– Vi ble ganske sjokkerte da vi så forslaget

– Jeg er skuffet over at statsråden ikke har fulgt opp intensjonen i det nye barnehageforliket når det er så tydelig formulert hva stortingsflertallet mener, sier Funderud som er Senterpartiets barnehagepolitiske talsperson og 2. kandidat i Østfold.

Hun viser til at et klart flertall på Stortinget i mai ba regjeringen om å innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager:

«Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak, og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader.»

Funderud mener regjeringens forslag, som ble sendt på høring like før sommerferien, ikke møter denne bestillingen.

– Ny barnehagelov ble vedtatt i juni med føringer for hvordan departementet skulle følge opp dette videre i forskrift. Da må jo vi forutsette at statsråden leverer på det. Når vi ser at det ikke skjer blir vi selvsagt overrasket, men vi kommer ikke til å gi oss på forliket, sier hun.

– Skaper fortsatt usikkerhet

Onsdag tok Sp-politikeren turen til Kråkeby barnehage, hvor hun møtte barnehageleder Tove Rygh de Flon og daglig leder Mette Bakken i Samvirkebarnehagene SA.

Sistnevnte forteller at jubelen sto i taket da barnehageforliket om fremtidig styring og finansiering av barnehagesektoren ble inngått før sommeren, men at jubelen raskt ble byttet ut med fortvilelse og frustrasjon da regjeringens forslag til finansieringsforskrift ble sendt på høring noen uker senere.

– Høringsforslaget er fullt av begrensninger og forutsetninger som bidrar til å skape fortsatt usikkerhet i sektoren, sier Bakken.

– Går utover kvaliteten

Søknadsordningen regjeringen foreslår, har følgende innretning:

Barnehager med pensjonsutgifter som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket etter hovedregelen, har etter søknad rett til å få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent. Oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens lønnskostnader.

Ut fra hva som står i høringsteksten betyr dette at barnehagene som har pensjonsløsninger på et nivå definert som bransjestandard, kun har rett til å få dekket pensjonskostnader i intervallet mellom 11,55 prosent og 13 prosent. Og de kan måtte vente tre år før pengene kommer.

de Flon og Bakken mener søknadsordningen som foreslås er altfor dårlig, og er bekymret for konsekvensene hvis den blir gjeldende.

– Her har man blitt enige om et forlik, og så følger ikke departementet det opp. Vi ble ganske sjokkerte da vi så forslaget, sier førstnevnte.

– Får vi ikke dekket alle pensjonskostnadene våre, som vi frykter blir konsekvensen, så vil det gå på bekostning av kvaliteten. Det vil gå utover barna og vi vil få problemer med å rekruttere kvalifisert personell til barnehagene våre, legger Bakken til.

Økonomisk usikkerhet er svært uheldig for rekrutteringen til barnehagesektoren, mener hun:

– Halvparten av barnehagene i Norge er private, og hvis det skapes usikkerhet om hvordan fremtiden blir som barnehagelærer i disse barnehagene, så blir det vanskelig å rekruttere fagfolk og det er kjempealvorlig for samfunnet. Mange barnehager vil forsvinne, sier Bakken.

4,2 millioner over tre år

Foreldreeide Samvirkebarnehagene driver totalt seks barnehager i Fredrikstad kommune.

Bakken opplyser at samtlige hadde høyere kostnader til pensjon enn det de fikk dekket gjennom pensjonstilskuddet både i 2022 og 2023. I fjor hadde fem av seks barnehager høyere pensjonskostnader enn tilskuddet dekket.

I perioden 2022 til 2024 ble pensjonstilskuddet til private barnehager redusert fra 13 til 10 prosent av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Bakken og de Flon forteller at denne innstrammingen har vært svært merkbar:

Til sammen fikk de seks Samvirkebarnehagene snaut 4,2 millioner kroner for lite i tilskudd til å kunne dekke pensjonskostnadene i årene 2022-2024, ifølge beregninger gjort av PBL. For Kråkeby barnehage, var underdekningen på 1,5 millioner disse tre årene.

Barnehagene søkte Fredrikstad kommune om å få det resterende beløpet dekket, men fikk avslag.

Bakken forteller av Samvirkebarnehagene har drevet nøkternt over lang tid, og at de derfor har klart å opparbeide seg en økonomisk buffer som de har kunnet ty til for å dekke inn kostnader til pensjon som de ikke har fått dekket gjennom tilskudd.

– Men vi kan ikke fortsette å ha ordninger som er lite forutsigbare og som skaper stor økonomisk usikkert fremover. Til slutt vil ikke driften være liv laga. Alt vi ønsker er å drive kvalitetsbarnehager, med gode arbeids- og lønnsforhold og gode pensjonsordninger for våre ansatte, men hvis det fortsetter sånn har vi ikke sjanse til det.

Tok utgangspunkt i gjeldende budsjett

Da ny finansieringsforskrift ble sendt på høring i slutten av juni, uttrykte blant andre PBL og Høyres Kari-Anne Jønnes sin misnøye med forslaget som er ført i pennen av Kunnskapsdepartementet.

– Vi kan ikke foreslå en søknadsordning som medfører økte utgifter uten at Stortinget har fattet vedtak om dette. Dette gjelder også selv om den nye søknadsordningen først skal tre i kraft fra 2026, svarte departementet i juli, da barnehage.no ba om svar omkring årsaken til misforholdet flere har påpekt mellom forliket og forskriften som er foreslått.

På spørsmål om ikke fremtidige budsjett skal gi tilstrekkelige rammer for dekning av pensjonskostnader, så ansatte i offentlige og private barnehager kan ha likeverdige pensjonsvilkår, svarte departementet følgende:

– Stortinget har bedt oss om å innføre en søknadsordning som dekker barnehagenes pensjonskostnader, men de har også sagt at ordningen skal ha et «rimelig tak». Vi har foreslått en søknadsordning som ikke lenger er avgrenset til barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019 og dette betyr at flere barnehager får krav på mer i tilskudd enn i dag. Forslaget om en øvre grense i søknadsordningen er den høyeste som vi kan fastsette innenfor gjeldende rammer. Dersom det skal innføres en søknadsordning som følger opp alle forutsetningene i Stortingets anmodningsvedtak, må Stortinget fatte et budsjettvedtak for å dekke opp merutgiftene dette vil påføre kommunesektoren. I høringsnotatet har vi derfor også synliggjort noen alternativer til øvre grenser som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjett.

Tema i budsjettforhandlinger

Senterpartiets Kjerstin Wøyen Funderud, sier de ikke kommer til å gi seg i pensjonsspørsmålet:

– Vi er opptatt av at både private og kommunale barnehager skal ha gode rammevilkår. Det skal være forutsigbar økonomi og gode arbeidsforhold. Derfor var vi så glade for at det var mulig å få til et bredt barnehageforlik, og ble tilsvarende skuffet når det viste seg at forslaget til forskrift ikke fulgte opp det vi mente var et godt stortingsflertall, sier hun.

Regjeringen har nå to viktige oppgaver, mener Funderud:

– De må sørge for at man får en forskrift som er i samsvar med det Stortinget har bestemt, og så må man legge inn mer penger til kommunene i kommende statsbudsjett slik at det blir nok til å dekke pensjon for private barnehager.

– Hvis det ikke skjer, hva gjør dere da?

– Da er neste mulighet til å ta dette opp når budsjettet legges frem i oktober.

– Senterpartiet kommer til å stå ved det man ble enige om i forliket. Og så vil regjeringen, uansett hvem det blir etter valget, trenge støtte i Stortinget for å få igjennom sitt budsjett, sier Funderud.

– Må følge med midler

At det er foreslått en søknadsordning som tar utgangspunkt i dagens budsjettrammer, synes Mette Bakken og Tove Rygh de Flon er merkelig.

I tariffområdet til PBL får barnehagene i dag om lag 200 millioner kroner for lite i tilskudd i året til å dekke utgiftene til de ansattes pensjonsavtaler, ifølge organisasjonens beregninger.

– Når det er så stort avvik mellom de pensjonskostnadene vi har og hva vi faktisk får dekket, så er det helt opplagt at det må følge penger med en ny ordning, sier Bakken.

Sps Kjerstin Wøyen Funderud er enig:

– Nå må vi som blir valgt inn på tinget fra avtalepartiene forplikte oss til å rydde opp i dette når Stortinget trer sammen igjen i høst. Da kan man også be om å få forskriften til Stortinget. Statsråden har fullmakt i loven til å gi forskrift, men hvis ikke Stortinget er fornøyde med forskriften så kan man be om å få den til behandling.

– For komplisert

Endringene skal etter planen tre i kraft 2026. Regjeringens forslag til finansieringsforskrift er nå ute på høring, og det er mulig å komme med innspill frem til 30. september.

Den muligheten vil Bakken og de Flon benytte seg av.

– Søknadsordningene og forskriftene som gjelder for barnehage, er altfor kompliserte. Slik har det vært i mange år. Vi bruker så mye energi på dette som vi heller ønsker å bruke på å lage gode barnehager, sier de Flon i Kråkeby barnehage.