– Du mister litt piffen, rett og slett

Prestebakke Naturbarnehage i Halden har nå 14 barn og ansatte i 3,5 heltidsstillinger. Med 20 minutter til nærmeste nabobarnehage, og en opptakskrets som strekker seg over en tredjedel av kommunen, er de et kjærkomment tilbud for foreldre og barn i distriktet.

– Vi besøker bondegårder, og ser hvordan maten lages. Vi blir invitert for å se på kulturminner. Vi har skogen og vannet rett utenfor døra, og vi er mye ute og bruker naturen som læringsarena, sier Ødemark, som brenner for å opprettholde tilbudet – ikke minst etter at skolen i bygda nylig ble lagt ned.

Del av hverdagen

Men hun kjenner på å jobbe i motbakke. Etter at det generelle pensjonstilskuddet til private barnehager ble kuttet i 2021, har regnestykker knyttet til pensjon blitt en stadig større del av daglig leders hverdag. Og de siste fire årene har Prestebakke naturbarnehage SA gått med underskudd.

Siden 2023 har de heller ikke fått benytte søknadsordningen som skulle fungere som sikkerhetsventil for barnehager med høyere pensjonsutgifter enn sjablongen på 10 prosent av kommunalt lønnsgrunnlag.

Barnehagen var en av tre som i fjor møtte staten i Oslo tingrett, etter å ha fått nei på søknader om kostnadsdekning gjennom dagens ordning. Barnehagene vant fram, men staten anket – før saken ble stanset.

Håp om bedring

I år øynet Ødemark håp om at ting skulle bedre seg. Et bredt flertall på Stortinget vedtok i juni å be regjeringen innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager.

I vedtaket heter det at:

«Søknadsordningen må være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader».

– Vi ble selvfølgelig veldig lettet da barnehageforliket kom. Da tenkte vi at nå kan vi brette opp ermene og jobbe med kvalitet i stedet for å snu på hver eneste krone. Vi ble veldig glad da det ble enighet på tvers av blokkene om en god finansiering av pensjon, sier Ødemark.

Flere begrensninger

Kort tid etter at ny barnehagelov ble vedtatt takket være avtalen mellom Ap, H, Sp, V, KrF og Pasientfokus, sendte Kunnskapsdepartementet sitt forslag til ny økonomiforskrift på høring.

Departementets forslag til ny søknadsordning inneholdte tre klare begrensninger:

• Forskjellen på pensjonsutgifter og pensjonstilskudd må være på minst fem prosent for å bli dekket etter søknad.
• Øvre grense for dekning av pensjonsutgifter er 13 prosent av barnehagenes pensjonsgivende lønnskostnader.
• Barnehagen må være underfinansiert over tid – i tre år samlet – for å kunne være i posisjon til å søke.

Regnestykket

PBL (Private Barnehagers Landsforbund) har regnet på hvordan dette vil slå ut for Prestebakke Naturbarnehage. Da nytt regelverk tidligst vil tre i kraft fra 2026, og det ikke kan fremskaffes tall som viser barnehagens fremtidige lønns- og pensjonskostnader, bygger regneeksempelet på en tenkt situasjon der det foreslåtte regelverket var gjeldende i perioden 2023-2025.

Resultatet?

Barnehagen får dekket 118.212 kroner av pensjonskostnadene som overstiger ny foreslått sjablong på 11 prosent av barnehagens lønnsgrunnlag, mens 162.747 kroner forblir udekket.

– Det er skuffende at vi ikke har kommet lengre. At det ikke ligner mer på det barnehageforliket som ble lagt fram. Hele stortingsflertallets bestilling blir på en måte ignorert, sier Ødemark.

Kroken på døra

Da eksempelet ble vist fram under et arrangement i regi av PBL under Arendalsuka nylig, ordla Prestebakke seg slik:

– Du mister litt piffen, rett og slett. Hva skal man gjøre? Jeg håper det blir ryddet opp i.

På spørsmål om konsekvenser, svarte hun:

– Vi snur allerede på hver krone vi får. Vi har drevet med underskudd i fire år, og har snart brukt opp egenkapitalen vår. Vi fungerer nesten som en bank som må forskuttere ganske mye. Vi får ikke dra på kurs, vi må se – skal vi kjøpe inn nye leker i år? Får vi satt inn vikar?

– Fire år med underskudd merkes, og det har vi tenkt på i flere budsjettrunder. Får vi det til i år? Får vi det til i år? Hvis dette fortsetter så blir det kroken på døra for vår del.

– Svært utfordrende

Leder for Samfunnsøkonomisk avdeling hos PBL, Bjørn-Kato Winther, la fram tallene. Han mener den foreslåtte forskriften strider mot Stortingets bestilling på flere punkter:

– Et lavt tak på 13 prosent av lønnsgrunnlaget hindrer reell dekning av dokumenterte pensjonsutgifter.

– Kravet om at underfinansieringen må være på mer enn fem prosent for at barnehagen skal kunne søke er dessuten en aksept for at private barnehager skal kunne forskjellsbehandles.

– Dessuten vil det at barnehagene må dekke opp for underfinansieringen i tre år om gangen før de kan søke, være svært utfordrende med tanke på barnehagenes likviditet.

Ikke som håpet

Til stede var både stortingsrepresentanter og stortingskandidater fra mange av partiene bak forliket. 

Det var også flere av organisasjonene som har gitt innspill i arbeidet med nytt regelverk for finansiering av private barnehager.

– Ikke helt den starten på sommerferien jeg hadde ønsket meg, sa Utdanningsforbundets 1. nestleder Ann Mari Milo Lorentzen – og refererte til den delen av forskriften som går på pensjon.

– Jeg er også forhandlingsleder på PBL-tariffområdet. Vi hadde akkurat undertegnet en enighet som gjorde at jeg tenkte at neste år så kan vi snakke om noe annet enn pensjon – da kan vi snakke om hvordan vi skal gjøre barnehagene våre enda bedre. Men nå ser det krevende ut på pensjon.

- Staten må finansiere

Avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen fra kommunesektorens organisasjon poengterte at KS mener Stortinget må bevilge penger før løsninger som koster mer kan forskriftsfestes.

– Departementet har rett i at man også må betale for politiske vedtak.

Samtidig ga hun uttrykk for at kommunene er avhengig av å rekruttere ansatte også til de private barnehagene, som er en viktig del av det kommunale tilbudet.

De siste årene har 4 av 10 private barnehager gått med underskudd. I fjor gikk 6 av 10 kommuner med underskudd, påpekte Holm Jensen.

– Hvis vi skal betale for mer pensjon til de private barnehagene, som vi gjerne gjør, så må det finansieres fra statens side.

– Unødvendig støy

Det er regjeringen som leder Kunnskapsdepartementet. Og det er regjeringen som legger fram sitt forslag til statsbudsjett for Stortinget i høst.

– For at nytt regelverk skal kunne være på plass innen tidspunktet partiene er enige om, måtte forslag til forskrift sendes på høring før sommeren, for å kunne rekke fastsettelse i tide. Og forslaget til forskrift må være innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle budsjettendringer behandler Stortinget i den ordinære budsjettbehandlingen, har statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) tidligere uttalt til barnehage.no.

– Departementet kunne ha gjort dette på en mye mer elegant måte. Dette kunne vært lagt inn i budsjettet uten å skape den unødvendige støyen som har vært, sa administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup.

Føler seg lurt

LES OGSÅ:

Waagen om høringsforslaget: – Treårsregelen er urimelig

Mens Kari-Anne Jønnes (H) ga uttrykk for bekymring og skuffelse på bakgrunn av det som er lagt fram, sa Arbeiderpartiets Elise Waagen følgende om departementets forslag til forskrift:

– Jeg tenker at det er veldig mye bra i det, og så tenker jeg det er noen ting vi trenger å justere på.

– Min oppfatning er at vi har å gjøre med noen som egentlig ikke har lyst å gjennomføre dette på den måten vi fikk vedtatt i Stortinget, sa Jønnes.

– Senterpartiet var krystallklare på at pensjonsordninger i private barnehager var et must. Vi føler oss regelrett lurt av departementet. Her er det noen som prøver på en ny strafferunde, sa Eivind Drivernes (Sp).

– Likebehandling var premisset i forliket og målet med forliket. Om det har vært en misforståelse eller om man velger å tolke ting på forskjellig måte, skal jeg ikke mene så mye om nå, men det er hvert fall ikke det som lå til grunn i forliket, sa Emma Lind (V).

Lever i håpet

Ødemark i Prestebakke Naturbarnehage kan ikke annet enn å håpe på snarlig løsning, som ikke går på bekostning av barnehagens egenkapital og muligheten til å gi barna et godt tilbud, og som sikrer de ansatte en likeverdig pensjonsløsning.

– Jeg vil drive bra, men er avhengig av å få dekket utgiftene, sier den daglige lederen.

Hennes oppfordring er klar:

– At de rydder opp. At spesielt Arbeiderpartiet rydder opp i det kaoset som har oppstått når departementet ikke fulgte opp bestillingen fra Stortinget.