Diskuterte fremtidens barnehager: – Vi må senke tempoet

Rådsmedlem Solveig Østrem var ordstyrer og innledet med følgende spørsmål til panelet som besto av politikere fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet og Høyre:

– I barnehagens formål, som er enstemmig vedtatt på Stortinget, heter det at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi. Hva vil dere som politikere gjøre for å realisere denne ambisjonen?

– Det aller viktigste er å ta innover seg hva egenverdien av barndommen er for barna selv, ikke hva vi som politikere tenker er en egenverdi av barndommen, som for eksempel fremtidshåp vi har på vegne av den oppvoksende generasjon, sa Mona Nicolaysen som er andrekandidat i Telemark for MDG.

– Hvis vi skal ta dette på tyngste alvor må vi ha tiltro til at de ansatte i barnehager og skoler greier å nærme seg barns opplevelsesverden og barns inngang til det å være en del av en pedagogisk virksomhet. Det betyr at vi må ha et rammeverk som sier at dette er viktig og vi må ha en profesjon, både barnehagelærere og lærere, som er med på det premisset. Da spiller også utdanningene en viktig rolle, fortsatte hun.

Leken under press

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) trakk frem leken:

– Det jeg tror kommer til å bli en utfordring fremover, er at barns rett til fri lek vil være under press. Heldigvis har pendelen svingt litt tilbake i riktig retning når det gjelder skolen, men jeg vet det også er dragkamper på barnehageområdet. Som voksen er det fort gjort å tenke at vi må fylle alt med læring, fordi barn elsker jo å lære. Men vi vet fra forskning at den frie leken, der barn modnes og brytes med hverandre, er så ekstremt viktig og så avgjørende for den indre motivasjonen og gleden som skal komme i læringen.

– For KrF er det veldig viktig at det i barnehagen skal være fri lek. Selvsagt skal det være dyktige pedagoger som veileder barna og lærer dem nye ting, men leken skal være gjennomgangstonen. Og for å lykkes med gode, trygge barnehager er vi helt sikre på at det trengs mer bemanning. Vi vet at det er utfordrende å ha nok ansatte og barnehagelærere i barnehagene, så det vil også være en prioritert sak for oss fremover, sa KrF-politikeren.

Tonje Ljones Såkvitne (Sp) er ordfører i Voss og hovedstyremedlem i Kulturskolerådet. Hun mener man må lette noe av trykket på pedagogene i barnehage og skole.

– Jeg har en sterk opplevelse av at folk som ser skolen og barnehagen utenfra har en tro på at man er allvitende pedagoger. Man skal nærmest være helsesykepleier og alt annet. Vi snakker mye om at vi må se alle ungene, det krever at man har nok folk og den riktige kompetansen. Vi er nødt til å tenke klokt rundt hvordan vi organiserer oss og da er det viktig å se på de ulike kompetansene man har i kommunen – tenke kreativt.

– Er vi gode nok til å bruke den kompetansen vi har? Kan man bruke andre faggrupper inn i skolene? Kan man bruke sangpedagoger i barnehagen? Eller kokk? Sånn at man får fristilt pedagogene til å gjøre oppgavene de er satt til å gjøre og ikke alt mulig annet, sa Såkvitne.

– Må ikke blande oss for mye

Ordstyrer Østrem pekte på at MDG, Sp og KrF eksplisitt i sine partiprogrammer sier at barndommen har en egenverdi.

– Er ikke dere andre så opptatt av barns liv her-og-nå? spurte hun de gjenværende i panelet.

– Jo, absolutt, svarte Høyre-politiker Tom Georg Indrevik. Han er ordfører i Øygarden og medlem av hovedstyret i KS.

Han understreket samtidig at man ikke kan lage detaljerte føringer for alt.

– Jeg tror ikke det er mangel på politiske ambisjoner når det gjelder hva man ønsker seg inn i barnehagen, men det er også grenser for hva politikerne skal bestemme. Det er flott at vi i Norge er enige om selve ambisjonsnivået, men så skal vi være veldig forsiktig med å tro at det er vi som er fagpersonene.

– Jeg har som ordfører fått lov til å være med på arbeidsdag i et par barnehager, og jeg har stor tillit til de som står i det hver eneste dag. Jeg tror vi skal være veldig forsiktig med å vedta i detalj hvordan vi vil ha det, for det vil være stor variasjon når det kommer til hvilke barn du har i gruppen, og ikke minst lokale rammevilkår. Jeg tror det er viktig å ha tillit til at de som faktisk har kompetanse på dette også kan ta de viktige valgene hver dag, sa Indervik.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), er enig i at politikerne ikke må blande seg for mye inn i det som skjer i barnehagehverdagen:

– Det er det veldig lett å stå her på Arendalsuka og si, men vi er nødt til å ha med oss dette prinsippet hver dag. For jo mer vi styrer, jo mindre når vi en del av målene våre om at barnehagen skal trygge hvert enkelt barn og se hver enkelt. Vi må gi de ansatte tid til å tilpasse barnehagedagen til ungene de faktisk har.

– Ikke kartlegging og testing

Jo flere ting politikere bestemmer at de ansatte i barnehage og skole skal gjøre, jo vanskeligere kår skaper man for barndommens egenverdi, mener MDGs Mona Nicolaysen.

– Barndommens egenverdi er ikke kartlegging, testing og dokumentasjon. Alt politikerne gjør på lokalt nivå, fylkeskommunalt nivå og statlig nivå – som tar opp tid og legger press på det pedagogene får mulighet til å gjøre i hverdagslivet – svekker barndommens egenverdi.

– Det er veldig lett å si at vi har tillit til lærerprofesjonen i barnehage og skole, men samtidig ber man dem kartlegge og dokumentere hele tiden for å vise hva man gjør. Jeg tror vi må gå dypere inn i tillitsbegrepet slik at det faktisk får noen praktiske konsekvenser som oppleves som tillit i profesjonen.

Barndom som investering

Ordstyrer Østrem pekte på at det de siste 20 årene har blitt vanlig å snakke om barndom som en «investering» i fremtiden.

– Siden 2009 da «tidlig innsats» ble et styrende begrep i utdanningsfeltet, har det vært ganske vanlig at politikere snakker om små barn ut ifra en økonomisk logikk, der det er viktigere hvilken avkastning tidlig innsats gir for et fremtidsperspektiv enn hva det betyr å være barn i dag, sa hun.

Investeringsbegrepet knyttet til barndom, var en del av partiprogrammene til både Ap og KrF i forrige stortingsperiode. Dette er tatt ut av de nye programmene, påpekte Østrem.

– Er det fordi dere har roet dere litt på det med å tenke barn inn i et samfunnsøkonomisk regnestykke? spurte Østrem.

– Når man skrev dette, var man kanskje ikke helt bevisst på baksiden av å formulere seg på denne måten. Det var gjort med de beste intensjoner. Men det betyr noe hvilke ord vi bruker, og det er et helt bevisst valg at vi nå har gått vekk fra denne formuleringen, for vi ser at det minimerer betydningen av andre aspekter ved barns liv, svarte statssekretær Skaar.

Høyres Tom Georg Indervik synes ikke det er veldig problematisk å bruke ordet investering:

– Jeg skjønner at det kan misforstås, men vi må huske at målgruppen for partiprogrammene ikke bare er de som jobber innenfor barnehage og skole. Og når du skal konkurrere om økonomi på alle områder i hele offentlig sektor, så er det en fordel å kunne argumentere med at dersom vi får til tidlig innsats, så vil det kunne gi både en menneskelig verdi, men også innsparinger fremover hvis man kommer inn tidlig nok. Jeg tror ikke det er ett politisk parti her som ikke har tidlig innsats med i programmet sitt, det er bare et spørsmål om hvordan vi skal klare å materialisere det lokalt, sa Øygarden-ordføreren og pekte på at kommuneøkonomien er hardt presset mange steder.

– Mange viktige saker

Kjell Ingolf Ropstad kunne opplyse at en bevisstgjøring rundt retorikk også er grunnen til at KrF har fjernet investeringsbegrepet fra sitt partiprogram.

– Det er mange viktige saker en regjering kan satse på, og da blir nok språket og argumentasjonen automatisk litt sånn at «hvis vi satser på barnehage, så vil det lønne seg mange ganger mer enn hvis man bygger den veien der». Retorikken hos oss politikere blir nok litt formet av det. Og så kan man bli flinkere til å legge det bort når man snakker utad, og ikke skal argumentere med de som sitter i stortingsgruppa eller ved regjeringsbordet.

– Fra KrF sin side har ikke dette blitt gjort i vond mening. Det er mer en synliggjøring av hvor mye mer man kan forebygge ved å satse på barn. Det er det viktig å bevisstgjøre både nasjonale politikere om, men også kommunepolitikere som sitter mye tettere på, sa han.

Senke tempoet

Mona Nicolaysen i MDG pekte på at «alle» snakker om tidlig innsats, men at man ikke nødvendigvis har samme oppfatning av hva det innebærer.

– Tidlig innsats med hva da? Hvis vi tenker at tidlig innsats er å øve mer på grunnleggende ferdigheter, jo tidligere jo bedre, er vi på feil spor. Vi har liksom noen få ting vi skal måle og øve på, fordi vi tenker at da kommer det til å bli veldig bra når barna blir voksne. Sånn er det ikke. Internasjonal forskning og kartlegging viser at det er andre ting som teller, blant annet har relasjoner veldig mye å si. Hvis en lærer har en god relasjon til en elev, er det større sannsynlighet for at de andre elevene får en god relasjon til den eleven. Og hvis hver enkelt elev opplever at relasjonen er bra og at de trives, så kan de leke, og så kan de lære. Alt dette henger sammen.

– Jeg tror det er kjempeviktig at vi senker tempoet i de pedagogiske virksomhetene på barnas vegne. Akkurat nå har nytteverdi veldig stor betydning for veldig mange. Det hører man også litt i debatten her, la Nicolaysen til.

Rekrutteringsutfordringer

Ordstyrer Solveig Østrem pekte videre på at det er et skrikende behov for kompetanse i norske barnehager, samtidig som stadig færre vil bli barnehagelærere.

– Et av de viktigste grepene vi nå tar med tanke på kompetanse, er å utvide systemet for kompetanseutvikling til å gjelde alle ansatte i både barnehage og skole. Det er viktig for at laget rundt barnet skal kunne jobbe godt sammen, for eksempel knyttet til lek. Og så er bemanningsutfordringen i barnehagene kjempealvorlige. Dette og rekrutteringsutfordringene er ting vi må klare å ta tak i samtidig, sa Skaar og fortsatte:

– Det er veldig gledelig at søkingen til grunnskolelærerutdanningene øker. Nå må vi klare å gjøre det samme for barnehagelærerutdanningen. Det handler selvfølgelig om bemanningssituasjonen, men det handler også om hvordan vi snakker om barnehagelæreryrket. Hvis vi bare snakker om alt som er negativt og aldri om hva som er fint med yrket, er det ikke veldig rart at ungdom ikke vil søke seg til dette yrket. Men igjen, vi må ha flere ansatte og i år er det totalt bevilget én milliard til økt bemanning i barnehagene etter forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, så jeg har tro på at vi skal klare å snu dette, sa Skaar.

Kommuner fikk refs

I Skien, som er hjemkommunen til MDGs Mona Nicolaysen, har man hatt en prøveordning med ekstra bemanning i enkelte barnehager for så se hvilken effekt det har på kvaliteten og sykefraværet. Universitetet i Sørøst-Norge har forsket på prosjektet.

– Det er ganske entydige svar på at hvis man er flere på jobb, så blir belastningen lavere og da blir også fraværet lavere, personalet blir mer stabilt, det blir bedre for ungene og foreldrene blir mer fornøyde. Vi vet egentlig ganske mye om dette. Problemet er at man havner i en diskusjon om øremerking eller ikke, for hvis ikke kommunene velger å bruke pengene som kommer fra staten på flere ansatte i barnehagen, så hjelper det ikke å vite at det er det som virker. Det er nesten som en gordisk knute; hvordan skal man få kommunene til å velge å bruke pengene på bemanning når det er så mange lovpålagte oppgaver? sa hun.

I forrige uke gikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ut i media og refset kommuner som har brukt penger ment til økt bemanning på andre ting.

– I gjennomsnitt klarer kommunene å levere på 80 prosent av de lovpålagte kravene, sa Høyres Tom Georg Indrevik.

– Det er ikke vrang vilje at kommunene ikke bruker pengene på bemanning. Det går bare ikke. Vi står i en kamp hver dag og det siste vi trenger er et luftslott som blir skapt i valgkampen de neste ukene om hvilke tjenester kommunene skal levere. Vi må stikke fingeren i jorda og si at de fleste kommuner i Norge prøver å gjøre det beste ut av de økonomiske midlene de får, sa Øygarden-ordføreren, som understreket at han ikke er imot økt bemanning, men at det krever en romsligere kommuneøkonomi.