– En felles mal er ikke løsningen

– Det viktigste for å lykkes er å ta utgangspunkt i at alle barn er forskjellige. En løsning fungerer ikke for alle. Jeg ser at mye av diskusjonen går på om foreldrene skal være med i så eller så mange dager. For oss handler det om å bli kjent med det enkelte barnet og den enkelte familien, og lage en tilvenning ut fra det.

Det sier Pia Paulsrud, fag- og kvalitetsdirektør i Espira.

Et nytt barnehageår er så vidt i gang, og både for barn og foresatte kan det være mye nytt å forholde seg til. Samtidig løftes temaet tilvenning på medienes dagsorden.

– Vi registrerer at debatten går på om det skal være tre, seks eller kanskje ti dager. Det blir en litt rar diskusjon, synes Paulsrud.

– Da jeg begynte å arbeide i barnehage for over 30 år siden, var det fast tre dager tilvenning for alle. Det har vi heldigvis kommet bort fra. Noen barn trenger ti dager, noen kanskje bare tre-fire-fem. De er kanskje vant med å være med andre barn, og trygge i nye settinger. En felles mal er ikke løsningen, men en individuell tilpasning, både til familien og barnet, men aller mest til barnet.

– Dialogen med hjemmet er nøkkelen?

– Ja. Så er det mange ting vi gjør i Espira, som vi mener er lure. Vi har alltid en oppstartsamtale, der vi starter på en reise for å bli bedre kjent. Da får man vite en del om barnets personlighet og om det er vant til å være med andre, om det kan være litt utrygt, eller om det vanligvis er robust i nye settinger.

Følger barnets rutiner

De ønsker også å legge til rette for foreldreaktiv tilvenning. Nyttig og viktig for at ansatte skal bli godt kjent med det nye barnet, samtidig som det kan gi god tid og anledning til å snakke med foreldrene. Eller den som kommer sammen med barnet. Familier er forskjellige. Poenget er at det må være en voksenperson som barnet er helt trygg på.

– Når det er de barna kjenner best som gjør de praktiske tingene: viser hvordan de gjør når de skifter bleie, hvordan barnet best faller til ro når det skal sove, og hvilke måltidsrutiner barnet har, så lærer barnehagepersonellet hvordan barnet best liker å ha det, forklarer Paulsrud.

Også her har det skjedd en endring på de årene hun har arbeidet i barnehage.

– For 30 år siden gjorde vi alt. Men det skal ikke være sånn at fremmede mennesker gjør veldig nære ting med barnet i starten.

– Dere er ikke redd for at det skal bli veldig mange ulike rutiner å forholde seg til?

– Alle familier har sine rutiner. Dette betyr ikke at vi skal fortsette å gjøre det på akkurat samme måte som foreldrene i lang tid. Men særlig med disse mest private gjøremålene, er det viktig å la det bli mest mulig trygt i oppstarten. Så vil barna gradvis tilpasse seg barnehagens rutiner etter hvert. For de fleste skjer det automatisk, selv om man gjør det litt forskjellig i starten.

Tar mer enn 3-5 dager

I starten søker Espira også at de foresatte skal ha en kontaktperson, som familien blir godt kjent med. Det er ikke mulig at det kun er denne ene som følger barnet gjennom hele tilvenningen, men det skal være en som blir ekstra godt kjent for barnet og familien, forklarer Paulsrud.

– Vi hadde et digitalt foreldremøte for nye foreldre nå i vår. Et av spørsmålene som ble stilt, var «bør vi forberede barnet på barnehagen med tanke på soving og spising?» Svaret var at det trenger man vanligvis ikke å gjøre. Det meste går seg til etter hvert. Det aller viktigste er å stresse minst mulig med barnehageoppstart, snakke om barnehagen på en positiv måte, og være optimistisk sammen med barna.

Espira legger opp til at foreldre er til stede i barnehagen sammen med barnet i minst 3-5 dager ved oppstart. I tillegg oppfordrer de til å besøke barnehagen i forkant.

– Veldig mange barnehager har god erfaring med åpne barnehagedager i vårsemesteret, der barn og foreldre får komme og bli kjent, for eksempel være med på sangstund i barnehagen. Vi ser at tidlig erfaring med sted og mennesker kan være med på å gjøre tilvenningstiden enda litt tryggere for barnet, sier Paulsrud.

– Vi er også veldig opptatt av at tilvenningsprosessen ikke er ferdig etter de dagene foreldrene er med i barnehagen. Det går ikke så fort, og tar mer enn 3-5 dager. Du ikke helt trygg før du tør å vise alle følelsene dine i barnehagen. Både være glad, men også lei deg og sint. Det krever et tett samarbeid og god kommunikasjon mellom barnehage og foreldre de første månedene, og er ikke gjort på en uke eller to, understreker hun.

Oppfølgingssamtale

Siden det er mange nye inntrykk og opplevelser for små barn de første ukene, anbefales det at barna har litt kortere dager til å begynne med, hvis det er mulig.

– Når du avslutter dagen mens barnet er i godt humør, er sjansen større for at det oppleves som positivt å komme tilbake i barnehagen neste dag.

For de aller fleste vil tilvenningsprosessen ta et sted mellom to og åtte uker, ifølge Espira. I denne perioden blir foreldrene invitert til en oppfølgingssamtale for å snakke om hva som fungerer, og hva som eventuelt bør endres.

– Opplever dere at foreldre stort sett får til å følge det opplegget barnehagen anbefaler?

– Vi opplever i hvert fall at alle foreldre ønsker at barnet skal få en god oppstart, og opplever at det er viktig. Samtidig er det krevende for foreldre, for jobben venter, og ikke alle arbeidsgivere har anledning til eller forståelse for at tilvenningsprosessen i barnehagen tar tid. For mange er det ganske krevende, men man får det til på et vis, med godt samarbeid, sier Paulsrud.

– Ser dere noen endring i foreldres engasjement og tilnærming til temaet?

– Jeg tror i hvert fall det har skjedd en endring fra at det veldig lenge var det en felles oppfatning i samfunnet at tre dager var det som gjaldt, til at mange nå ser og forstår at det er en lengre prosess. Foreldre, både tidligere og nå, er opptatt av at barnet skal ha det bra. Men det er en stor overgang for familien å gå fra foreldrepermisjon til barnehagestart. Å trygge foreldre på at det går bra, det har vi god erfaring med. Barnehagestarten går bra og barnehagelivet er bra for barn. Det er fint for barn, også for ettåringer, å gå i barnehage og bli del av et nytt og viktig fellesskap.