Forskrift om
finansiering av private barnehager (finansieringsforskriften) trer i kraft
fra 31. desember 2026. Den kommer som et resultat av endringene i barnehageloven, som
ble vedtatt 3. juni 2025 på bakgrunn av at Arbeiderpartiet, Høyre,
Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus inngikk
barnehageforlik på Stortinget.
– Det er veldig bra, først og fremst for ungene dette
handler om. Halvparten av ungene som går i barnehage i Norge, går i en privat
barnehage. Så det å sørge for at de har en finansiering og en trygghet som gjør
at de kan tilby et tilbud av høy kvalitet, er nettopp det dette handler om, sa
Elise Waagen (Ap), som ledet forhandlingene på Stortinget – da avtalen var
inngått.
Hun understreket videre at det hadde vært viktig for Arbeiderpartiet at man med dette kunne sørge for like gode pensjonsvilkår for ansatte i offentlige og private barnehager.
Skuffelse i sektoren
25. juni ble Kunnskapsdepartementets forslag til ny
forskrift sendt på høring.
Dette forslaget vakte reaksjoner og stor skuffelse blant private
barnehager. Først og fremst knyttet til foreslåtte regler for pensjon.
I alt er det registrert 1016 svar på høringen.
– Departementet har lest og vurdert samtlige
høringsinnspill. Hvilken vekt de ulike høringsinnspillene er tillagt, varierer
ut ifra tema og innspillenes relevans for det enkelte spørsmål, skriver kunnskapsdepartementet
i en e-post til barnehage.no.
– Den nye forskriften er i stor grad en oppfølging av
forslaget til forskrift som var på høring sommeren og høsten 2025. Dette
gjelder for eksempel reglene om prosentsatser for pensjonstilskudd og reglene
om beregningen av grunntilskudd, skriver KD.
Endringene som er gjort etter høringen, framkommer lenger ned i artikkelen.
Søknadsordningen
Den nye finansieringsforskriften i sin helhet, ble fastsatt denne
uken. Men det enkeltelementet som har vakt mest reaksjoner – en ny
søknadsordning for private barnehager med høye pensjonsutgifter – var kjent fra
før. Fordi denne ordningen trådte i kraft 1. januar 2026.
De øvrige stortingspartiene bak forliket - H, Sp, V og Krf - har vært tydelige om at de mener den ikke godt nok ivaretar private barnehagers mulighet til å dekke
pensjonskostnadene for sine ansatte.
Det samme gjelder Frp, og MDG.
Av den grunn har Stortinget gjort flere vedtak i saken, senest 12. mars i år:
«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til
Stortinget med en forbedret søknadsordning for private barnehager med høye
pensjonsutgifter, i tråd med stortingsflertallets innst, 510 L (2024-2025) og
Stortingets vedtak av 14. oktober 2025. Søknadsordningen skal dekke private
barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, inkludert varige kostnader
til AFP.»
– Fortsetter seigpiningen
I en artikkel som
omtaler den nye forskriften på Kunnskapsdepartementets nettsider, heter det at regjeringen kommer tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett senere i år.
Det er et budskap Private Barnehagers Landsforbund reagerer
på.
– Når Kunnskapsdepartementet skriver at «det er et
budsjettspørsmål hvorvidt søknadsordningen skal justeres på sikt», forsterkes
inntrykket av at regjeringen ikke tar gjentatte stortingsvedtak på alvor. Jeg
skjønner at det må finnes inndekning for de økte kostnadene i revidert
nasjonalbudsjett, men slik saken nå omtales, fortsetter regjeringen
seigpiningen av sektoren, sier Jørn-Tommy Schjelderup på pbl.no.
Han er ikke alene om å reagere.
– Regjeringen har vedtatt barnehageforskriften uten å lytte til stortingsflertallet, fagforeningene, tusenvis av foreldre og private barnehager, uttrykker konsernleder i Preg barnehager, Margrethe Thomassen, til avisa Dagen.
Ikke mer penger inn
En annen av endringene i finansieringssystemet, som møtte motstand i høringsrunden, er at omleggingen fra
kapital- til eiendomstilskudd skjer uten at nivået økes.
Bestemmelsen omtales slik på Kunnskapsdepartementets
nettsider:
«Dagens ordning, der kapitaltilskuddet varierer avhengig
av når en barnehage ble godkjent, fjernes. I stedet innføres én felles sats for
eiendomstilskudd. Denne satsen tar utgangspunkt i dagens nivå på
kapitaltilskuddet, og justeres deretter årlig i tråd med kommunal prisvekst
(deflator).»
– Det kan se ut til at regjeringen bare har bestemt seg for
at det ikke skal mer penger inn i sektoren. Dermed har man verken utredet om
nivået på eiendomstilskuddet gir likebehandling av kommunale og private
barnehager, eller om det dekker sektorens faktiske behov, sier Jørn-Tommy Schjelderup på pbl.no.
– I motsatt retning
NHO Geneo poengterer at de i sitt høringssvar var tydelige
på behovet for å justere modellen slik at den speiler barnehagenes reelle
kostnader og sikrer likebehandling mellom private og kommunale barnehager.
– Forskriften går helt i motsatt retning av det store deler
av bransjen har foreslått. Regjeringen legger opp til en modell som ikke fanger
opp de faktiske kostnadene private barnehager har til bygg, vedlikehold og
leie. Dette bryter nok en gang med likebehandlingsprinsippet, treffer særlig de
mindre aktørene hardt, og setter investeringsvilligheten i bransjen i fare. Som
en konsekvens, kan det bety at vi ikke lenger har full barnehagedekning om noen
år, sier bransjedirektør Torbjørn Sølsnæs på organisasjonens nettsider.
Konsernleder Thomassen i Preg mener forskriften i liten grad tar høyde for private barnehagers reelle kostnader. Særlig når det gjelder pensjon, og langsiktige investeringer i bygg. Konsernlederen mener forskriften setter pensjonsvilkår, barnehageplasser og arbeidsplasser i fare.
– Det er med andre ord barna, familiene og de ansatte som må betale prisen for at regjeringen ikke følger opp et forlik de selv tok initiativ til, sier hun til Dagen.
– Mer treffsikkert
Kunnskapsministeren har tidligere uttalt at regjeringen er godt i gang med å gjennomføre barnehageforliket, og avvist løftebrudd.
– Partiene bak barnehageforliket var enige om å legge til
rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare
rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi. Oppfyller forskriften dette?
– Ja, det mener departementet at forskriften gjør. Det skal
fortsatt være nasjonale regler for hvordan kommunene skal beregne tilskudd til
private barnehager. Samtidig kan noen barnehager ha spesielle
driftsforutsetninger eller behov i barnegruppen, og det åpnes for at disse kan
få ekstra tilskudd. Mange barnehager vil kunne få mer i tilskudd enn de får i
dag. For barnehager som får tilskuddet redusert er det fastsatt en
overgangsordning i forskriften som skal sikre at disse får tid til å tilpasse
driften til de nye økonomiske forutsetningene, svarer KD til barnehage.no.
– Med de nye reglene i barnehageloven skal
pensjonstilskuddet ta utgangspunkt i de faktiske lønnskostnadene og
pensjonsvilkårene i private barnehager. Dette vil gi et mer treffsikkert
pensjonstilskudd, og legger bedre til rette for at ansatte i private barnehager
kan ha likeverdige pensjonsvilkår med ansatte i kommunale barnehager.
Vanskelig å anslå
– I hvor stor grad anslår Kunnskapsdepartementet at
overgangsordningen vil bli anvendt?
– Overgangsordningen vil fungere som en sikkerhetsventil for
de barnehagene som får en stor reduksjon i tilskuddet etter at de nye reglene
trer i kraft, slik at barnehagene får tilstrekkelig tid til å tilpasse seg det
nye tilskuddsnivået. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor mange barnehager
som vil omfattes av ordningen, fordi det på forhånd er vanskelig å vite i hvor
stor grad kommunene vil benytte seg av differensieringsmulighetene som ligger i
det nye regelverket, opplyser KD.
Disse endringene er gjort
Kunnskapsdepartementet opplyser at dette er de viktigste endringene etter høringen:
- Dagens regulering om rapportering av store aktivitetsendringer i barnehagen videreføres, fremfor å tallfeste hvilke endringer som er rapporteringspliktige slik det ble foreslått i høringen.
- Bestemmelsen om påslag for administrasjonsutgifter er endret etter innspill i høringen. Justeringen sikrer at påslaget beregnes ut fra det samlede grunntilskuddet i barnehagen, før fratrekk av foreldrebetalingen. Påslaget vil da tilsvare dagens nivå.
- Bestemmelsen om overgangsordningen presiserer at kommunen skal gjøre fratrekk for det barnehagen er kompensert med gjennom overgangsordningen ved tildeling av ytterligere tilskudd senere i samme tilskuddsår.
- Det er gjort en endring i reglene om vedtak om satser for beregning av grunntilskudd.
