For Kateryna tok det over ett år. Nå er kravene endret

Det melder Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) i en artikkel på sine nettsider.

Overrasket

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk avslag. Jeg hadde både riktig utdanning og relevant arbeidserfaring fra Ukraina, men oppdaget at jeg også måtte dokumentere kunnskap om norske barnehager. For å oppfylle kravet måtte jeg jobbe i en norsk barnehage i minst ett år, sier Stelmanschuck i artikkelen.

34-åringen bor i Nordre Follo kommune. Hun er utdannet barnehagelærer med mastergrad, og hadde to års erfaring fra barnehage i hjemlandet da hun kom til Norge i februar 2022.

Samtidig som hun lærte norsk på egen hånd i påvente av tilbudet fra kommunen, jobbet Stelmanschuck først på restaurant og sener i åpen barnehage og som tilkallingsvikar i flere barnehager.

Fikk fast jobb

I mai 2023 sendte hun en ny søknad til HK-dir, og i juni fikk hun godkjenning.

 To måneder senere ble hun ansatt som pedagogisk leder i Læringsverkstedet Myrvoll idrettsbarnehage i Nordre Follo.

– Jeg jobbet i en midlertidig stilling i ett år før jeg fikk fast jobb i denne barnehagen, sier Kateryna, som stortrives med jobben.

Hennes erfaring er typisk for mange med utenlandsk barnehageutdanning, opplyser HK-dir. Siden 2022 har direktoratet behandlet 132 søknader fra personer med ukrainsk utdanning som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder i barnehage.

Kun 16 av disse har fått godkjenning, mens 116 har fått avslag eller annet vedtak.

Mange avslag

Avdelingsdirektør for yrkeskvalifikasjoner og opptak i HK-dir, Silje Molander, sier at om lag 43 prosent av alle søkere får avslag uavhengig av nasjonalitet.

En viktig årsak til avslag for dem som har utdanning som barnehagelærer eller tilsvarende, er kravet om dokumentert kunnskap om barnehager i Norge. Tidligere innebar dette at søkerne måtte ha ett års arbeidserfaring fra norsk barnehage.

– Kravet om kunnskap om norske barnehager har eksistert lenge og gjelder for alle som søker godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Unntaket er søkere som har norsk, samisk, svensk, dansk, islandsk, finsk eller færøysk som førstespråk, sier Molander.

Hun forteller at HK-dir har fått tilbakemeldinger om at kravet var vanskelig å oppfylle, særlig for personer som nylig har kommet til Norge og som må kombinere jobb, språkopplæring og familieliv.

 Endret regelverk

– I tillegg har regelverket for godkjenning endret seg litt, som åpnet for en ny vurdering rundt kravet, sier Molander.

I dialog med Kunnskapsdepartementet har HK-dir derfor endret regelverket.

– For å få godkjenning hos oss må du ha jobbet i norsk barnehage i minst seks måneder, og det er nå tilstrekkelig å ha jobbet i 50 prosent stilling i denne perioden. Du behøver ikke å jobbe som pedagogisk leder eller styrer. Det teller også dersom arbeidserfaringen er gjennom språkpraksis eller arbeidstrening i barnehage, sier Molander.

Utenlandske søkere kan også oppfylle kravet hvis de har fullført og bestått studier eller kurs som gir kunnskap om barnehager i Norge.

Ikke kun praksiskravet

Avdelingsdirektøren understreker at ikke alle avslag skyldes praksiskravet.

Mange søkere med utenlandsk utdanning har lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som ikke er rettet mot barn i barnehagealder.

– Mange kan enten ta relevant videreutdanning eller opparbeide seg mer arbeidserfaring som gjør at de kan få godkjenning hvis de søker igjen senere. Det står i vedtakene hva som mangler for å få godkjenning, opplyser Molander i artikkelen.

– Hvis du er barnehagelærer, og vil jobbe i barnehagen, kan du for eksempel jobbe som barnehageassistent eller på dispensasjon fra utdanningskravet uten å få godkjenning som styrer eller pedagogisk leder. Det er også noe du kan diskutere med arbeidsgiver i en søknadsprosess.

Vurderer ikke norskkunnskaper

Hun understreker også at norskkunnskaper ikke inngår i vurderingen av yrkesgodkjenning hos HK-dir.

– Vi vurderer ikke norskkunnskaper når vi behandler søknader om godkjenning. Det er arbeidsgiver som skal vurdere dette i forbindelse med en ansettelse.

Barnehagelovens paragraf 27 og 28 regulerer dette (vår anm.).

For Kateryna har det å komme raskt i jobb vært avgjørende for språkutviklingen.

– Jeg lærte norsk raskt fordi jeg begynte å jobbe med en gang etter ankomsten til Norge, før jeg fikk tilbud med kveldskurs i norsk fra kommunen. Først jobbet jeg på en restaurant, senere med barn og voksne i barnehage. Det har hjulpet meg veldig, sier hun.