Waagen om høringsforslaget: – Treårsregelen er urimelig

Onsdag møttes de to stortingspolitikerne, som har vært sentrale i utformingen av vårens enighet, til Arendalsuka-arrangementet «Nytt barnehageforlik – hva nå?»

– Torpedering

Administrerende direktør hos arrangør PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, innledet.

– Alle barn fortjener en god barnehage. Den viktigste ressursen for å få en god barnehage, er de ansatte. Et solid flertall på Stortinget har fått igjennom et barnehageforlik, og et stortingsvedtak: At man skal få likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i private og kommunale barnehager.

– Det vi oppfatter av det som er sendt på høring, er rett og slett en torpedering fra Kunnskapsdepartementets side, både av vedtaket og intensjonene bak det.

Han pekte særlig på begrensningene som er lagt inn i den foreslåtte nye søknadsordningen for pensjon:

Barnehager kan kun få kostnadsdekning for utgifter til pensjon som samlet over 3 år har vært 5 prosent høyere enn det de får dekket etter hovedregelen, og kostnadsdekning er oppad begrenset til 13 prosent av den private barnehagens lønnskostnader.

Onsdag ble tilhørerne presentert for en konkret beregning av hvordan nye regler ville slå ut for årene 2023, 2024 og 2025 for en av medlemsbarnehagene til PBL som i dag har underdekning på pensjon. Ifølge Schjelderup er nå mer enn 900 barnehager i denne situasjonen.

Viktig premiss

Ordstyrer Trude Teige inviterte så Elise Waagen, som har ledet forhandlingene på Stortinget for regjeringspartiet Ap, til å forklare hvor man nå står med tanke på barnehageforliket mellom Ap, H, Sp, KrF, V og Pasientfokus.

– Her har det vært en veldig lang prosess, som er i ferd med å bli sluttført. Vi har behandlet loven i Stortinget, og så har vi sendt noen føringer til det arbeidet som skal gjøres med forskriftene. Premisset som vi var enige om da vi la dette forliket, var jo nettopp det at man skulle kunne ha likeverdige pensjonsvilkår både i offentlige og private barnehager, og rydde opp i det systemet som til nå har vært til hinder for det, begynte Waagen, og fortsatte:

– Loven ble vedtatt 13. juni. Og ganske raskt etter det, ble det sendt en forskrift på høring. Den forskriften har ikke verken jeg eller Kari-Anne laget, for det er det departementet som gjør, på bakgrunn av de bestillingene som vi har sendt.

På bakgrunn av høringsinnspillene, vil man sette seg ned og diskutere, fortsatte Waagen. Utfordret på om den foreslåtte forskriften er i samsvar med enigheten, sa hun:

– Noen ting må vi nok kunne endre på.

– Er det noe som ikke er i samsvar?

– Blant annet den treårsregelen tenker jeg er ganske urimelig. Men her er det, som mange har vært opptatt av, summen av hvor mye inntekter du har og hvor mange utgifter du har som utgjør det du har å drive barnehage for.

Skuffet og bekymret

Kari-Anne Jønnes (H) har helt siden forskriften ble foreslått, vært klar på at det som er sendt på høring ikke er i tråd med Stortingets vedtak. Nå er hun skuffet og bekymret.

– Barnehager kommer til å gå over ende i år, neste år og året etter. Det er et problem også for kommunene, som mister barnehageplasser og det er et problem for foreldre som ikke får barnehageplass. Dette er veldig alvorlig, for det haster jo, og det er derfor vi har jobbet mye for å komme fram til en enighet, sa Jønnes – samtidig som hun roste Waagen og Ap på Stortinget, for reell forhandlingsvilje.

På spørsmål om hva Arbeiderpartiet på Stortinget nå gjør overfor sitt departement og sin regjering, svarte Waagen:

– Det som lå i forliket, som er helt avgjørende, er at det må være flertall i Stortinget for reglene. Nå er det en høring, og så må regjeringen komme tilbake til Stortinget og si: Dette er sånn som vi har tenkt regelverket og søknadsordningen, var det slik det var tenkt? Og da partiene bak forliket kunne komme til enighet om det, eller vi må gjøre justeringer.

– De innspillene vi nå får, de konkrete eksemplene, de er kjempeviktig å få frem, nettopp for å få på plass et regelverk som skal stå seg over tid, og jeg har ikke mistet troen på at vi skal få det til. Nå har vi fått til ekstremt mye viktig arbeid. Og så gjenstår det noen ting her som vi må kunne justere på og finne de beste løsninger på. Det tror jeg vi skal få til sammen, fortsatte Waagen.

– Noen justeringer trengs

Da hun ble spurt om sin egen reaksjon på det som kom fra departementet, lød Waagens svar:

– Jeg tenker at det er veldig mye bra i det, og så tenker jeg det er noen ting vi trenger å justere på. Det har vært en lang prosess, hvor vi i felleskap har vært nødt til å finne ut hva er de beste løsningene som står seg over tid. Og det arbeidet er vi ikke ferdig med. Men det er vi ikke ferdig med dagen vi får forskriften heller. For da skal den settes i verk, og da trenger vi både PBL og KS som sammen finner ut hvordan vi skal gjøre dette i praksis. Jeg tenker nå er vi kommet ekstremt langt, og så gjenstår det noen ting, og de tingene må vi fortsatt kunne finne gode løsninger på.

Jønnes, på sin side, svarte ja på spørsmål om hun frykter for barnehageforlikets død.

– Ja jeg frykter det, for jeg ble både sint og skuffet. Men mest av alt så tenkte jeg at her har jeg beviset for at de har gått med på noe de egentlig ikke vil. Og hvis Arbeiderpartiet skal styre videre med Rødt og SV som i hvert fall ikke vil, og som ikke var med på dette forliket, så smuldrer grunnen for forliket opp. For en ting er å være enige om noe i Stortinget, men det må også følges opp i budsjetter, og det må også følges opp i samarbeid med kommuner.

– Vi skal ha veldig stor respekt for det arbeidet som har pågått: Både ansattes organisasjoner, PBL og KS har kommet sammen og blitt enige om noe som ingen synes er perfekt men som alle kan leve med. Det er ganske vanskelig. Så må det følges opp i budsjettet, og det betyr at det må være en reell politisk vilje og evne til å prioritere private barnehager. Når den forskriften kom på høring, så mener jeg at jeg ikke ser det, la Jønnes til.

AFP-finansiering 

Waagen fikk til slutt spørsmål om målet fortsatt er likebehandling av private og kommunale barnehager.

– Absolutt, svarte hun, og trakk fram avtalen mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet, Delta og PBL som ble inngått i årets mellomoppgjør, som omfatter AFP fra og med 1. januar 2026.

En årlig kostnad på om lag 300 millioner kroner for barnehagene.

– Det var en seiersdag mener jeg. Det å få på plass AFP i private barnehager. Det skulle vel egentlig bare mangle. Men når den ligger der, så ligger det også som et premiss at vi skal ha en ordning som gjør at vi klarer å finansiere det. Og vi har også sagt at det kan være utgifter som er ekstraordinære i enkeltår ved innføring av AFP, og det skal også vi være med å finne gode løsninger på. Så her gjenstår det fortsatt noen spørsmål som ikke er besvart i det som er sendt på høring. Men det er en del av den jobben vi er nødt til å gjøre nå, for å sørge for at den avtalen som nå er inngått, at vi å sørger for at vi har økonomi i barnehagene til å kunne sette den i verk, sa Elise Waagen.

Kunnskapsdepartementet har tidligere svart på kritikk fra Høyre-leder Erna Solberg om høringsforslaget. Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) uttalte blant annet:

– For at nytt regelverk skal kunne være på plass innen tidspunktet partiene er enige om, måtte forslag til forskrift sendes på høring før sommeren, for å kunne rekke fastsettelse i tide. Og forslaget til forskrift må være innenfor gjeldende budsjettrammer.

LES OGSÅ:

Høyre-lederen frykter omkamp: – Regjeringens plikt å følge opp

LES OGSÅ:

– Vi ble ganske sjokkerte da vi så forslaget

Også stortingskandidater fra Agder, KS og Utdanningsforbundet var med da saken ble debattert. Opptak av arrangementet under Arendalsuka er tilgengelig på PBLs facebooksider.