Ga ett av 1000 svar i høring av foreslått forskrift: – Denne høringen er livsviktig

Natt til onsdag gikk fristen ut, for å svare på høring av Kunnskapsdepartementets forslag til ny forskrift om tilskudd til private barnehager.

– Denne høringen er livsviktig, for får vi ikke dekket pensjonskostnadene våre så blir det et spørsmål om hvor lenge vi kan holde på, sier Solberg.

Han driver en treavdelings barnehage på sin egen gård i Kolbu, og er medlem av PBLs lokallag i Østre Toten.

«Vår barnehage har fullt belegg og lang venteliste. Vi har drevet i 30 år og vi ser nå slitasje på rom og bygg. Vi har ansatte med lang ansiennitet og dermed store pensjonsforpliktelser og også ansatte som er slitne av bemanningsproblematikk, mangel på vikarer. På toppen av dette «at vi driver bra» så skal vi bale med politikk, regler og forpliktelser i stedet for å drive med kjernen i vårt mantra: Barns beste» skriver Solberg i høringssvaret til barnehagen. 

Pensjon og eiendom

Bonderudbakken er langt fra alene om denne typen bekymringer.

Særlig for tema som innretning av pensjonstilskudd og eiendomstilskudd, er tilbakemeldingen fra barnehagene nærmest samstemt.

Mer enn 700 barnehager svarte, og nær 700 krysset «nei» på spørsmålene under.

Ellers var spørsmålet om barnehagen skal rapportere til kommunene dersom barnetall eller antall årsverk endrer seg 10 prosent eller mer, og at kommunen skal beregne tilskudd på nytt, noe av det som møtte sterkest motstand.

Barnehagene støtter heller ikke departementets vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av flere av forslagene.

– Uforståelig

– Jeg må si at jeg er litt sjokkert over at man er blitt enige om noe på Stortinget, og så finner departementet på noe helt annet, sier Solberg i Bonderudbakken gårdsbarnehage.

«Mens Stortinget har bedt om en finansiering av pensjonsutgifter som dekker private barnehagers utgifter til likeverdige pensjonsordninger, viser PBLs tall at åtte av ti barnehager blir underfinansiert med departementets forslag til pensjonstilskudd og søknadsordning» skriver han i høringssvaret.

– Å sette ned barnehageprisene med 800 kroner i måneden er greit for regjeringen, men å gi oss likeverdige pensjonsbetingelser med ansatte i kommunale barnehager, er liksom ikke greit. Det er for meg helt uforståelig, sier Solberg.

Han opplyser at barnehagen, etter tre år med et samlet underskudd på 1,8 millioner, endte litt på plussiden i fjor.

– I år ser vi også ut til å gå litt i overskudd, men vi er helt avhengige av en pensjonsordning som dekker våre faktiske utgifter for å kunne overleve.

– Kommer ikke dette i orden blir jeg nødt til å ta av egen lomme for å kunne betale pensjon til mine 16 ansatte, eller så må jeg begynne å kutte i pensjon – og det blir helt feil. Da vil jeg miste gode folk, sier Solberg.

1005 svar registrert

Også kommuner, organisasjoner, privatpersoner og andre instanser har levert høringssvar før fristens utløp 30. september.

I alt ble respondentene bedt om å ta stilling til 51 spørsmål til ulike deler av forskriften som er foreslått. Flere av dem får «ja» fra både barnehager og andre. Ikke minst gjelder det spørsmål som går på videreføring av kjent regelverk.

Per onsdag formiddag var 1005 svar registrert på nettsidene til Udir, som administrerer høringsprosessen.

Barnehage.no får opplyst at tallene kan endre seg noe, men neppe så mye at det endrer det generelle bildet. Nå som høringen lukkes vil Utdanningsdirektoratet utarbeide en oppsummering for videre behandling.

– Hvordan var det å forholde seg til et høringsskjema bestående av mye tekst og 51 spørsmål?

– Jeg har engasjert meg veldig i denne saken fra dag én. Mange av spørsmålene om pensjon hadde jeg på forhånd lest meg godt opp på. Og en del av de andre spørsmålene var vi for så vidt enige i, så det var ikke så gærent å svare på høringen, men det tok litt tid, sier Christian Fredrik Solberg.

– Jeg anser det som en del av jobben å svare på slike høringer, for å prøve å redde det jeg mener er viktig; mangfoldet i privat barnehagesektor, sier han.

– Skal gå grundig gjennom innspillene

Det er Kunnskapsdepartementet som har utarbeidet forslaget til ny forskrift. Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) har tidligere uttalt følgende om prosessen:

– Hensikten med en høring er å få innspill fra sektor for at regelverket skal bli best mulig. Når høringen er avsluttet skal vi gå grundig gjennom høringsinnspillene, og vurdere om det skal gjøres endringer i reglene, slik det ofte gjøres etter høringer. Etter planen skal endringene tre i kraft i løpet av 2026.