Tar barna med på rådyrjakt

Da barnehage.no snakker med jaktleder og styrer i Ole Brumm barnehage, Haakon Vormeland, er han på vei for å gjøre klart kjøttet som har hengt til mørning, så de store barna kan få rådyrgryte senere i uka.

– Når jeg får renskåret blir det fem-seks kilo. I hvert fall nok til å gi ungene en liten smak, sier han.

I år er fjerde eller femte året at barnehagen gjennomfører rådyrjakt, med påfølgende rådyrhentekaffe. Men det er første gang barna har fått oppleve at den har gitt uttelling.

– Det ble full klaff. Veldig moro, sier Vormeland.

Naturen som lekekamerat

Jaktkultur og jakttradisjon står sterkt i Aurskog, og blant foreldre og ansatte i Ole Brumm barnehage er det mange lisensierte jegere som bidrar i den praktiske gjennomføringen.

Forberedelsen av rekka med poster, hadde storbarna gjort tidligere i uka. I kjent terreng, nær området der barna oppholder seg til daglig.

– Hos oss er alle barna over tre år ute store deler av dagen. Vi har innendørs lokaler også, og tre gapahuker som vi bruker. Vi jobber hver dag for å skape trygge og gode opplevelser i og rundt naturen, forklarer Vormeland.

Barnehagens motto lyder «Naturen er vår store lekekamerat, og ute er vårt eget trylleskap»

Fornuftig og riktig omgang med verktøy er en del av årsplanen. Barna får bruke kniver og økser.

– De er ikke dumme, de er bare en meter, sier Vormeland.

Når de store barna kjøres med minibuss fra barnehagens hovedhus til basen sin skogen, er både elg og rådyr et ganske vanlig syn på turen.

– Det er mange dyr rundt oss. Vi har en stor rådyrpopulasjon her, sier Vormeland.

Hvor maten kommer fra

Når barnehagen er med på jakt, sanking av sopp og bær eller saueslakt, så er det ut fra et ønske om å formidle mattradisjon. Vise hvor maten kommer fra, og fremme bærekraft, forklarer Vormeland.

– Hentekaffen tidligere år har vært litt antiklimaks, fordi det ikke har blitt fall. Denne gangen hadde vi forberedt oss godt, og sikret med en av foreldrene jaktet tidlig på morgenen, røper han.

Da 35 barn fulgte 16 jegere ut i terrenget tidlig om ettermiddagen, ble det mye liv på postlinja.

– Barna leker litt, så hører de losen fra hunden, og speider etter dyr – og så leker de litt igjen, beskriver Vormeland.

Rent praktisk fungerer det slik at foreldre får invitasjon til kaffen, med informasjon om at det ikke er anledning til å hente mens jakta pågår, men før og etter. Klokken 13.30 samles jegerne til et informasjonsmøte der sikkerhetsrutiner gjennomgås. Cirka klokken 14 er alle post, og så varer jakta inntil to timer. Klokken 16 møter foreldre og familie som ikke er med på jakta til hentekaffe rundt bålet, og da tar de gjerne middagen der, og blir til kvelden faller på.

- Kloke, gode spørsmål

Denne gang fikk barna som ville se, være med på at rådyret ble flådd.

– Unger syns gjerne det er rart å se. De synes dyret er pent. Men det er noe med å skape den forståelsen for at kjøttet er under pelsen. Vi tok også med oss hjertet, så barna fikk se at det er forskjell på et ekte hjerte og hjertene de så ofte tegner, sier Vormeland – og utdyper:

– De fleste har vært med på dette før. Enten på saueslakt, eller med familie som jakter. Men det er klart, noen syns det er rart. Jeg syns de stiller kloke, gode spørsmål. De spør om det de ser rett foran seg. Menneskeliggjør ikke dyret. Og vi bruker tid på å svare. Hjelper kanskje til med å brette ut forståelsen.

– Hva spør barna om?

– De lurer for eksempel på hvor kjøttet er, hva som er kjøtt og så er de nysgjerrig på skjelett. De lurer på om hjertet er ekte, om hvorfor det ser sånn ut. Og om dyret har vondt, om det dør fort, og om det kan kjenne at vi tar av pelsen. Noen vil prøve å holde i rådyrbenet, og kjenne kloven som setter de sporene vi ofte ser rundt oss.

Gjør seg tilgjengelig

Vormeland understreker viktigheten av at de voksne er tilgjengelig, og gjør seg tilgjengelig for alle spørsmål. Og at de bruker tid, når barna er fra og til, og kanskje vender oppmerksomheten andre steder før de vender tilbake med flere spørsmål.

Det pedagogiske opplegget rundt jakten inkluderer forberedelser og samtaler på forhånd. Dessuten er dette tema barnehagen bruker tid på året rundt.

I rammeplan for barnehagen heter det blant annet at personalet skal legge til rette for naturopplevelser og bruke naturen som arena for lek undring, utforsking og læring. Samt gi barna tid og anledning til å stille spørsmål, reflektere og lage egne forklaringer på problemstillinger, og til å delta i samtaler om det de erfart og opplevd.

Bærekraft er allerede nevnt. Vormeland kan føye til flere naturfaglige elementer.

- Jakt og fangst er en naturlig del av livet på bygdene våre. Vi ønsker å gi barna en begynnende forståelse for at vi kan beskatte naturen, samtidig som vi sørger for ikke å overforbruke ressursene. Vi snakker mye om at dette dyret er født på våren, og at det tar mange måneder å vokse seg stort. Og at vi skal spise det vi henter og lager, om det er sopp, bær og poteter – eller om det er rådyr, sier han.

– Et friere barnehageliv

Styreren berømmer både foreldre og ansatte for viljen til å stille opp og legge til rette.

– Selv om barnehagen stenger klokken 17, har jeg støtte i alle ansatte. De er med og bidrar langt ut over hva jeg kunne forvente. Det skaper en veldig god ramme for oss, sier han.

Det å drive barnehage så tett på naturen som Ole Brumm barnehage gjør, beskriver han selv som fysisk litt mer tungt, men et friere barnehageliv.

– Jeg vil heller være ute og fryse litt på beina enn å drive en konvensjonell barnehage. Jeg har jobbet 12 år inne, og vil aldri dit igjen. Og så handler det om tro på hva som er bra for barn av motorisk, og kognitiv utvikling som kommer av motorisk kapasitet.

Han er forberedt på at noen kanskje vil reagere på måten de gjør ting på.

– Vi må tåle reaksjoner, vi må tåle diskusjoner. Jeg skjønner at ikke alle er enige med meg. Og så er det ikke sikkert jeg er enig med dem. En saklig og god diskusjon, det er jeg alltid glad for. Det er en del av det å vurdere seg selv og vurdere arbeidet.

– Vi er gode til å kommunisere det vi står for, og tilbakemeldingene får vi gjennom gode søkelister og fra en gjennomsnakket foreldrebase, sier Vormeland.

– Viktig hvordan man gjør det

– I Norge er det tradisjon å jakte. Det er mange foreldre som går på jakt. Og det er lovlig å gå på jakt. Hvis barna spiser kjøtt er det viktig at barna vet hvor det kommer fra. At de utvikler et større perspektiv. Jeg forstår hensikten med å ta barna med på jakt.

Det sier Claudia Melis, professor ved institutt for real- natur- og samfunnsfag ved DMMH (Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning).

– Jeg tenker at det viktige er hvordan man gjør det, og at det gjøres med respekt for dyr og barn. At barna får anledning til å stille spørsmål, og komme med sine etiske refleksjoner, fortsetter Melis.

At noen barnehager ønsker å bruke jakt som del av sitt pedagogiske opplegg, med bakgrunn i kultur og interesse, har hun forståelse for.

Personlig stiller hun seg kritisk til jakt uten annen hensikt enn underholdning. Hvor det (i motsetning til hva denne artikkelen omhandler) ikke er noe som skal spises.

Medieoppslag om barnehager som tar med barna på jakt eller slakt, viser at meningene er delte. Debatten kan bli polariserende. Det ønsker ikke Melis å bidra til.

For barnehagene er det viktig med god planlegging, det å snakke med barna på forhånd, samt lytte og ta på alvor hvis barn gir uttrykk for at de ikke ønsker å være med på aktiviteten eller spise kjøttet, sier hun.

– Det finnes også andre måter å være ute i naturen på, og lære om naturen og bærekraft.