Eli Gjøen (t.v.) eier fire små barnehager i Bærum og Drammen. Hege Skonnord (t.h) leder foreldreeide Stubben barnehage i Nittedal.

– Alle snakker varmt om de små barnehagene, men går for et system som struper dem

Onsdag morgen skal PBL bringe ferske nøkkeltall, før det legges opp til reaksjoner og innspill fra stortingspolitikerne. Men først får noen av de som kjenner barnehagepolitikken på kroppen slippe til.

Publisert

Eli Gjøen eier fire barnehager i Bærum og Drammen, med mellom 23 og 45 barn. Fordi hun har flere små enheter regnes hun ikke blant de enkeltstående barnehagene, som regjeringen har gitt gradvis nedtrapping i pensjonspåslag.

Skaubo-barnehagene gikk rett fra 13 til 10 prosents påslag. Det gir en betydelig konsekvens for årets budsjett, og har svekket barnehagens økonomiske situasjon.

– Det ble verre enn forventet, konstaterer Gjøen, høstens protester til tross.

– Enorm polarisering

Nå stiller hun som en av fire ulike aktører som skal si noe om muligheter for satsing på kvalitet og innhold, og om forutsetningene for bærekraftig og stabil drift, når PBL arrangerer seminar om kvalitet og rammevilkår i barnehagesektoren onsdag morgen – med en rekke politikere til stede.

Det har fått navnet «Fremtidens barnehager – satsing eller sultefôring».

– Jeg skal fortelle hvordan vi har det, og kommer til å gjøre en kort presentasjon av meg selv og barnehagene. Fordi jeg har fire små, blir jeg regnet som kjede – og alle smådriftsulemper skal finansieres som om man hadde hatt stordriftsfordeler, sier Gjøen.

Hun ønsker å rette søkelyset mot det hun ser som et stort paradoks ved dagens barnehagepolitikk:

– Alle snakker varmt om de små barnehagene, men går for et system som struper dem. Man oppnår det stikk motsatte av hva man ønsker, sier barnehagegründeren.

Gjøen mener det som skjer, kommer som resultat av en enorm polarisering, hvor alle blir satt opp mot hverandre.

Kommunale mot private. Små mot store. Kommersielle mot ideelle.

– Realiteten er at dette er en velfungerende og gjennomregulert sektor. En skaper problemer der det ikke er problemer, og ser spøkelser på høylys dag, hevder hun.

Ønsker minimumsnorm

En annen som skal snakke under seminaret onsdag, er Hege Skonnord. Hun er daglig leder for Stubben barnehage SA og styreleder for PBLs lokallag i Nittedal.

En kommune som ifølge Skonnord havner helt i bunnen av Unicefs kommuneanalyse for 2021. Og som lå hele 11 prosent under nasjonalt gjennomsnitt på tilskuddssatser til private barnehager samme år.

Stubben barnehage er en foreldreeid barnehage med fem avdelinger i to bygg, med rundt 75 barn alt i alt. Det tas ikke ut utbytte, så barnehagen kan kalles ideell.

Skonnord forteller at den har med store underskudd de siste årene, og at dette knytter seg til innføringen av bemanningsnormen og den forsinkede effekten den har på private barnehagers tilskudd. Men at budsjettet for 2022, endelig så ut til å gi et beskjedent overskudd. Fram til pensjonsnedtrekket, som for Stubben barnehages del, utgjør én prosent i 2022. Det var nok til å spise opp overskuddet.

Skonnords viktigste budskap, er at noe må gjøres for å skape drivverdige forhold i Barnehage-Norge:

- Vi må få på plass en minimumsnorm. For spriket i tilskuddsnivå mellom kommunene er så enormt stort. Og så kan det sikkert sies at noen får for mye. Men det er faktisk kritisk for oss som har tilskudd som det ikke er mulig å leve av. Pensjonsnedtrekket skjærer jevnt, uten å ta hensyn til hvor barnehagen ligger, sier Skonnord til barnehage.no.

- Hvis ikke er det andelslagene og de ideelle som gir opp. Vi som ikke har økonomiske muskler. Vi som ikke har økonomer og jurister. Jeg vet at de store kjedene nå har hatt et rush av andelslag som ber om å bli kjøpt opp. Det er leit. For blant de ideelle finner man gårdsbarnehagene, idrettsbarnehagene og naturbarnehagene. De store variasjonene som bidrar til en mangfoldig sektor.

Gjorde et yrkesvalg

Heller ikke Gjøen er glad for at omstendighetene rundt private barnehager har blitt som de har blitt.

– Min motivasjon for å starte opp, var ikke at jeg skulle bli søkkrik da jeg sto der på 90-tallet uten barnehageplass til ungene – mine og andres. Jeg startet fordi jeg ble oppfordret av myndighetene, og fordi jeg hadde muligheten. På grunn av yrkesvalget sa jeg opp en god ledende stilling i det offentlige. Siden har yrkesvalget gjort at jeg har måttet tåle å bli offentlig utskjelt.

Men fordi hun driver AS, opplever Gjøen at hun blir framstilt som kommersiell barnehageeier «med sugerør langt ned i statskassa».

– I tillegg til at sektoren økonomisk sett strupes, har vi som eier og driver private barnehager blitt kollektivt trakassert som yrkesgruppe. Jeg har aldri fått noen kommunal tomt eller drahjelp. Vi skylder ingen noen ting. Og jeg synes det er ille å bli mistenkeliggjort, fastslår hun.

– Du føler deg truffet, selv om det er de store kjedene som trekkes fram i debatter?

– Selvfølgelig. Kuttet i finansiering rammer meg også. Og budskapet fra ytterste venstre hold, bidrar til polarisering. Jeg synes det er utrolig at de får holde på sånn, og at de får Stortinget med seg.

Nå håper hun på endringer til det bedre. Og at de kommer raskt.

– Ja, det haster. Det er veldig mange som er i samme situasjon som oss nå. Vi er damene som tok opp hansken og bygget barnehagene da landet trengte dem. Hvis det ikke skjer noe, kan mye gå tapt.

Bringer ferske tall

Programmet onsdag morgen inneholder blant annet også en bolk om norsk barnehagepolitikk i et historisk perspektiv og en bolk om pensjonsordningene i barnehagesektoren.

Eli Gjøen og Hege Skonnord får selskap av Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør hos Espira, og Venke Sørlie som er daglig leder for Norlandia Skyttelveien barnehage i Drammen, som skal fortelle om muligheter for satsing på kvalitet og innhold fra sitt ståsted.

PBL vil orientere om regnskapstall og nye tilskuddssatser, og ta for seg nøkkeltall og utvikling, før det legges opp til at politikere fra Stortingets utdannings- og forskningskomité skal komme med sine reaksjoner og innspill.

Frokostseminaret om fremtidig kvalitet, mangfold og rammevilkår i barnehagesektoren finner sted i Oslo og varer et par timer fra cirka klokken åtte. Det skal også gjøres tilgjengelig digitalt.

– 2022 blir et krevende år for mange private barnehager, men det blir også et veldig viktig år i arbeidet med å få på plass best mulig systemer for regulering og finansiering for fremtiden. Dette er et viktig seminar for alle som er opptatt av kvalitet og rammebetingelser i barnehagesektoren, sier konstituert administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i Private Barnehagers Landsforbund – på interesse- og arbeidsgiverorganisasjonens nettsider, pbl.no.

Powered by Labrador CMS