Christine Klette-Brunvær er daglig leder for naturbarnehagene Norlandia Vollen, Norlandia Solenga og Norlandia Kjeldmyrlia.
Foto: privat
Fikk medhold i klagen – nå er kommunens pålegg opphevet
Måten tre Norlandia-barnehager organiserer styrerressursen på i Bodø gir ikke grunnlag for kommunens krav til endringer, etter Statsforvalterens vurdering.
Det var mellom april og september i fjor at
barnehagemyndigheten i Bodø kommune førte tilsyn med Norlandia-barnehagene
Vollen, Solenga og Kjeldmyrlia.
Kommunen vurderte at det forelå avvik både på organiseringen
av styrerressursene og på samarbeidsutvalgene i barnehagene, og påla
barnehageeier å endre praksis.
Nå har Statsforvalteren i Nordland, etter å ha behandlet
Norlandia-barnehagenes klage, opphevet enkeltvedtakene som blant annet ga pålegg om én styrer, fortrinnsvis
fysisk til stede i hver av barnehagene hver dag.
– Vi er glade for at Statsforvalteren har valgt å oppheve
kommunens vedtak. Det gir oss en viktig bekreftelse på at vi har organisert virksomheten
etter gjeldende lover og forsvarlig etter barnehageloven. For oss handler dette
først og fremst om trygghet i at det arbeidet vi gjør hver dag riktig, sier
daglig leder for de tre barnehagene, Christine Klette-Brunvær.
Styrerteam
På tidspunktet for pålegget fra kommunen hadde Vollen 89
barn, Solenga 18 barn og Kjeldmyrlia 37 barn.
De tre barnehagene, som ligger
mellom 1-2 km og cirka 10 km fra hverandre, hadde én felles styrer, samt én
fagleder/assisterende styrer i til sammen 200% stilling.
Statsforvalteren forstår dette som et «styrerteam», fordelt
med 100% i Vollen, 40 prosent i Solenga og 60% i Kjeldmyrlia – og vurderer at
kommunen tolker regelverket for strengt når den krever én styrer i hver av
barnehagene.
«Statsforvalteren er enige med klager i at pålegget er
basert på en for streng forståelse av både hovedregelen og unntaket i
forskriften. Kravet til å ha «en styrer» er ikke det samme som at hver
barnehage må ha én – 1 – styrer. Statsforvalteren er enig i kommunens vurdering
om at hovedregelen i forskriften er at det skal være en styrer i hver
barnehage, men hovedregelen må ses i sammenheng med unntaket. Det kan ikke
stilles som et ubetinget krav at hver barnehage skal ha én styrer hver, når
forskriften åpner for at samarbeid om styrerressurs og felles styreteam kan
være et lovlig alternativ. Kommunen må i disse tilfellene vurdere om avstanden
mellom barnehagene er forsvarlig og om organiseringen går på bekostning av
barnehagetilbudet.»
– Styrket laget
– Bakgrunnen for å velge en modell der en daglig leder får hovedansvaret
for tre barnehager sammen med en fagleder/assisterende daglig leder, er å
styrke laget rundt hver barnehage, og spesielt gjelder dette de minste
barnehagene, forklarer Klette-Brunvær.
Hun peker på at forskning og erfaring tilsier at små
barnehager er mer sårbare og kan ha mindre kapasitet i organisasjonen til å
innføre nødvendig utvikling.
– Løsningen gir også et større profesjonsfellesskap som er
mer hensiktsmessig ved veiledning, personalmøter og planleggingsdager. Dette er
spesielt av verdi når alle barnehagene skal innføre nye nasjonale eller
kommunale veiledere.
Statsforvalteren poengterer i sitt opphevingsvedtak at de
tre barnehagene etter omorganiseringen i 2023 økte den totale styrerressursen, og at det er et argument som taler for at organiseringen kan ha styrket
barnehagetilbudet i de aktuelle barnehagene. Samt at: «Det er heller ikke forhold i saken som tyder på at
endringen i ledelsen har vært økonomisk motivert».
– Ved å være i lederteam sikrer vi tetter oppfølging av både
barn, foresatte og ansatte, samt at vi styrker faglig utvikling og kvalitet på
det pedagogiske arbeidet. De økte lederressursene styrker muligheten for å
ivareta kravene til administrasjon, dokumentasjon, fag og ledelse på en enda
bedre måte, sier Klette-Brunvær.
Hun trekker også fram samarbeid.
– Kompetansemangfoldet styrkes med at vi er et team. Vi har ulik
faglig bakgrunn, ulike erfaringer og ulik kunnskap. Man har alltid noen å reflektere
sammen med og vi utvikles av hverandre.
SU-aktiviteten
Når det gjelder pålegg som gikk på samarbeidsutvalgene i
barnehagene, gir statsforvalter uttrykk for noe tvil. I vurderingen heter det blant annet:
«Vi er enige i at aktiviteten i SU har vært lavere enn
hva som er vanlig, men vi er uenige med kommunen i at dette betyr at
barnehagene ikke har hatt SU».
– Høsten 2023 var vi akkurat i oppstarten av prosjektet, og
brukte tid på å bli kjent på tvers av barnehagene og ikke så mye på
møtevirksomhet. Vi har hele tiden hatt en god dialog og godt samarbeid med
samarbeidsutvalget i de tre barnehagene, sier Klette-Brunvær.
– I perioder kan det være flere saker vi er i dialog med
samarbeidsutvalget om, andre perioder er det mindre. Vi er godt i gang med å
iverksette flere tiltak for å styrke aktiviteter i samarbeidsutvalget. Vi har
valgt å legge vekt på å skape struktur og engasjement rundt aktuelle saker,
slik at utvalget får en mer aktiv og relevant rolle i utviklingen av virksomheten.
Nå er saken sendt tilbake til kommunen. Statsforvalteren
skriver:
«Når vi opphever påleggene og sender saken tilbake til ny
behandling, innebærer det at barnehageeier ikke er forpliktet til å følge
kommunens pålegg og oppfølgingskrav. Det vil være opp til kommunen å avgjøre om
det skal fattes nye pålegg i saken eller ikke».