– God tilbakemeldingskultur er avgjørende

– De siste par årene har 18 av våre barnehager hatt tilsyn på dette området, uten noen avvik på kapittel åtte i barnehageloven. Og vi ser økt kunnskap hos våre ansatte når det kommer til forebygging og håndtering av mobbing og krenkelser, forteller Halvorsen som er barnehagefaglig rådgiver i Kanvas.

Prosjektgruppe

1. januar 2021 ble det innført endringer i barnehageloven som skal sikre at alle barn opplever barnehagen som et trygt og godt sted å være.

– Vi har jobbet systematisk på eiernivå for å sørge for at barnehagene våre har tilgjengelige ressurser i dette arbeidet. Lovendringen var varslet en stund før den trådte i kraft, og vi etablerte en prosjektgruppe med oppstart allerede i 2020 som skulle arbeide med temaet, forteller Halvorsen.

Siden den gang har det skjedd mye:

– I 2022 hadde vi blant annet en todagers storsamling for samtlige ansatte i Kanvas, med fokus på psykososialt barnehagemiljø. Professor og forsker Ingrid Lund var der. Det var også filosof Einar Øverenget som snakket om tilbakemeldingskultur og ytringsklima, som er svært viktig i arbeidet med å forebygge mobbing og krenkelser, sier Halvorsen.

Webinar for foreldrene

Som et ledd i det forebyggende arbeidet har det også blitt holdt webinarer for både ansatte og foreldre:

– Det er viktig at også foreldrene kjenner til kapittel åtte i barnehageloven og vet hva de skal gjøre hvis de er bekymret for hvordan et barn har det i barnehagen, og ikke minst; hvordan de skal gå frem hvis de opplever å ikke bli hørt.

– I årsplanen til alle våre barnehager understrekes det at hvis foreldre er bekymret for et barn og ikke blir hørt eller møtt slik de ønsker i barnehagen, så kan de ta kontakt med meg. Det er lagt inn en direkte lenke som de kan trykke på, opplyser Halvorsen.

Hun forteller at de også har utviklet flere ressurser som skal være til støtte for barnehagene i arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing og krenkelser.

– Vi har blant annet laget et flytskjema for hva man skal gjøre ved bekymring for at et barn ikke har det bra i barnehagen. Vi har også laget skjemaer for undersøkelse og aktivitetssplan, referatmaler samt webinarer for nyansatte, hvor en del av deres introduksjon til stillingen går på deres oppgaver og plikter knyttet til det psykososiale miljøet.

– Enhver ny ansatt skal få informasjon og opplæring i hvordan man håndterer at et barn ikke har det trygt og godt, sier Halvorsen.

– Lav terskel

Med lovendringen fikk barnehagene blant annet en aktivitetsplikt som gjelder ved melding eller mistanke om at et barn ikke har det bra, og en skjerpet aktivitetsplikt når noen som arbeider i barnehagen mistenkes for å krenke et barn.

– Vi har fokus på at det holder at man har en mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt, enten fordi barnet sier det, fordi du ser det eller har en dårlig magefølelse, da utløses en plikt til å undersøke saken nærmere. Og så er det resultatene av denne undersøkelsen som avgjør hva som skjer videre, sier Halvorsen.

Kanvas har 67 barnehager fordelt på 12 kommuner. Den barnehagefaglige rådgiveren reiser rundt og holder personalmøter om både skjerpet aktivitetsplikt og paragraf 41 og 42 i barnehageloven.

– Da snakker vi mye om tilbakemeldingskultur og det å tørre å si ifra hvis du får en dårlig magefølelse på noe en kollega sier eller gjør. For eksempel at du tenker at noen er litt for streng med et barn, favoriserer ett barn foran et annet eller er rask til å forhåndsdømme eller sette merkelapper på barn.

– Vi må snakke om disse tingene. Snakke oss frem til hva som er en krenkelse og hvor grensene går. Det kan være vanskelig, for det er jo ikke alltid et fasitsvar. Noen ting er tydelige krenkelser mens andre ting ikke er fullt så tydelige. Barn har også ulik sårbarhet, noen blir lettere utrygge enn andre. Det er viktig å hele tiden prate om dette og få til refleksjoner i personalgruppa slik at man sammen finner ut av hva som er trygt og godt for det enkelte barnet, sier Halvorsen som forteller at det er laget både podkast og ulike caser rundt temaet som de ansatte kan bruke til refleksjon på personalmøter.

– Må ha et godt ytringsklima

– Hva mener du er nøkkelen for å lykkes i arbeidet med å skape et trygt og godt miljø for alle barnehagebarn?

– For det første må man være godt kjent med pliktene som ligger i kapittel åtte i barnehageloven, sier Halvorsen.

– For det andre må man ha et godt ytringsklima og en god tilbakemeldingskultur i ansattgruppa. Det må være trygt å si ifra: «Jeg så at når du snakket til Petter, så så han ned i bakken og det virket som om han ble litt lei seg. Hva synes du? Kunne man ha sagt ifra på en litt annen måte slik at han ikke ble lei seg, men likevel sluttet med det han gjorde?». Vi må ha et klima for å snakke om og undre oss sammen over hvordan vi er i samspill med barn, for det er ikke en privatsak når man er på jobb i barnehagen og har ansvar for at barna har det bra.

Å si ifra til en kollega kan oppleves vanskelig, innrømmer Halvorsen, men det er viktig, understreker hun.

– Hvis man får en dårlig magefølelse på at en kollega er for rigid, altså har veldig trange mønster for hvordan et barn skal være, så skal man si ifra om det. Målet må være å skape et godt ytringsklima, hvor alle er innforstått med at man vil hverandre vel og at hovedmålet er at barna skal ha det trygt og godt, sier hun.

– Ferskvare

Det er også viktig å involvere foreldrene i arbeidet med det psykososiale barnehagemiljøet, mener Halvorsen.

– Dette bør være tema på foreldremøter. Man kan for eksempel oppfordre foreldrene til å ikke ta med samme barn hjem hver gang de inviterer noen på besøk, og til å hilse på alle barn og foreldre de møter i garderoben. For å lykkes i arbeidet med å skape et trygt og godt miljø for alle barn, tror jeg vi er helt avhengige av å ha foreldrene med på laget.

Sist, men ikke minst, er det viktig å jobbe kontinuerlig med temaet, påpeker Halvorsen:

– Barnegruppa endrer seg og det kommer nye ansatte, så man må hele tiden snakke om hvilke relasjoner man har til barna og hvordan barna har det i barnehagen. Dette er ferskvare.

– Det er så travelt i barnehagen, og hvis vi ikke har fokus på dette jevnlig kommer det til å glippe. Det bør være fast i årshjulet at man drøfter det psykososiale miljøet. Som eiere prøver vi også å sette dette på agendaen med jevne mellomrom på de møteplassene vi har ansvar for. Jeg tror noe av det som gjør at vi har lyktes til nå, er tydelige mål for det psykososiale barnehagemiljøet, oppfølging og samarbeid med barnehagene - helt siden 2020, sier hun.

– Bør være noen saker

Null avvik i tilsynene knyttet til kapittel åtte, betyr ikke at Kanvas-barnehagene ikke har hatt saker der aktivitetsplikten har blitt utløst, påpeker Halvorsen.

– Barnehagene melder ifra når de har hatt saker hvor denne plikten har blitt utløst etter at man har gjort undersøkelser. Dette registreres i vårt interne kontrollsystem. Hvis det da er barnehager hvor det går flere år og man ikke har hatt noen saker i det hele tatt, så har vi også mulighet til å sjekke om de faktisk har kunnskap om hva som skal til for å utløse aktivitetsplikten, sier hun.

– Jeg tenker at man i hvert fall bør ha noen undersøkelsessaker. For selv i de beste barnehager er det lite sannsynlig at man over lengre tid ikke én eneste gang har hatt mistanke om at et barn ikke har det trygt og godt.

– Veldig inspirerende

Tidligere i sommer deltok Halvorsen på World Anti-Bullying Forum i Stavanger, verdens største konferanse om mobbing i utdanningssektoren. Her presenterte hun Kanvas' arbeid for et trygt og godt barnehagemiljø.

– Vi har blitt kontaktet av flere kommuner og bydeler som ønsker å vite hvordan vi jobber på eiernivå for å sikre at våre ansatte er kjent med pliktene knyttet til kapittel åtte. Og vi deler mer enn gjerne. Vår tankegang er at jo flere barn som får det trygt og godt i barnehagen, jo bedre.

– Vi ble spurt om å delta på konferansen nettopp fordi vi har fått så gode tilbakemeldinger på systemene våre, sier Halvorsen.

– Hvordan var det å møte andre fra inn- og utland som jobber med dette temaet?

– Det var en veldig inspirerende konferanse. Jeg følte meg heldig som fikk mulighet til å gå på så mange foredrag og høre på folk som er opptatt av det samme som jeg er spesielt opptatt av. Jeg fikk mye motivasjon til å jobbe videre med temaet. Jeg kom også tilbake med tanker om ting vi kan gjøre enda bedre på eier- og systemnivå.

Halvorsen roser årets konferanse, som ble arrangert av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, for å ha gitt barnehage en mer fremtredende plass i programmet.

– Barnehage har ikke vært så sterkt representert på denne konferansen tidligere, men hvis vi skal lykkes med å redusere mobbing blant barn og unge er det viktig å begynne å snakke om dette allerede i barnehagen. Det følte jeg kom tydelig frem på årets konferanse, sier hun.

LES OGSÅ:

Samlet «hele verden» for å diskutere mobbing i barnehage og skole