Vant pris for kreativ bruk av bøker i barnehagen

Mandag ble «Leseprisen 2026» delt ut under den nasjonale konferansen om lesing i Stavanger.

– I år gikk utlysningen bredt ut. Nasjonalt lesesenter oppfordret til at skoler, barnehager og SFO-er skulle søke. Det resulterte i mange gode søknader. Juryen klarte ikke annet enn å velge ut både en skole og en barnehage som mottakere av årets pris, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) som hadde æren av å avsløre de to vinnerne:

Læringsverkstedet Valen barnehage i Øygarden kommune og Tau skole i Strand kommune.

– Gjør litteraturen levende

– Dette er veldig stas! Og litt overraskende. Vi sendte inn en søknad og tenkte at det var det, men så fikk vi plutselig en telefon om at vi hadde vunnet, sier Nina Hjorth til barnehage.no.

Hun er pedagogisk leder i Læringsverkstedet Valen og en av fem representanter for barnehagen som hadde tatt turen til Stavanger for å motta prisen.

Juryen trekker frem at barnehagen har jobbet systematisk, oppdatert seg faglig innenfor lesing med barn, og hatt et gjennomgående fokus på høytlesing og litteraturformidling over tid, i tillegg til å ha involvert foresatte.

– Barnehagen viser gjennom sitt opplegg at man ikke trenger all verdens for å skape glede og engasjement. Gjennom en bokserie på fem bøker har de skapt et miljø som fremmer språkutvikling, leseglede og kreativ tenkning. Bøkene har vært grunnlag for lek, for samtaler, for skriving og utforsking, og personalet har planlagt godt for å gjøre litteraturen levende. Dette er mulig fordi personalet er enige om å prioritere nettopp lesing og høytlesing sammen, leste kunnskapsministeren opp fra juryens begrunnelse.

I alt mener juryen at dette er et helhetlig og godt arbeid, som har skapt stort faglig engasjement blant personalet, og som har potensial for å skape videre leseglede også i tiden som kommer.

Løste egne mysterier

Hjorth forteller at bøker har en stor plass i hverdagen til barn og ansatte i Læringsverkstedet Valen.

– Vi er en Reggio Emilia-inspirert barnehage, og har jobbet prosjektbasert i mange år. Da vi for noen år siden ble med på Språkløyper i regi av Lesesenteret, måtte vi finne en vei der disse to verdenene kunne møtes.

De siste årene har barnehagen hatt prosjekter basert på bøker, opplyser hun.

– Da handler det om å finne bøker barnegruppa er interessert i. Vi har mye litteratur tilgjengelig fra starten av barnehageåret og følger med på hva som fenger barna litt ekstra, forteller den pedagogiske lederen.

I vinner-prosjektet hadde de fokus på barnekrimserien «Mysteriene i Kråkeslottet barnehage» som er skrevet av Lars Mæhle og illustrert av Odd Henning Skyllingstad.

– Avdelingen vår heter Kråkeslottet, så det gjorde det ekstra gøy for barn og ansatte, sier Hjorth.

Juryen roser personalet for at de ut fra fem bøker har klart å skape et engasjement som strakk seg gjennom et helt barnehageår.

I løpet av prosjektet ble avdelingen gjort om til et detektivbyrå. De hadde formingsaktiviteter knyttet til bøkene og dro på utflukter til relevante steder.

– Vi etterforsket også våre egne mysterier. Da lagde vi saksmapper til barna så de fikk gå ut og løse mysterier basert på bøkene, forteller Hjorth.

– Vi har jobbet med barnegruppa i fem år nå så de er vant til å arbeide med bøker på denne måten. Vi begynte da de var helt små med «Det regner! sier Nora», så hadde vi Gruffalo-bøkene som tema og deretter Pippi. I år som de har blitt førskolebarn, har vi et superhelt-prosjekt med fokus på gode egenskaper og hvordan vi kan glede andre, legger kollega og barnehagelærer Tina Øvrebø Holmelid til.

Mye materiell tilgjengelig

Felles referanser og erfaringer er grunnleggende for felles lek, påpeker Hjorth.

Da er bøker gull verdt:

– Barn har ulike utgangspunkt. Noen har med seg mange og varierte erfaringer hjemmefra, og har gjerne også et stort lekerepertoar. For barn som ikke har et like bredt spekter av erfaringer med seg inn i barnehagen, kan for eksempel rollelek være vanskelig. Gjennom bok-prosjektene våre blir alle barna godt kjent med ulike temaer, og de får noen felles erfaringer som de tar med seg inn i leken.

– Som Reggio Emilia-inspirert barnehage er vi også veldig opptatt av at barn har hundre språk. Derfor bruker vi bøker på mange kreative måter. Vi lager tegneserier ut fra bøkene, vi dramatiserer og har «skrivesenter» hvor barna kan få lekeskrive. Bokanmeldelser har vi også laget, slik at barna kan få bruke lytteegenskapene sine, sier den pedagogiske lederen.

I forbindelse med mysterie-prosjektet laget de også sine egne forstørrelsesglass, målte fotavtrykk og tok fingeravtrykk.

– Hvis barna så noe rart på gulvet, var det frem med forstørrelsesglassene med en gang for å undersøke hva som hadde skjedd, forteller Hjorth.

– Vi passet på å ha masse lekemateriell tilgjengelig til enhver tid, slik at alle barna kunne være med i denne leken, legger Holmelid til.

Økt leseglede

Leseprisen deles årlig ut av Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger, og skal motivere og inspirere barnehager, grunnskoler, videregående skoler og SFO-er til å jobbe systematisk og godt med språk og lesing.

Vinneren får diplom og et gavekort på 7500 kroner som kan brukes på bøker.

Når det gjelder årets andre prisvinner, Tau barneskole, er juryen særlig begeistret over det helhetlige og systematiske arbeidet som er lagt ned:

– Skolen skriver et svært gjennomført bidrag til leseprisen, og beskriver hvordan de har jobbet over tid og involvert personalet på hele skolen med felles mål om et godt leseløft, sier jurymedlem Monica Mitchell i en pressemelding.

Skolen har arbeidet aktivt med gode tiltak, både innen kompetanseheving blant personalet, satt seg tydelige mål med arbeidet og startet tiltak på alle syv trinn for økt leseglede og bedre leseferdigheter. Resultatet har vært målbart: Skolebiblioteket har hatt en økning i utlån og det er en positiv utvikling på nasjonale prøver i lesing i 2025.

Avdelingsleder Agathe Vasstveit var en av dem som mottok prisen på vegne av skolen, og legger til at personalet også ser en økt entusiasme for lesing blant elevene.

– Det har vært veldig inspirerende å se at elevene viser en ny og større glede for boklesing. Elevene ber om høytlesing, de tar med seg bøker i uventede situasjoner selv, og ikke minst er det en felles forståelse rundt lesesatsingen, uttaler hun i pressemeldingen.