World-Anti-Bullying Forum (WABF) ble arrangert 11. – 13. juni i Stavanger.

Samlet «hele verden» for å diskutere mobbing i barnehage og skole

– Hvert barn som blir mobbet er ett for mange.

Publisert Sist oppdatert

I forrige uke var over 750 personer fra 56 land samlet i Stavanger for å diskutere en av de største globale utfordringene i utdanningssektoren: Mobbing.

World-Anti-Bullying Forum (WABF), som er verdens største konferanse om temaet, ble åpnet av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hun understreket at hvert barn som blir mobbet er ett for mange:

– I Norge har vi en lov som sier at alle barnehager og skoler skal sørge for trygge og gode læringsmiljø for alle barn og unge, men det skjer ikke av seg selv, sa kunnskapsministeren.

Hun poengterte at det kreves systematisk arbeid hver eneste dag i hver eneste barnehage og skole.

– Det tar tid og det krever innsats, uttalte Nordtun i åpningstalen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet konferansen.

Hedret med pris

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) var vertskap for den tre dager lange konferansen, som for første gang ble avholdt i Norge og Stavanger – nettopp landet og byen der mobbeforskningen kom skikkelig i gang på 80-tallet.

En av pionérene innen mobbeforskning, Erling Roland, ble hedret under konferansen med en ærespris for sitt dedikerte arbeid over flere tiår.

– Gjennom hele sin karriere har Roland vist en urokkelig dedikasjon til barns trygghet og trivsel. Han har vært en drivkraft i arbeidet med å gjøre skolen til et bedre sted for tusenvis av barn og unge, sa prorektor for utdanning og innovasjon ved UiS, Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim, da hun delte ut prisen onsdag kveld.

Erling Roland mottar prisen.

Bygge bro mellom forskning og praksis

Konferanseleder Hildegunn Fandrem forteller at noe av det unike med denne utgaven av konferansen er at også flere ansatte i barnehager og skoler – fra både inn- og utland – er involvert og har presentert for verdenssamfunnet hvordan de jobber med mobbing.

Nettopp å øke deltakelsen fra barnehagesektoren, har vært et av målene for årets konferanse, opplyser hun.

– Å ta tak i mobbing fra tidlig alder – og å engasjere de som jobber direkte med barn og unge – er avgjørende for å skape varig endring. Det er også derfor vi valgte barnehage som tema på ett av hovedforedragene på denne konferansen.

Sammen med sine kolleger, har Fandrem stått på for å få med mange fra praksisfeltet, beslutningstakere og frivillige organisasjoner.

– Vi ønsker å bygge bro mellom forskere, praktikere, organisasjoner og politikere. World Anti-Bullying Forum representerer en unik mulighet til å lære av eksperter, utveksle ideer og bygge nettverk med engasjerte mennesker. Målet med konferansen er å skape en tryggere og mer inkluderende fremtid for barn og unge i alle verdens land, forteller Fandrem.

Professor i spesialpedagogikk ved Læringsmiljøsenteret og konferanseleder, Hildegunn Fandrem.

– Mer opptatt av hverandres følelser

En av barnehageforskerne som holdt foredrag under konferansen, var professor Ingunn Størksen fra Læringsmiljøsenteret (UiS). Hun rettet søkelyset mot barnehagens arbeid, og fortalte om hvordan nye funn fra SELMA-prosjektet viser at det å fremme sosial og emosjonell læring og livsmestring kan være med på å forebygge mobbing og krenkelser i barnehagen.

– Vi vet at små barn kan være aggressive, ekskludere hverandre i lek og være ugreie med hverandre – om det er bevisst eller ikke – men vi vet også at barn fra tidlig alder er i stand til å vise medfølelse og empati med hverandre, uttalte Størksen i sitt foredrag.

Rammeplanen for barnehagen fremhever barns sosiale og emosjonelle utvikling og livsmestring i barnehagen. Arbeidsmåter for å fremme barns utvikling og opplevelser innen disse områdene er derimot i liten grad beskrevet her, påpekte professoren. 

Professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsentert (UiS).

I SELMA-prosjektet har forskere og barnehageansatte derfor samarbeidet om å konkretisere arbeidsmåter for å fremme barns sosioemosjonelle læring og utvikling. De fem kjerneområdene i SELMA er hentet fra rammeplanen: Samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse, opplyste Størksen.

– Nye funn fra prosjektet viser at barna forteller at de har lært mye om hvordan de kan være sammen med hverandre ved å eksempelvis hjelpe et annet barn opp når noen faller, smile til hverandre og invitere hverandre inn i leken, fortalte hun.

Funn fra mastergraden til Sunniva D. Sørum (2024) konkluderer med at SELMA også kan bidra til å forebygge mobbing ved å styrke barns sosiale og emosjonelle utvikling og ved å fremme et inkluderende miljø, opplyste Størksen videre.

– De ansatte i barnehagene som var med i prosjektet fortalte at de opplevde at tilfellene med ekskludering ble redusert, at barna heiet mer på hverandre, og at de ble mer opptatt av hverandres følelser i tillegg til at de så at barna viste mer medfølelse, empati og inkludering, fortalte hun.

Dialogmøter som forebyggende metode

Professor Ingrid Lund fra Universitetet i Agder holdt foredrag om dialogmodellen som har blitt utviklet i samarbeid med forskere, barn, foreldre og ansatte i barnehager og skoler over en periode på seks år.

Lund presenterte funn fra to ulike forskningsprosjekter om hvordan dialogmøter kan være en forebyggende metode mot mobbing i barnehage og skole samt dialog og samarbeid mot mobbing i skolen.

– Det overordnede målet med dialogmodellen er å forebygge mobbing i barnehager og skoler gjennom dialog med fokus på barnas stemmer, de ansattes ansvar og foreldrenes involvering, fortalte Lund under sin presentasjon.

Lund viste også til ny forskning som indikerer at barn ikke opplever å bli hørt og tatt på alvor i mobbesaker. Dette gjelder både i barnehagen og i skolen, ifølge professoren.

Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved UiA. Hun har i mange år forsket på atferdsproblematikk og læringsmiljøutvikling.

Barna oppfordret de voksne til å gjøre mer

I forskningsprosjektene har man snakket med barn i barnehager og skoler for å løfte frem barns egne perspektiver, deriblant 31 femåringer fra fire ulike barnehager.

Barna som ble intervjuet forsto mobbing ulikt ut ifra alder og modenhet.

Barnehagebarn knyttet mobbing tett opp mot lek og vennskap. På mellomtrinnet var det økt fokus på digital mobbing, og felles for alle aldersgrupper var at de knyttet mobbing opp til det å bli holdt utenfor, oversett og ikke være en del av fellesskapet.

I ungdomsskolealder var de også svært opptatt av at når noen opplever noe som mobbing, så må ikke de voksne bagatellisere og avfeie deres opplevelse av det som har skjedd.

– Barna oppfordret også de voksne til å gjøre mer for å stoppe mobbing og samarbeide med de andre foreldrene og lærerne, fortalte Lund.

Powered by Labrador CMS