De fleste tar imot praksisstudenter – dette ses på som hindringer

Nylig publiserte Utdanningsdirektoratet (Udir) resultatene fra sin årlige spørreundersøkelse Spørsmål til Barnehage-Norge.

Hovedfunnene i 2025-undersøkelsen er som følger:

• Et flertall av barnehagene tar imot praksisstudenter fra barnehagelærerutdanningene.
• Seks av ti barnehagestyrere oppgir at de ikke bruker digitale gratisløsninger i arbeidet i barnehagen.
  
• Syv av ti kommuner vurderer at de har kapasitet til å gi et fullverdig barnehagetilbud til nyankomne barn fra Ukraina.

Veiledningskompetansen varierer

I undersøkelsen har barnehageeiere og barnehagestyrere i kommunale og private barnehager blant annet svart på spørsmål knyttet til barnehagen som praksisarena for studenter.

Et flertall av styrerne oppgir at barnehagen deres tar imot studenter fra barnehagelærerutdanningene, men det varierer hvor ofte de gjør dette:

36 prosent av barnehagene tar imot praksisstudenter årlig, mens 23 prosent tar imot praksisstudenter sjeldnere enn annet hvert år.

Om lag én av tre styrere svarer at barnehagen ikke tar imot studenter fra barnehagelærerutdanningene.

«Analyser av svarene viser at private barnehager i mindre grad tar imot studenter enn kommunale, og større barnehager har oftere praksisstudenter enn mindre» opplyses det i rapporten.

Mangel på veiledningskompetanse, høy arbeidsbelastning blant pedagogene i barnehagen, stor avstand fra utdanningsinstitusjonene og en nedgang i antallet barnehagelærerstudenter som gjør at etterspørselen etter praksisbarnehager er mindre, trekkes frem som årsaker til at barnehager ikke tar imot studenter.

Når det gjelder barnehagene som har studenter i praksis, kommer det frem at veiledningskompetansen blant praksislærere varierer. En del praksislærere har ikke formell veiledningsutdanning.

Blant de som har kompetanse i veiledning, er det vanligere med utdanning med studiepoeng enn med etterutdanning som kurs.

«De fleste praksisbarnehagene legger til rette for at studentene får erfaring med rollen som pedagogisk leder og erfaring med å jobbe i et profesjonelt læringsfellesskap. Det er mindre vanlig at studentene får erfaring med å legge til rette for foreldresamtaler og foreldremøter, eller erfaring med å samarbeide med andre aktører som skole og PPT» heter det i rapporten.

De aller fleste barnehageeierne opplever at utdanningsinstitusjonene har tydelige retningslinjer for praksisgjennomføringen. Et klart flertall mener også at praksislærerne får nødvendig kompetanseutvikling, og at praksisopplæring for studenter inngår i barnehageeiers partnerskap med lærerutdanningen.

På spørsmålet om barnehagen får tilført ekstra ressurser for å ta på seg ansvar for å ha studenter i praksis, svarer et knapt flertall av eierne ja.

Rundt hver fjerde barnehageeier har nettverk for praksislærere på tvers av barnehager, mens kun én av fem eiere oppgir å ha nettverk for studenter på tvers av barnehager.

Bruk av digitale gratisløsninger

Styrerne som deltok i undersøkelsen fikk også spørsmål knyttet til personvern og bruk av digitale gratisløsninger i sitt arbeid i barnehagen.

Om lag fire av ti styrere oppgir at barnehagen deres bruker apper eller andre digitale løsninger som er gratis.

Noen gratisapper- og tjenester samler inn opplysninger eller deler informasjon med tredjeparter, påpeker Datatilsynet.

Det er barnehageeier som er ansvarlig for at kravene i personvernregelverket oppfylles. Styrerne som svarte «ja» om bruk av digitale gratisløsninger, fikk derfor også spørsmål om disse løsningene er vurdert av barnehageeier med tanke på etterlevelse av personvernregelverket.

Tre av fem styrere oppgir at eier har vurdert alle løsningene opp mot regelverket, mens 11 prosent svarer at ingen av løsningene er vurdert.

Omtrent en tredjedel svarer at noen av de vurderte gratisløsningene ikke var tilfredsstillende, og at barnehagen derfor har sluttet å bruke disse. 3 prosent av styrerne oppgir at de har fortsatt å bruke noen apper og digitale løsninger til tross for at barnehageeier mente at de ikke oppfylte kravene til personvern. Da begrunnet med at man ikke har andre alternativer.

I undersøkelsen ble styrerne og barnehageeierne også spurt om de bruker Udirs kompetansepakke om personvern i barnehagen. Tre av fire styrere svarer at de ikke har benyttet seg av denne. Blant barnehageeiere svarer halvparten at de hverken har brukt kompetansepakken eller informasjonen om personvern på udir.no.

De fleste oppgir at manglende bruk skyldes at de ikke kjenner til kompetansepakken eller at de ikke har hatt tid til å benytte den. Flere svarer også at de bruker andre kilder til informasjon om personvern, som Datatilsynet.

Blant barnehagestyrerne som har brukt Udirs kompetansepakke, oppgir tre av fire at de har gjort «noen endringer» i praksis for å ivareta personvernet til barna.

På spørsmål om i hvilket format man ønsker veiledning fra Udir når det gjelder personvern og informasjonssikkerhet, trekker både barnehageeiere og barnehagestyrere særlig frem «kortere digitale kurs om personvern og informasjonssikkerhet i barnehagen». Det er også en del som etterlyser veiledning fra Udir knyttet til blant annet bruk og lagring av bilder og arkivering og dokumenthåndtering.

Tilbudet til nyankomne fra Ukraina

Norge har opplevd en betydelig økning i antall nyankomne barn fra Ukraina som følge av den pågående krigen. De siste årene har derfor barnehageeiere og kommunale barnehagemyndigheter som deltar i undersøkelsen blitt spurt om i hvilken grad de opplever å ha kapasitet til å ta imot disse barna, og gi dem et fullverdig barnehagetilbud.

Omtrent halvparten av barnehageeierne vurderer at deres barnehager i stor eller svært stor grad har kapasitet til det.

Blant barnehagemyndighetene er det en større andel av respondentene som opplever at barnehagene i den aktuelle kommunen har kapasitet. Her vurderer om lag syv av ti at kommunen i stor eller svært stor grad har kapasitet til å gi et fullverdig barnehagetilbud til nyankomne barn fra Ukraina.

Tre av fire vurderer også at kommunen fremover vil ha kapasitet til å ta imot og gi disse barna et fullverdig barnehagetilbud. Det er kommuner i Oslo-området og Sør- og Vest-Norge som er mest positive.

På spørsmål om hvilke utfordringer som påvirker mulighetene til å gi barna et fullverdig barnehagetilbud, er det «mangel på personale med relevant kompetanse» og «språkutfordringer» som i størst grad trekkes frem.

Rundt én fjerdedel av barnehageeierne og de kommunale barnehagemyndighetene oppgir at det er gjennomført tiltak for å heve barnehagenes kompetanse knyttet til å ta imot barn fra Ukraina.

Barnehageeierne peker særlig på kurs og kompetanseheving for hele eller deler av personalet og rekruttering av flerspråklig personale med relevant språkkompetanse som tiltak for å heve kompetansen blant ansatte.

Spørsmål til Barnehage-Norge 2025 inneholdt også spørsmål om «inkludering, tidlig innsats og individuell tilrettelegging» samt «arbeidssituasjonen til barnehagestyrere». Resultater knyttet til disse temaene presenteres i egne rapporter i henholdsvis februar og mars 2026.