Har ambisjon om å føre tilsyn med rundt 500 private barnehager i 2026

– Målet er å kontrollere hvordan barnehagene jobber systematisk og forebyggende med HMS, sier Anders Thorstad, seniorrådgiver ved Seksjon tilsynsstyring i Arbeidstilsynet.

Han forteller at de er godt i gang:

– Det er registrert rundt 250 tilsyn inn mot målgruppen allerede, vi er dermed halvveis til ambisjonen vår om cirka 500.

– Vi har valgt å ha fokus på dette særlig i første del av året, så det blir et ekstra stort trykk i denne perioden, opplyser Thorstad.

Prioritert gruppe

Hovedtema for tilsynene er altså forebygging av muskel-, skjelett og psykiske plager.

– Dette er en del av en større satsing på tilsyn om denne tematikken, forteller Thorstad.

– Basert på forskning ligger barnehager generelt høyt på risikoskalaen når det kommer til å være utsatt for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, og de har en tendens til å ha et ganske høyt sykefravær, legger han til.

Private barnehager er ikke den eneste prioriterte målgruppen innenfor dette temaet i år. Også frisørsalonger og byggevirksomheter vil få besøk av Arbeidstilsynet.

– Vi plukker ut noen næringer som er spesielt utsatt for muskel,- skjelett og/eller psykiske plager. Vi har en satsing mot frisører, det samme gjelder byggevirksomheter og da spesielt rørleggere og elektrikere. Tidligere har vi hatt mye fokus på helse- og sosialtjenester og undervisningssektoren, forteller Thorstad.

– Hvorfor nettopp private barnehager?

– Vi har vært tungt inne i flere deler av kommunal sektor over lang tid. Kommunene har hatt et stort tilsynstrykk de siste årene – ikke bare fra Arbeidstilsynet, men også fra andre tilsynsmyndigheter – og vi tenkte at det er på tide å fokusere på de private nå. I år har vi derfor valgt å spisse tilsynet inn mot de private barnehagene.

– Det kan godt hende at vi følger opp med tilsyn av kommunale barnehager på et senere tidspunkt. Det er altså ikke en villet forskjellsbehandling. Og vi tenker at man har mange av de samme utfordringene i private og kommunale barnehager.

Forebyggende HMS-arbeid

– Hva ser dere etter når dere er ute på tilsyn?

– Vi vet at ansatte i barnehager kan være utsatt for mye forskjellig, som støy og dårlig inneklima, men nå retter vi altså fokus mot muskel- og skjelettplager og psykiske plager, da forskningen viser at dette er årsaken til mye arbeidsrelatert sykefravær. Da ser man for eksempel på organiseringen av virksomheten: Hvordan er ansvar og oppgaver fordelt? Vi ser også på avviksrutiner knyttet til HMS: Hvordan melder man inn uønskede hendelser, og hvordan følger man dette opp?

– Det vi fokuserer aller mest på i dette tilsynet er kartlegging, risikovurdering og tiltak knyttet til psykososialt arbeidsmiljø, ergonomisk arbeidsmiljø og organisatoriske faktorer – rett og slett hvilken oversikt barnehagen har over risiko i eget arbeidsmiljø. Dette skal dokumenteres skriftlig på lik linje med avvik, sier Thorstad.

Lovkrav i arbeidsmiljøloven danner utgangspunkt for hva som kontrolleres, påpeker han.

– Vi er også interessert i hva slags opplæring personalet har fått, for eksempel knyttet til ergonomisk belastende arbeid – som påkledningssituasjon, løft og lignende. Man kontrollerer også om barnehagen har verneombud i tråd med lovverket, om verneombudet har fått tilstrekkelig opplæring, og om barnehagens leder har fått opplæring i HMS.

Barnehager er pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste tilknyttet seg. I tilsynet blir det derfor også fokus på hvordan de benytter seg av denne tjenesten, opplyser Thorstad.

– Fellesnevneren for alt som kontrolleres er godt, systematisk og forbyggende HMS-arbeid.

Får beskjed

Ingen barnehager vil få besøk av Arbeidstilsynet uten at de har blitt varslet i forkant, opplyser seniorrådgiveren.

– Alle tilsyn vi gjennomfører innenfor denne målgruppen er meldte tilsyn, så barnehagene skal være forberedt når vi kommer. Man vil motta et brev senest to uker før tilsynet, sier han.

– Er det mange som har fått pålegg som følge av tilsynene dere har gjennomført til nå?

– Det vil være naturlig å oppsummer hovedfunn når vi er i mål med alle tilsyn. Basert på tidligere erfaringer med tilsvarende tilsyn og lik tematikk, gis det som regel mest pålegg knyttet til kartlegging, risikovurdering og tiltak/plan for tiltak. I tillegg er det gjerne mangler ved forebyggende og systematisk bruk av bedriftshelsetjenesten, og mangler ved avvikssystemet. I denne satsingen har vi vært i dialog med PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste underveis, og det har nok bidratt til økt fokus på rett bruk av bedriftshelsetjenesten, og så videre. Vi opplever denne dialogen som god.

– Når det gjelder spesifikke funn knyttet til andel pålegg og type pålegg, må vi komme tilbake til dette senere, sier Thorstad.

Veileder barnehagene

Johanne Lie-Berland – fagleder, HMS-rådgiver og fysioterapeut i PBL Mentor Bedriftshelsetjeneste – kan fortelle at de har fått mange henvendelser fra barnehager i forbindelse med tilsynene som er gjennomført den siste tiden.

– I brevene som sendes til barnehagene før tilsynet, påpekes det gjerne at bedriftshelsetjenesten kan delta i tilsynsmøtet dersom barnehagen ønsker det. Erfaringen vår er at de aller fleste ønsker å ha oss med. Mange barnehager tar også kontakt med oss i forkant for å få hjelp til å forstå hva Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med og om de har dette på plass, forteller Lie-Berland.

– Vi bistår ofte både med forberedelser, gjennomgang av dokumentasjon og veiledning i det systematiske HMS-arbeidet. I noen tilfeller tar barnehager også kontakt i etterkant av tilsyn når de trenger hjelp med å lukke pålegg, legger hun til.

Dokumentasjon

Siden nyttår har Lie-Berland og kollegene vært involvert i mange tilsyn.

– Vår erfaring så langt er at barnehagene jevnt over jobber godt med HMS, og at de i stor grad er bevisste på hva dette handler om i praksis. Samtidig ser vi at det gjerne mangler litt på systematikk og dokumentasjon, for eksempel når det kommer til kartlegginger, risikovurderinger og utarbeidelse av målrettede tiltak.

– Barnehagene har ofte mange gode tiltak knyttet til psykososialt arbeidsmiljø, organisatoriske forhold og ergonomi. Utfordringen er ofte å dokumentere den røde tråden: Hvilke kartlegginger og risikovurderinger som ligger til grunn for tiltakene, og hvordan tiltakene skal følges opp og evalueres, sier Lie-Berland, og minner om viktigheten av å jobbe systematisk i alle deler av HMS-arbeidet.

Identifisere risiko

– Hva er det viktig å være oppmerksom på når det gjelder å forebygge muskel- og skjelettplager og psykiske plager?

– Man bør prøve å gjøre dette arbeidet så relevant som mulig for sin egen barnehage: Hvordan er arbeidssituasjonen hos oss? Hvor finnes risikoene/farene hos oss?

– Det kan være lurt å starte enkelt og konkret, med utgangspunkt i faktiske arbeidssituasjoner: Når i løpet av arbeidsdagen kan man oppleve emosjonelle belastninger, at arbeidet er fysisk tungt eller ensformig, tidspress, støy eller andre forhold? Det er også lurt å skille mellom ulike avdelinger. Er det forskjell fra storbarnsavdeling til småbarnsavdeling? Har man noen ansattgrupper som er mer utsatt?

Hvis man lurer på hvor man skal begynne kan Arbeidsmiljøportalen og Arbeidstilsynets nettsider være et godt sted å hente inspirasjon fra, påpeker Lie-Berland.

– Her listes det opp noen generelle risikoområder innenfor de aktuelle temaene, men også risikoforhold som er typiske for barnehagesektoren, og som kan være veldig fine å ta utgangspunkt i, sier hun.

– Finner man noe i egen barnehage som kan medføre risiko, så bør man først tenke på hva man allerede gjør i dag for å redusere denne risikoen. Hvis man lander på at det som gjøres ikke er tilstrekkelig, må man finne nye tiltak som kan redusere risikoen ytterligere. Det overordnede målet er at ingen skal bli syke av å være på jobb, så hva skal til for å unngå det?

– Ønsker det samme

Anders Thorstad i Arbeidstilsynet håper tilsynsrunden de nå er ute på kan bidra til å øke fokuset på de ansattes arbeidsmiljø:

– Mine kolleger som har vært ute på tilsyn sier det er litt klassisk innenfor både denne næringen og helse- og sosiale tjenester, at man har mye fokus på brukerne – i dette tilfellet barna. Man må passe seg for å ikke glemme sitt eget arbeidsmiljø oppi det hele, sier han.

– Når man snakker om HMS i barnehagen, fokuseres det gjerne mye på at barna ikke skal rømme eller skade seg, for eksempel. Det er veldig bra, men når vi reiser rundt er vi først og fremst opptatt av hvordan de ansatte har det på jobb, og vi har litt inntrykk av at det er en omstilling for enkelte barnehager å vri fokus over på det. Det er viktig for barna også, at de ansatte trives og holder seg friske. Budskapet vårt er derfor å øke fokuset på eget arbeidsmiljø.

Dette budskapet er Johanne Lie-Berland enig i:

– Vi ønsker jo det samme – barnehagene, Arbeidstilsynet og vi i bedriftshelsetjenestene – nemlig et godt arbeidsmiljø for de ansatte, som igjen vil gi en trygg og god barnehagehverdag for barna og god kvalitet for både barn og foreldre, sier hun.