Elise Waagen er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
Elise Waagen er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

Vil ta grep om bemanning i barnehagene. Her er noe av det som vurderes

– Det går an å se på hvilke krav vi stiller til avdelingene, sier Elise Waagen (Ap).

Publisert

Regjeringen jobber med en ny strategi for kvalitet i barnehagen, basert på elementene i Hurdalsplattformen. Nylig varslet kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) oppstart for et nasjonalt barnehageforum som skal bistå i dette arbeidet.

Samme uke møtte Elise Waagen, som er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, representanter fra private barnehager til seminar sammen med store deler av Stortingets utdannings- og forskningskomite.

Etterpå lettet hun litt på sløret om noen av vurderingene som gjøres om rammene for bemanning i norske barnehager.

– Som en minstenorm

Et tema som opptar mange, ikke minst dem som arbeider i barnehagene.

– Vi er opptatt av å få inn innspill, og jeg opplever nå at en samstemt sektor nå peker på innhold. At det er mange nok på jobb. Som mamma vet jeg også at ingenting er viktigere enn at barnet blir sett og at ansatte har nødvendig tid og kompetanse, sier Waagen til Barnehage.no.

Ifølge Hurdalsplattformen skal regjeringen forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte.

Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna, og gjennomgå finansieringen av normen.

– Vi får tilbakemeldinger på at normen flere steder fungerer som en minstenorm. Barnehagedagen er ulik klokken sju om morgenen og klokken ett på dagen. Mange oppgaver tar voksne vekk fra barna. Og summen av dette gjør at man ikke har den bemanninga som normen var ment å sikre, sier Waagen.

Trekker fram vikarbruk

– Hva kan gjøres for å endre dette?

– Det går an å se på hvilke krav som stilles til avdelingene. Om man skal dele opp. Slik det er nå, er normen egentlig ganske rundt formulert, sier Waagen.

Per i dag gjelder kravet i bemanningsnormen, om minst én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år, for barnehagen som helhet. Ikke på gruppenivå.

– Vikarbruk er en del av kjernen i utfordringene. Det at man vet at det faktisk settes inn vikarer, at det ikke blir hull som ikke tettes. Det er dessverre vanskelig nå, men i en normalhverdag er det viktig at man vet at når voksne i barnehagen blir syke, så kommer det inn kjente voksne overtar.

– Barnehagene har, når vi ser bort fra koronatiden, vært for lite flinke til å faktisk hente inn vikarer?

Kravene til bemanning

  • Fra 1. august 2019 skulle alle barnehager i Norge oppfylle et minimumskrav til grunnbemanning (en bemanningsnorm).
  • Barnehagene skal etter normen ha en bemanning på minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Bare ansatte som jobber direkte med barna teller med.
  • Lærlinger kan ikke telles med som en del av grunnlaget for bemanningsnormen.
  • Administrativt ansatte holdes utenfor regnestykket. En som jobber 50 prosent som styrer og 50 prosent på avdeling vil telle som en halv ansatt i grunnbemanningen.
  • Kravet i bemanningsnormen stilles for barnehagen som helhet, ikke på gruppenivå.
  • Det kan benyttes prosentvise stillinger for å oppfylle normen.
  • Kommunen kan gi dispensasjon fra bemanningsnormen for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det.
  • Bemanningsnormen gjelder bare ordinære barnehager, ikke familiebarnehager og åpne barnehager.

Kilde: Barnehagemonitor.no

– Her er det nok store variasjoner, jeg mener at det er et av de svake punktene i normen.

Hele åpningstiden?

– Det har blitt pekt på behov for en norm som virker i hele barnehagens åpningstid. Er dette også noe dere vil se på?

– Ja, jeg mener det er noe vi må gå inn i. Vi vet at det varierer hvor mange unger som kommer klokken 7 og som er igjen klokken 17. Poenget er at det er nok voksne til det antallet barn som faktisk er der, og at vi får en løsning som reelt gir virkning.

– Hvis pedagognormen skal gjelde på gruppenivå, hvilke utslag vil det gi at barnehagenes gruppeinndeling varierer?

– Det er nettopp noe av det vi må se på. Det fins store variasjoner, såkalte basebarnehager og tradisjonelle avdelingsbarnehager. Uansett skal ungene ha behovene sine oppfylt. Innramminga av det er vårt ansvar.

– Er i startgropen

– Har dere noen formening om hva denne typen endringer vil koste?

– Nei, vi er i startgropen med en kvalitetsstrategi som vi ønsker å legge fram i løpet av året. Utgangspunktet er de konkrete punktene i Hurdalsplattformen. Vi skal gjennomgå normen, og se på vikarbruk. Kostnader er en del av det.

KS har tidligere sagt at bemannings- og pedagognormene, slik de nå er utformet, er underfinansiert med nesten én milliard kroner fra i år av.

Dette var regjeringen opptatt av da det i tilleggsnummeret til statsbudsjettet ble lagt på plass 2,5 milliarder kroner mer til kommunene. Dette er såkalt frie inntekter, men intensjonen om å prioritere barnehagene var tydelig, ifølge Waagen.

– Den oppfordringa ligger der, og så vet vi at det er store variasjoner der ute. Nettopp derfor er vi nødt til å gå inn i dette.

– En marsjordre til oss

Under det politiske seminaret som ble arrangert av arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen PBL i midten av februar, var store forskjeller i tilskuddsnivå fra kommune til kommune noe av det som ble løftet fram. Det ble også lagt fram nøkkeltall som viser realnedgang i tilskuddsnivået for de fleste private barnehager i 2022, som følge av kutt i pensjonstilskudd.

Det lagt fram resultater fra en spørreundersøkelse hvor kun én av tre av de som svarte, oppga å være sikker på at det på sikt fins grunnlag for videre drift.

Og flere drivere av private barnehager, ga sin beskrivelse av hvor skoen trykker, og hvordan de ser på mulighetene for å satse på kvalitet og innhold.

– Det bekrefter det bildet jeg har om at situasjonen i barnehagesektoren er veldig krevende. Spesielt under koronapandemien. Det er en marsjordre til oss om å gjøre hverdagen for barna bedre, oppsummerer Waagen om hvilket inntrykk hun sitter igjen med.

– Finansiering er tidkrevende

Regjeringen er opptatt av finansieringssystemet, men å endre dette er omfattende arbeid, poengterer Aps utdanningspolitiske talsperson. Waagen viser til at Storberget-utvalget har lagt fram sin rapport, og at den har vært på høring. Men prosessen er langt fra over.

– Dette må det jobbes med. Helt nytt finansieringssystem kommer nok tidligst neste år, sier hun.

– Dere er ikke redd for at de små privateide og ideelle barnehagene som dere vil gi bedre rammevilkår, i mellomtiden skal bli borte, som følge av lavere tilskudd?

– Vi er opptatt av å ivareta de små privateide og ideelle. Det er etablert en søknadsordning for å få dekket pensjonspåslag, vi er opptatt av at den skal fungere og at barnehagene som har høye pensjonsutgifter bruker den. I tillegg ønsker vi dialog og tilbakemelding om hvordan ordningen kan forbedres.

Samtidig som hun anerkjenner at mange har det tøft nå, framholder Waagen at det er store variasjoner i barnehagenes økonomi. Noe hun underbygger med Velferdstjenesteutvalgets rapport fra 2020.

– Noen barnehager går med gode marginer, andre snur hver krone, sier hun.

Lovforslag i vår

For å oppsummere, så er tidsperspektivet på kvalitetsstrategien i løpet av året i år (høsten 2022). Et nytt finansieringssystem kan tidligst komme på plass neste år, ifølge Waagen.

Men allerede i vår er det varslet lovforslag om private barnehager.

Regjeringen vurderer å gjøre hver barnehage til selvstendig rettssubjekt, å forby annen virksomhet enn barnehagedrift for selskap som driver barnehager, forby private barnehager å ta opp lån andre steder enn i banken samt gi private barnehager meldeplikt overfor kommunen ved eierskifte eller organisatoriske endringer.

– Lovforslag kommer i løpet av april, opplyser Waagen.

Statsråd Brenna har også bedt Utdanningsdirektoratet foreslå en ny ordlyd i forskriften til barnehageloven, for å sikre alle barnehager en stedlig leder.

Powered by Labrador CMS