I forrige uke var over 750 personer fra 56 land samlet i
Stavanger for å diskutere en av de største globale utfordringene i
utdanningssektoren: Mobbing.
World-Anti-Bullying Forum (WABF), som er verdens største
konferanse om temaet, ble åpnet av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Hun understreket at hvert barn som blir mobbet er ett for
mange:
– I Norge har vi en lov som
sier at alle barnehager og skoler skal sørge for trygge og gode læringsmiljø
for alle barn og unge, men det skjer ikke av seg selv, sa kunnskapsministeren.
Hun poengterte at det kreves
systematisk arbeid hver eneste dag i hver eneste barnehage og skole.
– Det tar tid og det krever
innsats, uttalte Nordtun i åpningstalen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun åpnet konferansen.Foto: Foto: Fredrik Holmen Lillegraven/Læringsmiljøsenteret, UiS
Hedret med pris
Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS)
var vertskap for den tre dager lange konferansen, som for første gang ble avholdt
i Norge og Stavanger – nettopp landet og byen der mobbeforskningen kom
skikkelig i gang på 80-tallet.
En av pionérene innen mobbeforskning, Erling Roland, ble
hedret under konferansen med en ærespris for sitt dedikerte arbeid over flere
tiår.
– Gjennom hele sin karriere har Roland vist en urokkelig
dedikasjon til barns trygghet og trivsel. Han har vært en drivkraft i arbeidet
med å gjøre skolen til et bedre sted for tusenvis av barn og unge, sa prorektor
for utdanning og innovasjon ved UiS, Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim, da hun
delte ut prisen onsdag kveld.
Annonse
Erling Roland mottar prisen.Foto: Fredrik Holmen Lillegraven/UiS
Bygge bro mellom forskning og praksis
Konferanseleder Hildegunn Fandrem forteller at noe av det unike med denne utgaven av konferansen er at også flere ansatte i barnehager og skoler – fra både inn- og utland – er involvert og har presentert for verdenssamfunnet hvordan de jobber med mobbing.
Nettopp å øke deltakelsen fra barnehagesektoren, har vært et av målene for årets konferanse, opplyser hun.
– Å ta tak i mobbing fra tidlig alder – og å engasjere de som jobber direkte med barn og unge – er avgjørende for å skape varig endring. Det er også derfor vi valgte barnehage som tema på ett av hovedforedragene på denne konferansen.
Sammen med sine kolleger, har Fandrem stått på for å få med mange fra praksisfeltet, beslutningstakere og frivillige organisasjoner.
– Vi ønsker å bygge bro mellom forskere, praktikere, organisasjoner og politikere. World Anti-Bullying Forum representerer en unik mulighet til å lære av eksperter, utveksle ideer og bygge nettverk med engasjerte mennesker. Målet med konferansen er å skape en tryggere og mer inkluderende fremtid for barn og unge i alle verdens land, forteller Fandrem.
Professor i spesialpedagogikk ved Læringsmiljøsenteret og konferanseleder, Hildegunn Fandrem.Foto: Fredrik Holmen Lillegraven/Læringsmiljøsenteret, UiS
– Mer opptatt av hverandres følelser
En av barnehageforskerne som holdt foredrag under
konferansen, var professor Ingunn Størksen fra Læringsmiljøsenteret (UiS). Hun rettet søkelyset mot barnehagens arbeid, og fortalte om hvordan nye funn fra SELMA-prosjektet viser at det å fremme sosial og
emosjonell læring og livsmestring kan være med på å forebygge mobbing og krenkelser i
barnehagen.
– Vi vet at små barn kan være aggressive, ekskludere
hverandre i lek og være ugreie med hverandre – om det er bevisst eller ikke –
men vi vet også at barn fra tidlig alder er i stand til å vise medfølelse og
empati med hverandre, uttalte Størksen i sitt foredrag.
Rammeplanen for barnehagen fremhever
barns sosiale og emosjonelle utvikling og livsmestring i barnehagen.
Arbeidsmåter for å fremme barns utvikling og opplevelser innen disse områdene
er derimot i liten grad beskrevet her, påpekte professoren.
Professor Ingunn Størksen ved Læringsmiljøsentert (UiS).Foto: Foto: Fredrik Holmen Lillegraven/Læringsmiljøsenteret, UiS
I SELMA-prosjektet har forskere og barnehageansatte derfor samarbeidet om å konkretisere arbeidsmåter for å fremme barns sosioemosjonelle læring
og utvikling. De fem kjerneområdene i SELMA er hentet fra rammeplanen: Samspill, engasjement, livsglede, mestring og anerkjennelse,
opplyste Størksen.
– Nye funn fra prosjektet viser at barna forteller at de
har lært mye om hvordan de kan være sammen med hverandre ved å eksempelvis
hjelpe et annet barn opp når noen faller, smile til hverandre og invitere
hverandre inn i leken, fortalte hun.
Funn fra mastergraden til Sunniva D. Sørum (2024)
konkluderer med at SELMA også kan bidra til å forebygge mobbing ved å styrke
barns sosiale og emosjonelle utvikling og ved å fremme et inkluderende miljø, opplyste
Størksen videre.
– De ansatte i barnehagene som var med i prosjektet
fortalte at de opplevde at tilfellene med ekskludering ble redusert, at barna
heiet mer på hverandre, og at de ble mer opptatt av hverandres følelser i
tillegg til at de så at barna viste mer medfølelse, empati og inkludering, fortalte hun.
Dialogmøter som forebyggende metode
Professor Ingrid Lund fra Universitetet i Agder holdt
foredrag om dialogmodellen som har blitt utviklet i samarbeid med forskere,
barn, foreldre og ansatte i barnehager og skoler over en periode på seks år.
Lund presenterte funn fra to ulike forskningsprosjekter
om hvordan dialogmøter kan være en forebyggende metode mot mobbing i barnehage
og skole samt dialog og samarbeid mot mobbing i skolen.
– Det overordnede målet med dialogmodellen er å forebygge
mobbing i barnehager og skoler gjennom dialog med fokus på barnas stemmer, de
ansattes ansvar og foreldrenes involvering, fortalte Lund under sin presentasjon.
Lund viste også til ny forskning som indikerer at barn
ikke opplever å bli hørt og tatt på alvor i mobbesaker. Dette gjelder både i
barnehagen og i skolen, ifølge professoren.
Ingrid Lund er professor i spesialpedagogikk ved UiA. Hun har i mange år forsket på atferdsproblematikk og læringsmiljøutvikling.Foto: : Fredrik Holmen Lillegraven/Læringsmiljøsenteret, UiS
Barna oppfordret de voksne til å gjøre mer
I forskningsprosjektene har man snakket med barn i
barnehager og skoler for å løfte frem barns egne perspektiver, deriblant 31 femåringer fra fire ulike barnehager.
Barna som ble intervjuet forsto
mobbing ulikt ut ifra alder og modenhet.
Barnehagebarn knyttet mobbing tett opp mot lek og
vennskap. På mellomtrinnet var det økt fokus på digital mobbing, og felles for
alle aldersgrupper var at de knyttet mobbing opp til det å bli holdt utenfor,
oversett og ikke være en del av fellesskapet.
I ungdomsskolealder var de også svært opptatt av at når
noen opplever noe som mobbing, så må ikke de voksne bagatellisere og avfeie
deres opplevelse av det som har skjedd.
– Barna oppfordret også de voksne til å gjøre mer for å
stoppe mobbing og samarbeide med de andre foreldrene og lærerne, fortalte Lund.