– Vi savner en logisk begrunnelse for at grensen for unntak går ved 9 og ikke 10 barn, sier Elin Leer-Salvesen og Are Dammann.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Får ikke unntak: Må redusere fra ti til ni barn
Selv om en familiebarnehage kan godkjennes for maksimalt ti plasser, er det kun de med ni eller færre barn som får unntak fra nye rapporteringskrav. – Vi tenkte at her må det ha skjedd en feil, sier Are Dammann i Haslerud Natur Familiebarnehage.
Siden 2006 har Dammann og kona Elin Leer-Salvesen drevet
barnehage i eget hjem i naturskjønne omgivelser på Nesodden.
– Selv om vi ligger litt avsides til har vi alltid hatt
gode søkertall, forteller Dammann.
Nylig så de seg imidlertid nødt til å redusere antall
plasser:
– På grunn av nye regnskaps- og rapporteringskrav for
private barnehager har vi blitt nødt til å gå fra ti til ni barn. Det har allerede
medført at vi har sagt nei til en familie som ville begynne hos oss, sier han.
– Savner en logisk begrunnelse
I januar 2023 trådte en lovendring i kraft som sier at
hver private barnehage skal være organisert som et selvstendig rettssubjekt. Daværende
kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) begrunnet kravet med at det ville gi enda
bedre innsyn i den enkelte barnehages økonomi, og dermed sikre at penger
bevilget til barnehage går til barnehage.
Selvstendig rettssubjekt
Stortinget
vedtok i juni 2022 flere endringer i barnehageloven som trådte i kraft 1.
januar 2023. Det ble blant annet innført et krav om at hver private barnehage
som hovedregel skal være et selvstendig rettssubjekt som leverer fullstendige regnskap. Barnehagen skal ikke drive eller
eie annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.
Kravet
gjelder ikke for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap
i samme konsern eier ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn
eller familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn. Kravet gjelder heller
ikke for åpne barnehager eller for barnehager eid av sokn i Den norske kirke.
En del barnehager er i dag unntatt fra kravet om selvstendig rettssubjekt:
Ordinære barnehager med
til sammen færre enn 30 barn, åpne barnehager, barnehager eid av sokn i Den
norske kirke, og familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn.
Sistnevnte formulering fikk Dammann og Leer-Salvesen til
å steile:
– Da vi så dette tenkte vi at det måtte være en feil at
kun familiebarnehager med opptil ni barn skulle unntas de nye reglene, sier
førstnevnte.
Annonse
Familiebarnehager kan ifølge loven godkjennes for to
grupper med opptil fem barn i hver – altså til sammen ti barn.
– Vi savner en logisk begrunnelse for at grensen for
unntak fra de nye reglene går ved ni og ikke ti barn ettersom familiebarnehage med
dobbel gruppe alltid har vært åtte til ti barn avhengig av barnas alder, sier
Leer-Salvesen.
– Det ene året har man kanskje ni barn på grunn av
alderssammensetningen i barnegruppene, og neste år har man ti. Skal man da være
underlagt forskjellige regler fra år til år? spør hun.
– Mer byråkrati
Ekteparet innrømmer at de først høsten 2024 oppdaget at
unntaket ikke gjaldt for familiebarnehager med ti barn.
– I fjor drev vi i konflikt med loven uten å være klar
over det, forteller Leer-Salvesen.
For den vesle barnehagen på Nesodden ville det ha medført
store endringer dersom de hadde fortsatt med ti barn.
– I dag er vi et enkeltpersonforetak og har et standard fradrag
per barn for mat og slitasje. Skal vi fortsette med ti barn må vi endre organisasjonsform
og da måtte vi ha drevet på en helt annen måte. Det ville medført mye byråkrati
og store ekstrautgifter ifølge regnskapsfører. Vi så oss derfor nødt til å
redusere antall plasser, sier Leer-Salvesen.
Hun og mannen synes det er veldig synd at familier som
ønsker plass i barnehagen deres blir berørt av lovendringen.
Firedagers-uke: – Vi har basert vår barnehage på en tankegang om at vi skal ha mest mulig tid sammen med barna, og bruke minst mulig tid på byråkrati. Derfor har vi også valgt å ha firedagersuke og å holde stengt hver fredag. Det gjør at vi har mer overskudd de dagene vi er sammen med barna, sier Dammann.Foto: Silje Wiken Sandgrind
– Håper det løser seg
– Vi har hatt god dialog med barnehagen om å begynne her.
Og hadde egentlig gledet oss til det, men så ble vi gjort oppmerksom på en ny
regel som gjør at barnehagen nå bare kan ha ni barn – og ikke ti – så nå er vi
litt på vent, sier Truls Svendsen.
I sommer tar han og familien med seg flyttelasset fra
Oslo til Nesodden. Den opprinnelige planen var altså at yngstedattera på fire
år skulle begynne i familiebarnehagen som ligger like ved deres nye hjem.
– Vi kjenner noen med plass her som forteller om en
fantastisk barnehage. I tillegg går det barn her som datteren vår skal begynne
på skole med, sier Svendsen.
Han forteller at de ikke har fått barnehageplass til
datteren i kommunen enda, men at de er i dialog med Nesodden kommune.
– De har vært hjelpsomme og veldig fine å forholde seg
til, så det løser seg jo på et vis. Men vi har veldig lyst til å være her i
Haslerud, og håper at det ordner seg, sier Svendsen som understreker at han
ikke har inngående kunnskap om regelverket.
– Urimelig
Onsdag dro Dammann og Leer-Salvesen til Oslo for å møte
Kunnskapsdepartementet, og argumentere for at unntaket fra kravet om
selvstendig rettssubjekt bør gjelde alle familiebarnehager.
Paret forteller at de i utgangspunktet støtter
intensjonen bak de nye reglene:
– Vi er helt enige i intensjonene om å begrense eiere
av kjedebarnehagers mulighet til økonomiske spekulasjoner, sier Leer-Salvesen.
Overfor departementet ga de likevel tydelig uttrykk for
at de synes det er urimelig at familiebarnehager med ti barn skal underlegges
de samme kravene.
Paret peker på at det i Storberget-utvalgets rapport,
hvor man så på fordeler og ulemper ved å innføre et krav om selvstendig
rettssubjekt, trekkes frem følgende:
«…Et krav om at barnehagen skal være et selvstendig
rettssubjekt, innebærer derfor at private barnehager ikke lenger kan drives som
enkeltpersonforetak. Dette kan virke urimelig, siden dette ofte er den valgte
organisasjonsformen for små familiebarnehager. Utvalget mener at det er gode
grunner for at kravet om at barnehagen skal være et selvstendig rettssubjekt
ikke bør gjelde for de minste barnehagene med lite administrative ressurser.»
– Familiebarnehager med ti barn har ikke flere
administrative ressurser enn de med åtte eller ni barn. Det er enda en grunn til at
man ikke bør sette unntaksgrensen på ni barn, og nok et eksempel på urimelig
forskjellsbehandling i forhold til alle de andre mindre barnehagene, sier
Dammann.
– Dårlig tilpasset
Etter møtet i departementet var Dammann og Leer-Salvesen
sånn passe fornøyd med svarene de fikk.
– De var tydelige på at vi må forholde oss til lovverket.
Samtidig tror jeg vi nådde frem med budskapet vårt om at vi blir urettferdig
behandlet, og at vi trenger en ordentlig forklaring på hvorfor man gjør
forskjell på familiebarnehager med ni og ti barn. De sa de skulle ta dette
videre til politikerne, forteller Leer-Salvesen.
– Har dere tro på at unntaket vil bli utvidet
en gang i fremtiden?
– Vi etterlyste litt fleksibilitet. Det er så få
barnehager dette gjelder, så jeg mener det må gå an å gjøre et lite unntak
eller gi oss dispensasjon mens man eventuelt jobber med regelverket, for det
kan ta lang tid å endre på. De ga ikke rom for det nå, men vi gir oss ikke. Vi
kommer til å ta saken videre og be om et møte med politisk ledelse, sier
Dammann.
Han mener dagens regelverk generelt er dårlig tilpasset
små barnehager.
– Små barnehager legges ned over alt. Det er synd, for det er behov for dem. Mange foreldre ønsker ikke å ha barna sine i en stor barnehage, som det blir flere og flere av.
Ifølge Utdanningsdirektoratet har det siden 2020 blitt 300
færre av de aller minste barnehagene (1-25 barn). Antall familiebarnehager er halvert
de siste ti årene, til 326 i 2023.
– Regjeringen burde ha gjort det
enklere for små barnehager å drive. Istedenfor trer de nye krav nedover hodet
på oss, og i dette tilfellet uten noen logisk begrunnelse, sier Dammann.
Paret mener det er mange fordeler med små barnehager: – Det er veldig oversiktlig. Vi har kjangs til å virkelig se alle barna hver dag, og vi blir godt kjent med foreldrene. Det gjør det lettere å ta opp ting med en gang hvis det skulle oppstå problemer, sier Are Dammann.
– Vil vurdere innspillene
På spørsmål om hvorfor det kun er familiebarnehager med ni
barn eller færre som får unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt når maks
antall barn en familiebarnehage kan godkjennes for er ti, opplyser Kunnskapsdepartementet
følgende i en epost til barnehage.no:
– Barnehageloven fastsetter krav om at hver private
barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, med noen unntak. Formålet er å
sikre at offentlig tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til
gode.
De skriver videre:
– Kunnskapsdepartementet mente det var hensiktsmessig å
foreslå unntak fra kravet til eget rettssubjekt for de minste barnehagene som
har lite administrative ressurser. Departementet foreslo unntak for barnehager
som var så små at de var unntatt fra kravet til revisjonsplikt etter
økonomiforskriften som da var gjeldende. Blant annet familiebarnehager med til
sammen færre enn ti barn hadde unntak fra revisjonsplikten. Da vi sendte loven
på høring, ba departementet særlig om innspill på om dette var en
hensiktsmessig grense. Dette mottok vi ingen innspill på i løpet av
høringsrunden, utover at flere var enig i forslaget slik det stod.
Departementet opplyser at de i møtet med Dammann og
Leer-Salvesen fikk nyttige innspill om familiebarnehagenes forståelse og
praktisering av kravet til eget rettssubjekt.
– Dette tar vi med oss i vårt videre arbeid.
På spørsmål om også familiebarnehager med ti barn vil kunne
få unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt i fremtiden, svarer
departementet følgende:
– Vi vil nå vurdere innspillene vi har fått fra Haslerud
Natur Familiebarnehage. Det er for tidlig å si noe om hvorvidt regelverket vil
bli endret.