Enighet om arbeidstøy i kommunene

Enigheten gjelder ikke en ny sentral avtale, men en protokoll med tydelige presiseringer som skal brukes i lokale forhandlinger, påpeker Unio i en pressemelding.

I likhet med flere andre organisasjoner, har de lenge påpekt at mannsdominerte yrker får tøy etter behov mens kvinnedominerte yrker som barnehagelærere og sykepleiere i varierende og ofte liten grad får det de trenger for å gjøre jobben sin.

Partene er nå enige om at «arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov».

I tillegg er partene, bestående av arbeidsgiverorganisasjonen KS og arbeidstakerorganisasjonene Unio, LO, Akademikerne og YS, enige om at kvinnedominerte yrker skal få tilgang til arbeidstøy på lik linje med mannsdominerte yrker når det er behov for det.

«Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen» heter det.

Store forskjeller

Hva slags arbeidstøy folk får utdelt, praktiseres i dag svært ulikt fra kommune til kommune, og mellom yrker, påpeker nestleder Line Tollefsen i Fagforbundet.

Hun viser til en fersk Fafo-rapport som nettopp har kartlagt stor variasjon i arbeidstøydekningen i norske kommuner.

Med presiseringene i avtalen har KS og arbeidstakere nå en felles forståelse av hva som forventes, poengterer hun:

– Nå må de kommunene som ikke har gode avtaler for arbeidstøy, reforhandle avtalen, så folk får det arbeidstøyet de trenger, uttaler Tollefsen på forbundets nettsider.

– Ekstrem slitasje

– Endelig! Nå er vi enige om arbeidstøy i kommunene, uttaler Ann Mari Milo Lorentzen i pressemeldingen fra Unio. Hun er 1. nestleder i Utdanningsforbundet. 

Lorentzen peker på at en rekke kommuner i dag ikke har noen avtale om arbeidstøy.

– Ifølge Fafo-rapporten som ble offentliggjort i dag, så er det vanligste å ha klesgodtgjøring på mellom 1000 og 3000 kroner. Det er ikke i nærheten av å dekke de utgiftene som vanlige barnehagelærere har i løpet av et år, sier Lorentzen som selv har yrkeserfaring som barnehagelærer.

– Du er ute i all slags vær året rundt. Klærne utsettes for ekstrem slitasje. Inne får du tiss, bæsj, oppkast, snørr og matrester på deg – hver eneste dag. Totalbelastningen blir betydelig, og de beløpene vi vanligvis snakker om, dekker knapt de ekstrakostnadene du har for å vaske klærne når du kommer hjem, legger hun til.

Enigheten presiserer blant annet at lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy. Det betyr at klesgodtgjørelse over lønnsslippen ikke lenger er greit. I stedet skal arbeidsgiver kjøpe inn det du trenger av tøy for å kunne utføre jobben din.

Roser motparten

Sykepleiere og andre ansatte i helse og omsorg har hatt mange av de samme utfordringene knyttet til arbeidstøy som barnehageansatte.

Både Lorentzen og Kai Øivind Brenden, som er 1. nestleder i Norsk Sykepleierforbund, er derfor fornøyde med at partene nå er enige om hvordan arbeidstøyordningene skal være i landets kommuner.

– Det går tydelig frem hva vi er enige om, og det bør bli langt lettere å lage lokale avtaler enn det som tidligere har vært vanlig. Her har det vært altfor stor forskjell, både mellom kommunene og spesielt mellom klassiske manns- og kvinnedominerte yrker. Den tiden bør nå være over, sier de.

Duoen understreker at alle arbeidstakerorganisasjonene har vært enige om kravene som har blitt fremmet i forhandlingene. De ønsker også å gi ros til motparten i prosessen med å få landet avtalen.

– Vi opplever at KS har vært meget interessert i å få dette på plass, og har vært konstruktive i forhandlingene. De har tydeligvis sett de samme problemene og utfordringene som vi tidligere har påpekt, og da er det gledelig med en arbeidsgiver som vil gjøre noe med det.

Ikke en del av hovedoppgjøret

Enigheten markerer avslutningen på et lengre forløp der partene måtte gjennom sentral nemnd da forhandlingene om forlengelse av avtalen først ikke førte fram, påpeker KS på sine nettsider.

– KS er selvfølgelig glade for enigheten, og at denne særavtalen ikke blir en del av hovedoppgjøret slik det i utgangspunktet lå an til, sier avdelingsdirektør Hege Mygland.

Med protokollteksten på plass, vil nå sentral generell særavtale SGS 1002 Arbeidstøy og musikkinstrumenter videreføres for en ny avtaleperiode. Den gjelder fra 1. mai i år og ut neste år.

– Et felles kunnskapsgrunnlag, kombinert med presiseringene i protokollen, gir et godt og mer samlende utgangspunkt for de lokale parter ved vurderingene av behovet for arbeidstøy, uttaler Mygland på KS sine nettsider.

Partene er enige om følgende presiseringer til avtalens ordlyd:

• Arbeidstøy er for mange arbeidstakere en grunnleggende forutsetning for å ivareta helse og sikkerhet.
• Arbeidstøyet skal bidra til et forsvarlig arbeidsmiljø og at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte.
• Likestilling og likebehandling skal ivaretas ved behovsvurderingen.
• Arbeidsgiver har ansvar for at de ansatte har nødvendig arbeidstøy der det er behov.
• Begrepet «arbeidstøy» omfatter uniformer og vare- og verneklær.
• Arbeidstøybegrepet er ikke avgrenset slik at det utelukker f.eks. yttertøy eller fottøy.
• Arbeidstøy «etter behov» er det tøy som er nødvendig av hensyn til hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, og under hvilke forhold arbeidet utføres, f.eks. ulike årstider dersom arbeid utføres ute.
• Når partene lokalt avtaler behov for arbeidstøy, skal det spesifiseres ved å angi det tøy det er behov for, for ulike grupper arbeidstakere.
• Lokale avtaler/ordninger om klesgodtgjørelse er i strid med avtalen og må erstattes med avtaler om arbeidstøy.

Les protokollen her.