lene seg på når de trenger tips og råd.

– Jeg er ofte med på foreldremøter og personalmøter, sånn at foreldre skal forstå hvordan jeg tenker. Jeg tror påvirkning fra blogger, reklamer og annet kan gjøre mange usikre på hva som er bra. Jeg ønsker å bidra til at de blir tryggere på at det vi serverer, er gjennomtenkt – og hvordan de kan jobbe med mat og kosthold i hjemmet, sier Selvaag.

Styrer Oftedal forteller også at de jevnlige møtepunktene hvor matansvarlige i barnehagene kan få tips og inspirasjon, oppleves verdifulle.

– Vi har to veldig gode kanaler. Det ene er den månedlige matpraten der vi tar opp aktuelle temaer, ting som kommer oss for øret for eksempel fra Mattilsynet eller Helsedirektoratet. Eller ting som barnehagene spiller inn som de ønsker at vi snakker om. I tillegg har vi en veldig aktiv Teams-gruppe der medlemmene deler. Der går det aldri mer enn en dag før man får svar på spørsmål – for eksempel tips til oppskrifter hvis man får et barn med en allergi man ikke har hatt på noen år, og vi kan dele informasjon raskt, for eksempel ved tilbakekalling av en matvare, sier Selvaag.

Spesielt gjensyn

I forbindelse med markeringen av 10-årsjubileet ute i en barnehage nylig, var to ungdommer tilbake i barnehagen for å mimre, og snakke litt om mat.

Det ble en spesiell opplevelse for Selvaag.

– De går i 10. klasse og har sitt syn på liv og framtid. Samtidig husker de veldig godt fra måltidsituasjoner i barnehagen. Forteller at de er blant de minst kresne i venninnegjengen, og gir uttrykk for et naturlig forhold til mat. Jeg er veldig imponert at de etter ti år husker i detalj hva de har smakt på av ulike ting. Ikke selve smaken, men situasjonen rundt. Det viser hvor viktig det er å bruke måltidet og maten som læringsarena, tenker jeg.

Læringsverkstedet er landets største barnehagekjede, med nær 250 barnehager.

– Har du gjort noe regnestykke på hvor mange barn som har tatt del i «Et Godt Måltid» i løpet av disse årene?

– Jeg har ikke noe tall på det, men vet at det tidligere er gjort beregninger som sier at hvert barn i snitt er i måltidsituasjoner 103.000 minutter i løpet av sine år i barnehagen. Det er 103.000 muligheter til å påvirke smak og sanser.

Ønsker fullkostbarnehager

– At det til enhver tid er ganske mange tusen barn i barnehagene våre, er det ingen tvil om. Og så er det ikke sikkert inntrykket vil være like sterkt hos alle du spør ti år etter. Noen barnehager skiller seg ut. Det handler om hva de vektlegger, og hvilken profil de har, fortsetter han.

Og så handler det om folk.

– Det ligger ingen formelle krav til utdannelse innen mat og kosthold for barnehagen. De som har veldig engasjert personale, som klarer å hekte det på årshjulet og innlemme pedagogikken på en god måte, kan få til mye. Vi er opptatt av at alle må jobbe i sitt tempo. De skal vite at ressursene fins, men blir ikke pålagt å jobbe sånn og sånn, sier Selvaag.

Men matboksene vil han helst slippe.

– Vi er ekstremt klar på at vi ønsker fullkostbarnehager, og at alle skal ha et mattilbud der alle spiser den samme maten. At det reduserer sosiale forskjeller er det mye forskning som dekker inn. Jeg er også overbevist om at det forebygger mobbing. Måltidet skal være ei god stund, der ungene føler trygghet, med varme, tilstedeværende voksne.

Kostpengene

I en tid der matvareprisene har økt mye på kort tid, er det ikke gitt at de sunne kostholdsvalgene er de som koster minst. Men poteten er eksempel på en matvare som både er sunn, rimelig og del av den norske mattradisjonen – og framsnakkes både av Selvaag og Oftedal.

I Knerten barnehage i Bodø, ligger kostpengene nå på 400 kroner for et barn. Summen har ikke blitt økt på flere år, og er lavere enn landsgjennomsnittet (413 kroner i 2025).

– At vi baker brød selv, er nok også et viktig bidrag til å holde kostnadene nede, påpeker Oftedal.

Selv har hun ikke matfaglig bakgrunn.

– Nei, men jeg er kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av mat. Så jeg vil si at konseptet med «Et Godt Måltid» passet meg veldig godt som styrer. Å være en god ambassadør og pådriver for det, er lett for meg fordi jeg ser at det er viktig, og selv synes det er veldig viktig.

Tid for lunsj

Under intervjuet har suppa kokt ferdig, og det er blitt tid for lunsj. Nå står den på bordet sammen med ferskt brød og smør, og to mugger vann.

Gjennom glassbollen kommer fargen fram. Konsistensen er kremaktig.

– Nå er jeg sulten, sier en.

Etter at matsang er valgt og sunget, er det klart for å forsyne seg.

Barna øser opp selv, får hjelp, eller hjelper sidemannen. Sender videre og smører skivene sine.

Noen smaker forsiktig på suppa, andre er kommet godt ned i skåla allerede.

At brød med smør er godt til, er lett se.

– Vet dere hva vi hadde glemt, som Sigrid husket på å ha i suppa? Spør Anita.

Og det er det faktisk noen som vet.

– Purreløk!