Berører en hel sektor: – Kjempeviktig å få landet dette nå

En hektisk dag på Stortinget torsdag for barnehagesektorens mest sentrale politikere, startet med høring i Utdannings- og forskningskomiteen.

På programmet sto lovproposisjonen regjeringen la fram for knappe to uker siden. Om styring og finansiering av barnehagesektoren. Betydningen for sektoren kan neppe overdrives.

27. mai er fristen. Innen denne datoen skal komiteen ha avgitt sin innstilling, slik at Stortinget før sommeren rekker å behandle proposisjonen de to gangene som skal til ved lovendringer.

Som saksordfører Elise Waagen (Ap) poengterte, i sitt spørsmål til frammøtte organisasjoner:

– Vi står ved et skille nå, mellom å klare å lande dette - i motsetning til å beholde dagens regelverk. Kan dere si noe om betydningen av å få på plass et regelverk nå?

– 100 prosent nødvendig

– Det har enorm betydning. Vi har årevis med diskusjoner, utredninger og rettsaker på dette området. Det skaper stor uforutsigbarhet for kommunene, for de private barnehagene og ikke minst for familiene. Vi trenger å få landet dette nå. Vi trenger å ha ro i sektoren, sånn at vi kan samarbeide om god kvalitet, lød svaret fra KS, ved avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og utdanning, Kristin Holm Jensen.

– Et nytt regelverk er 100 prosent nødvendig. Så er det bare spørsmål om å få på plass et riktig regelverk, sånn at den bærekraftige finansieringen av private barnehager faktisk virker, når det settes ut i livet. For det er faktisk hele Barnehage-Norge avhengig av. Ansatte, foreldre og barn, sa PBL, ved administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup.

– Det er kjempeviktig at man får landet dette nå. For å få ro i sektoren, og for at alle våre medlemmer og alle de som jobber i de private barnehagene også får en likeverdig pensjonsordning. Så vi håper og tror at når dere har behandlet dette 19. juni eller noe sånt, at da er dette på plass – og så kan vi diskutere alle de andre utfordringene, sa Utdanningsforbundets 1. nestleder, Ann Mari Milo Lorentzen.

På plass var også KA, IKO, Virke, Fagforbundet, NHO Geneo og sametingsråd Maren Benedicte Nystad Storslett.

Flere forhold ble påpekt, der komiteens medlemmer ble bedt om å sørge for forbedringer og presiseringer – når de skal gi sin innstilling om endringene i barnehageloven, og peke retning for utarbeidelsen av forskrifter.

Ønsker endringer

Til barnehage.no oppsummerer Schjelderup PBLs syn på hva som må til for at resultatet skal bli til å leve med:

– Det må komme endringer i reglene for tilskudd til pensjon, slik at private barnehager blir satt i stand til å opprettholde – og videreutvikle – de gode pensjonsordningene som i dag gjelder for ansatte i flertallet av de private barnehagene. Dagens store underfinansiering av pensjonskostnadene i private barnehager må ta slutt. Og så må Stortinget slå fast at den nye ordlyden om likebehandling er en videreføring av gjeldende regler, og at den ikke innfører en ny skjønnsbestemmelse som innebærer at bestemmelsen kan uthules gjennom forskrift. I tillegg er PBL opptatt av at kommunene ikke skal gis adgang til å begrense åpningstid i private barnehager, og at de heller ikke skal ha mulighet til å fastsette hvordan ferieavviklingen skal være i private barnehager.

Siden 2020 er det blitt 316 færre private barnehager i Norge. Det har skjedd parallelt med at resultat- og driftsmarginer har falt.

– Vi forventer at Stortingets barnehageavtale fra i november følges opp og etterleves - ikke minst ambisjonene om å «legge til rette for god barnehagedrift, forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi». Privat barnehagesektor er i knestående, etter flere år med kutt i tilskudd, nye og kostbare reguleringer og fallende lønnsomhet. Nå må vi få på plass et helhetlig system som gjør at vi kan gå fra avvikling til utvikling. Dette forventer vi at Stortinget sikrer i den pågående behandlingen av denne viktige saken.

Uavklarte spørsmål

– Vi mener at dette i all hovedsak er et godt forslag. Det følger opp en del punkter som KS og PBL har spilt inn sammen, som vi mener bidrar både til å klargjøre hva de private barnehagene skal få i driftstilskudd og gi kommunene mulighet til å styrke tilskuddet til de som har særlig behov for det, sier avdelingsdirektør i KS, Kristin Holm Jensen, etter høringen.

– Vi er også klare på at det er en del uavklarte spørsmål knyttet til pensjon. For oss er det viktigste her at kommunene faktisk får dekket de kostnadene de får ved å utbetale pensjon. Og så er vi også for at de private barnehagene skal ha likeverdige pensjonsvilkår for sine ansatte.

– Du nevnte søknadsordning under høringen?

– I utgangspunktet synes vi det beste er å ha klare regler som gjør at vi slipper en søknadsordning, men vi ser at det kan være behov for det og da er vi åpne for å støtte en sånn løsning. Men det viktigste er at regelverket blir så klart som mulig så færrest mulig må bruke en søknadsordning.

– Har dere noen bekymringer knytte til regelverket som nå er foreslått?

– Vi er i all hovedsak fornøyde. Vi hadde ønsket oss at kommunene også kunne bestemme dimensjonering i de private barnehagene, for vi ser at barnetallene endrer seg nå. Men vi er fornøyde med kompromisset som er landet, også etter innspill fra oss og PBL, om at vi skal samarbeide i kommunene gjennom kommuneplanprosessene for å se hvordan vi skal fordele kapasiteten når barnetallene går ned.

– Det aller viktigste

– Det aller viktigste for oss er at ansatte i private barnehager skal ha like gode pensjonsordninger som i de kommunale barnehagene. Og det er kjempeviktig at nytt regelverk kommer på plass så fort som mulig, slik at vi kan gjøre den jobben vi skal gjøre som forhandlingspart i arbeidet om fremtidige pensjonsløsninger, sier Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet.

– Er dere fornøyde med forslaget som gjelder pensjon?

– Vi tenker i hvert fall at det ser ut til at man skal klare å løse det slik at det blir mer treffsikkert og at man klarer å få dekket sine faktiske pensjonskostnader.

– Jeg vil også si at Elise Waagen som leder arbeidet med dette barnehageforliket har vært veldig lydhør for innspill både fra oss, KS, PBL og flere. Jeg tror det vil være med på å styrke at dette faktisk kan bli noe vi alle kan være sånn mellomfornøyd med.

– Er det noe som bekymrer deg ved forslaget som er lagt frem?

– Det som bekymrer meg aller mest, er at dette skal bli utsatt og at vi ikke får gjort den jobben vi skal gjøre når det kommer til å forhandle frem gode pensjonsløsninger.

– PBL har uttrykt bekymring for at færre barnehager vil få dekket sine pensjonskostnader med forslaget til regjeringen. Hva tenker du om det?

– Vi tror at hvis man klarer å få til flere ulike type sjablonger, og at man ser på lønnskostnadene og antall årsverk i den enkelte barnehage, så vil man klare å få til et mer treffsikkert system over tid. Og så er det svært viktig at man har en søknadsordning som varer så lenge at det nye systemet er ordentlig på plass.

Flere innspill

Fagforbundet ga under høringen uttrykk for at de i det alt vesentlige støtter lovforslaget.

– Landinga er kjempeviktig. For oss som fagforbund, for våre medlemmer, og kanskje ikke minst for de som driver barnehage, sa spesialrådgiver Sissel Schade.

– Det er ekstremt viktig å få landet dette nå, med bedre rammer enn i dag, sa Jens A. Bjelland, direktør for politikk, ledelse og innovasjon i Hovedorganisasjonen KA.

I likhet med Asbjørn G. Håkonseth ved IKO - institutt for kirke og oppvekst, oppfordret han blant annet til ivaretakelse av åpne barnehager.

Han ga også et eksempel på en barnehage som, til tross for overskudd, har besluttet å legge ned, fordi bygningen som huser den trenger rehabilitering - noe som ikke lar seg gjøre økonomisk.

– Det er veldig viktig at vi får forutsigbarhet og ro i sektoren nå. Vi tenker også at når vi både har sett høringen her i dag og høringsinnspillene, så er det noen innspill som er konsentrert inn mot komiteen. Det er pensjon, det er eiendomstilskudd fremover og noe om likebehandling, så vi tenker dette er noe det bør være mulig å kunne klare å lande, sa Anita Sundal, leder konkurransevilkår hos Hovedorganisasjonen Virke.

Bransjedirektør for barnehager hos NHO Geneo, Thorbjørn Sølsnæs viste i likhet med flere til avtalen flere av stortingspartiene inngikk i høst. En avtale NHO Geneo mener at regjeringen på flere sentrale områder ikke følger opp. Under høringen trakk han fram likebehandling, barneperspektiv og helhetlig forståelse av barnehageøkonomien.

– Stortinget inviteres til å gjøre vedtak hvis forutsetninger fremdeles er svakt utredet og konsekvensene er ukjente. Stortinget må derfor fastslå at likebehandlingsprinsippet skal ivaretas slik det har vært. For å sikre en sunn og bærekraftig barnehageøkonomi bør flere av de forholdene jeg har nevnt rettes opp av Stortinget, eller sendes tilbake til regjeringen for videre utredning og forbedring.

Til barnehage.no kommenterer han:

– Forslaget slik det foreligger, vil bety at tempoet i nedleggelser av private tilbud vil forsterkes.

Tre minutter hver

Sametingsrådet ga uttrykk for at det er bra at samiske barnehager er nevnt spesielt i lovforslaget, men ser samtidig at noen punkter er uklare eller svake.

Etter en knapp time med strengt regulert taletid på tre minutter til hver pluss spørsmålsbesvarelser, takket komitéleder Hege Bae Nyholt (R) for frammøtet, før politikerne bega seg videre til stortingssalen, der blant annet saken om rett til barnehageplass for desemberbarna sto på dagsorden.

Det er partiene rundt barnehageavtalen fra november i fjor, mange nå setter sin lit til. At Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, KrF og Pasientfokus skal bidra til løsninger et flertall i komiteen kan seg rundt. 

I forsknings- og utdanningskomiteen sitter representanter fra Ap, H, Sp, Frp, V, SV og R.

Så hva skjer videre nå?

– Avtalepartiene skal møtes igjen, og vi er innstilte på å prøve å lande noe. Det er ambisjonen. Vi i Senterpartiet mener et barnehageforlik 2.0 er helt nødvendig. Nå kom det gode innspill i høringen som vi også må se på, sier Marit Knutsdatter Stand (Sp) til barnehage.no.

– Var det noe du særlig merket deg i denne høringsrunden?

– Vi oppfatter at det er pensjonstilskuddet det er størst engasjement rundt og konkrete innspill på. Her er det heller ikke definerte sjablonger i proposisjonen, så det er noe vi må ta opp i oss. Det kom også flere andre innspill som vi må se mer på. Senterpartiet er lydhøre, samtidig som vi er innstilte på å lande et forlik.

Høringen kan sees i opptak på Stortingets nettsider.