– Vi ser kun muligheter. Det tror jeg faktisk er cluet

– Sånn som i dag. Da jeg gikk inn døra her i dag, ble jeg møtt av fargerikt kledde ansatte og barn i full gang med å pynte, organisere og ordne musikk sammen med barna. Man merker at alle her vil bidra for at dagen skal bli helt fantastisk for alle, sier daglig leder Silje Alvheim.

Det kjennes nesten i lufta at stemningen er fantastisk. Tilfeldighetene vil ha det til at det er sommerfest og Pride mens dette intervjuet gjøres. Et av mange overskuddsprosjekter som gjør Valle Hovin idrettsbarnehage til et godt sted å være, forteller forslagstekstene som er sendt inn i til kåringen av Årets barnehage 2025:

«Denne barnehagen har et overskudd og en samarbeidsvilje som overgår enhver forelders forventninger. De ansatte er kunnskapsrike, interesserte og jobber hver dag for et godt miljø for de små. Dette smitter unektelig over på foreldrene også.»

«På Valle er det en fantastisk gjeng som jobber. Hver eneste dag møtes vi av et stort smil og en følelse av at det alltid er ekstra tid til vårt barn. Det er alltid mange påfunn og aktiviteter for barna, og man merker fort at det er mange kreative ansatte».

«Valle for alle»

Alpinkurs, svømming, skøyter, ballspill og klatring trekkes fram som eksempler på at motorisk utfoldelse er høyt prioritert.

«Fysisk aktivitet brukes til å fremme de verdiene barnehagen står for, som for eksempel fellesskap, samhold, robusthet, mestringsopplevelser og trygghet. Barnehagen introduserer barna for mange ulike aktiviteter, samt at de har en helhetlig forståelse for hvordan barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes hele tiden».

– Den beskrivelsen stemmer absolutt. Sammen med at det er gøy. Det vi gjør, skal være gøy både for barn, foreldre og ansatte – for alle, sier Alvheim.

En forelder forteller at sønnen var redd for snøen da den kom, men at han takket være en pedagogisk tilnærming nå elsker snø og har prøvd seg på ski for første gang.

«Deres motto er Valle for alle, og det lever de absolutt opp til», skriver en annen.

Alvheim gir personalet mye av æren.

– Ansatte er kjernen i alt. Du kan ha en aldri så flott barnehage, men det hjelper ikke uten gode ansatte. Som ønsker å gå på jobb, som ønsker å utvikle seg, som har en felles forståelse for kvalitet, og som vil bidra til samhold, fellesskap og samarbeid, sier hun.

Tenker stort

120 barn og 30 ansatte tilbringer dagene sine i barnehagen hun leder. På papiret er Valle Hovin idrettsbarnehage stor. Alvheim synes ikke den oppleves slik i praksis. Hennes beskrivelse minner mer om et sted der alle kjenner alle.

– Hva gjør dere til en god barnehage?

– Vi er gode blant annet fordi vi leker masse. Samtidig som vi har sterkt fokus på det faglige. Og så er vi nyskapende, det tror jeg også gjør oss gode. Tradisjoner er hyggelig og sunt, men vi er redde for å sette oss fast i mønster som ikke fungerer optimalt. Så vi evaluerer hvordan det har gått, og hvordan vi vil ha det. Og vi tenker stort. Det ligger innprentet i barnehagen at det bare er vi som setter begrensninger. Ingen andre. Vi får til det vi vil.

Slik får man til sitt eget VM på ski. Fotball-EM. Julemarked. Leirskole for skolestarterne. Spennende turer og nye opplevelser. Selv om de er mange barn og ansatte.

– Vi ser kun muligheter. Det tror jeg faktisk er cluet, sier Alvheim.

En barnehage med idrettsprofil kan nok appellere til visse grupper arbeidssøkere, men ikke alle her har idrettsbakgrunn eller særlig interesse for fotball, håndball eller hockey.

– Det alle har til felles med idrettsutøvere er viljen til å jobbe målrettet og være aktive i den forstand at en vil yte og utvikle seg. Det har alle her. Gløden for å oppnå noe, og bidra sånn at laget blir bra. Og så er vi nysgjerrige og entusiastiske, hvis en kollega for eksempel er veldig ivrig på innebandy, og vil dra i gang noe. Da følger de andre med, så resultatet blir bra. Men en god barnehage er mer enn fysisk aktivitet og idrett. Vi er avhengige av alle typer, så lenge de ønsker å bidra og bli gode.

Bestefars suppe

- Hva er barnehagens viktigste oppgave?

– Vår viktigste oppgave er at barna våre blir trygge på seg selv. Gjøre dem så klar som vi kan for det videre livet. La dem kjenne på at de er seg selv, og skal være seg selv. Bli trygge nok til å ferdes ute i samfunnet. Samtidig som tiden her er deres første møte med utdanningsløpet. Da er det viktig at de får giv til å være med, være på lag, og være et godt medmenneske. Og så er det vår oppgave å sørge for at de innehar nysgjerrigheten og entusiasmen for livet. Det er viktig. De skal ikke finne seg selv, det hadde vært mye å forlange i så ung alder. Men stå trygt i den de er.

Barnehagen gir et fullkosttilbud, som foreldrene betaler for. De har egen kokk som alle barna kjenner, og ernæringsfysiolog på huset. Det serveres sunn, næringsrik og god mat, og legges opp til et balansert kosthold, hvor det også er lov å kose seg iblant. Med bursdagskake, for eksempel.

– Vi styrer unna å servere rent sukker. Men vi prøver ulike ting, og så bytter vi ut hvis det ikke faller i smak. Vi tar imot innspill fra foreldregruppa. Her om dagen var det et barn som hjalp til på kjøkkenet som begynte å snakke om bestefars suppe, som var så god. En uke etterpå sto det samme barnet og lagde bestefars suppe til alle barna sammen med kokken. Så stolt og glad for å få dele den suppa. Det var veldig fint, barnet var stolt over å kunne ta med «noe hjemmefra», som det kunne dele med resten av gruppa. Når man deltar slik i fellesskapet, er det veldig mye som skjer. Veldig mye bra!

God, og god nok

Som leder er hun opptatt av at det skal være kultur for å si ja til forslag som er til barns beste. Da kan en liten idé fort bli noe stort og fint, enten den kommer fra barna selv eller medarbeidere.

– Om man sikter på Mount Everest, kommer man seg kanskje opp på Kilimanjaro. Hvis man sikter på Galdhøpiggen, kommer man seg ikke til Kilimanjaro, er bildet Alvheim bruker.

Slik blir overskuddsprosjekter til. Når de er gjennomført, er de ukentlige refleksjonsgruppene til personalet en arena for evaluering. Disse gruppene brukes også til faglig input, refleksjoner om egen praksis, og de er en arena for personalet til å ta opp aktuelle tema.

– Alle ønsker å bli bedre, alle ønsker å gjøre hverandre gode - og fader de er gode, sier Alvheim.

– Vi hører ofte det, at det er godt å komme hit. At tryggheten sitter i veggene, og at man ser at ansatte trives. Det kan være mye tull og tøys i gangene, men det legges ned godt arbeid samtidig som stemningen er god. En ting jeg har vært streng på, er at vi alle sier «hei» og «ha det». Uansett hvem som kommer og uansett hvor lite ærend de har her, så skal alle føle seg velkommen. Et «hei» og et smil kan gjøre underverker.

– Hva ønsker du at barna skal ta med seg videre fra barnehagen når de begynner på skolen?

– At de har en viktig plass i samfunnet. At de er god, og god nok. At de er del av noe større. At de i seg selv er verdt og betyr mye. Samtidig ønsker jeg at de tar med seg iveren og gleden for fysisk aktivitet. At de ikke er redd for å prøve nye ting, og står trygt i å mestre – eller kanskje ikke mestre med en gang. At de skal bli mennesker som heier på hverandre. Og selvfølgelig, at de tar med seg leken. Det kan jeg ikke få understreket nok.

Her kan du stemme på din favoritt: