Vil utvide unntak: – Veldig lettet

I januar 2023 trådte en lovendring i kraft som sier at hver private barnehage skal være organisert som et selvstendig rettssubjekt. Regjeringen begrunnet kravet med at det ville gi enda bedre innsyn i den enkelte barnehages økonomi, og dermed sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode.

– Kunnskapsdepartementet mente det var hensiktsmessig å foreslå unntak fra kravet til eget rettssubjekt for de minste barnehagene som har lite administrative ressurser, sier statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar til barnehage.no, og legger til:

– Vi ser at unntaket bør sees i sammenheng med at familiebarnehager kan godkjennes for doble grupper og derfor ha ti barn i barnehagen. Vi mener at en familiebarnehage med dobbel barnegruppe bør vurderes som en liten barnehage med lite administrative ressurser og derfor bør vurderes omfattet av unntaket.

– Ulogisk

I april skrev barnehage.no om eierne av Haslerud Natur Familiebarnehage som så seg nødt til å redusere fra ti til ni plasser på grunn av de nye kravene.

Mens ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, åpne barnehager, barnehager eid av sokn i Den norske kirke, og familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn ble unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt, gjaldt altså ikke dette familiebarnehager med ti barn.

Ekteparet Are Dammann og Elin Leer-Salvesen, som har drevet barnehage i eget hjem på Nesodden siden 2006, mente dette var dypt urettferdig.

Familiebarnehager kan ifølge loven godkjennes for to grupper med opptil fem barn i hver – til sammen ti barn.

– Vi savner en logisk begrunnelse for at grensen for unntak fra de nye reglene går ved ni og ikke ti barn ettersom familiebarnehage med dobbel gruppe alltid har vært åtte til ti barn avhengig av barnas alder, sa Leer-Salvesen i april.

Hun og Dammann tok opp problemstillingen i et møte med kunnskapsdepartementets administrasjon samme måned, og fikk til svar at man skulle ta dette videre til politisk ledelse.

Møtte statssekretæren

Nylig var Dammann og Leer-Salvesen i møte med blant andre statssekretær Skaar. Denne gangen fikk de tydeligere svar:

– Departementet innrømmet i møtet at familiebarnehager med ti barn blir urimelig forskjellsbehandlet i forhold til alle andre mindre barnehager. De sa samtidig at de vil innstille på å endre loven. Dette er vi veldig glade for, sier Are Dammann.

– Vi håper departementet nå vil sende ut informasjon til andre familiebarnehager i samme situasjon som oss, om arbeidet med å endre regelverket. Vi har vært i kontakt med flere av dem, og noen vurderer å legge ned på grunn av de nye kravene fordi det er blitt for komplisert og dyrt å drive. Hvis reglene blir endret for eksempel om et år, er det veldig synd om de legger ned i mellomtiden, legger Elin Leer-Salvesen til.

De små barnehagene er ofte mer sårbare enn store barnehager, og det skal lite til av ekstra belastning før det blir for utfordrende å drive, påpeker hun.

Må på høring

– Hvor lang tid vil det ta før endringene trer i kraft, Skaar?

– Eventuelle endringer i regelverket må utredes nærmere, sendes på høring og fremmes for Stortinget i en lovproposisjon. Departementet tar sikte på å sende forslag på høring i løpet av høsten 2025 og fremme en lovproposisjon våren 2026, sier statssekretæren.

– Hva skal barnehagene som har havnet i denne skvisen gjøre i mellomtiden?

– Inntil en eventuell lovendring er på plass, gjelder kravet for familiebarnehager med ti barn, men sektoren vil gjennom høringen bli varslet om endringer som foreslås.

LES OGSÅ:

Får ikke unntak: Må redusere fra ti til ni barn