Lagde fremtidens regler med dagens budsjett

Det viser et regneeksempel PBL har satt opp på sine nettsider.

– Ikke i tråd med enigheten på Stortinget, sier Kari-Anne Jønnes (H) om høringsforslaget fra departementet.

Da barnehageloven ble endret i begynnelsen av juni, lå det et bredt forlik bak. Blant vedtakene som ble gjort, var dette:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning. Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak, og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkretisering av modellen».

I tillegg ble Stortingets intensjoner uttrykt gjennom flertallsmerknader.

Slik svarer KD

Barnehage.no har bedt om kunnskapsministerens svar omkring årsaken til misforholdet mange ser mellom forliket og forskriften som er sendt på høring.

– Når Stortinget ber regjeringen innføre en ny søknadsordning så barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader, noe svært mange ikke får i dag: Hvorfor foreslås en forskrift som begrenses av dagens budsjettrammer, selv om ikrafttredelse er 1. august 2026?

– Vi kan ikke foreslå en søknadsordning som medfører økte utgifter uten at Stortinget har fattet vedtak om dette. Dette gjelder også selv om den nye søknadsordningen først skal tre i kraft fra 2026, svarer Kunnskapsdepartementet i en e-post til Barnehage.no.

- Skal ikke framtidige budsjett gi tilstrekkelige rammer for dekning av pensjonskostnader, så ansatte i offentlige og private barnehager kan ha likeverdige pensjonsvilkår?

- Stortinget har bedt oss om å innføre en søknadsordning som dekker barnehagenes pensjonskostnader, men de har også sagt at ordningen skal ha et «rimelig tak». Vi har foreslått en søknadsordning som ikke lenger er avgrenset til barnehager med pensjonsavtaler inngått før 1. januar 2019 og dette betyr at flere barnehager får krav på mer i tilskudd enn i dag. Forslaget om en øvre grense i søknadsordningen er den høyeste som vi kan fastsette innenfor gjeldende rammer. Dersom det skal innføres en søknadsordning som følger opp alle forutsetningene i Stortingets anmodningsvedtak, må Stortinget fatte et budsjettvedtak for å dekke opp merutgiftene dette vil påføre kommunesektoren. I høringsnotatet har vi derfor også synliggjort noen alternativer til øvre grenser som forutsetter økte bevilgninger over statsbudsjett.

Slik kan det slå ut

Søknadsordningen KD har foreslått, har følgende innretning:

Barnehager med pensjonsutgifter som samlet over tre år har mer enn 5 prosent høyere utgifter til pensjon enn det de får dekket etter hovedregelen, har etter søknad rett til å få dekket utgiftene som overstiger 5 prosent. Oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens lønnskostnader.

Ut fra hva som står i høringsteksten betyr dette at barnehagene som har pensjonsløsninger på et nivå definert som bransjestandard, kun har rett til å få dekket pensjonskostnader i intervallet mellom 11,55 prosent og 13 prosent. Og de kan måtte vente tre år før pengene kommer.

Regneeksempler PBL har gjort viser at en barnehage med samlet lønn på 15 millioner kroner i foregående treårsperiode, må akseptere cirka 81.000 kroner i udekket pensjon før én krone blir kompensert. 

En barnehage med samlet lønn på 67,5 millioner kroner i treårsperioden, der pensjon utgjør 14 prosent av lønn, vil oppleve å få totalt 978.700 kompensert gjennom søknad, selv om underfinansieringen av pensjon utgjør 2,025 millioner kroner.

PBL tar forbehold om regnestykket. Men budskapet er klart:

– Disse tallene viser uansett at Kunnskapsdepartementet er helt ute å kjøre i forhold til stortingsflertallets marsjordre, sier administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup på nettsidene til PBL.

– Mange partier, også regjeringspartiet Arbeiderpartiet, har gjort en fantastisk jobb med å lande det nye barnehageforliket. Men dersom departementets forslag til ny finansieringsforskrift går igjennom, må politisk ledelse ta ansvaret for at mange gode barnehager tvinges til å legge inn årene, sier også Schjelderup.

– Føringene står ved lag

Elise Waagen (Ap) ledet forhandlingene om det nye barnehageforliket, som seks partier på Stortinget stilte seg bak. Da enigheten ble presentert, sa Waagen at det handlet om å sørge for at de private barnehagene har finansiering og trygghet så de kan gi barna et tilbud av høy kvalitet.

– I tillegg har det vært viktig for Arbeiderpartiet at vi med dette kan sørge for at ansatte i offentlige og private barnehager har like gode pensjonsvilkår. Det har man ikke i dag, så det har vært en helt sentral del av dette, i tillegg til det å også kunne stille krav til bruk av tilskudd, la hun til.

Barnehage.no har spurt Waagen hva hun tenker om Kunnskapsdepartementets svar, om ikke det nye barnehageforliket innebærer at rammene skal økes, og om Arbeiderpartiet vil sørge for økte økonomiske rammer i statsbudsjettet 2026, som er tilstrekkelig for at ansatte i offentlige og private barnehager kan ha like gode pensjonsordninger.

– Nå er forskriften sendt på høring fra departementet, den er med andre ord ikke fastsatt eller bestemt enda. Så her er det mulig å komme med innspill og tilbakemeldinger på forslaget. Det håper jeg flere bruker muligheten til, svarer Waagen.

– Når høringsfristen er over er det naturlig at det blir en videre prosess. Budsjettet og økonomiske rammer er en del av dette, fortsetter hun.

– Prinsippet og de føringene som ble lagt i Stortinget står ved lag, så her må vi jobbe sammen i fortsettelsen for å finne gode løsninger, sier Waagen til Barnehage.no.

LES OGSÅ:

Enighet om endringer i barnehageloven

LES OGSÅ:

Vedtok nye rammer for finansiering med klar margin

PS: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har denne uken svart på de to skriftlige spørsmålene som Kari-Anne Jønnes (H) sendte rett etter er at forskriften ble lagt ut på høring. De er å finne på Stortingets nettsider.