Ambisjonen er å stramme inn, for å sikre at pengene som går til private går til barnas beste, og til å heve kvaliteten. I tillegg skal omleggingen av regelverket styrke ideelle og enkeltstående barnehager.
Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap) sitter i Utdannings- og forskningskomiteen.Foto: Stortinget
– Vi må se på finansieringen. Det arbeidet er vi i gang med nå i regjering. Vi kommer til å fremme en lovproposisjon i løpet av våren, sa Elise Bjørnebekk-Waagen, som leder Arbeiderpartiets utdanningsfraksjon på Stortinget, til NRKs Dagsnytt 18 før helga.
Tre punkter
Overfor Klassekampen røper kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) litt mer:
Regjeringen vi vurdere å gjøre hver barnehage til selvstendig rettssubjekt, slik at hver barnehage må legge fram egne regnskap, selv om barnehagen er del av et større konsern.
Regjeringen vil vurdere å legge ned forbud mot at selskap som driver barnehager, samtidig kan drive med annen virksomhet, og forby private barnehager å ta opp lån andre steder enn i banken.
– I dag er det slik at om et selskap som driver med barnehager også driver med andre typer virksomheter, kan barnehagen ta lån hos en av de andre virksomhetene, sier Brenna til avisa.
Regjeringen vil gi private barnehager meldeplikt overfor kommunen ved eierskifte, eller dersom det blir gjort organisatoriske endringer i barnehagen.
– Vi vil gi kommunene større innflytelse over hvordan barnehagetilbudet totalt sett er utformet, sier Brenna.
– Ressurskrevende
Argumenter som er blitt brukt mot å organisere hver barnehage som selvstendige rettssubjekt, er at det er ressurskrevende og tar bort stordriftsfordeler som også kommunene som barnehageeier har.
Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har stilt seg kritisk til forslaget fordi interesseorganisasjonen mener det fins bedre og langt rimeligere måter å nå målene om åpenhet og kontroll på.
PBL har for øvrig tidligere gitt støtte til at det som hovedregel er forbudt å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehager, men samtidig tatt til orde for unntak for relevant virksomhet og virksomhet som kan bidra til bedre ressursutnyttelse i barnehagene.
Meldeplikt-støtte
Når det gjelder punktet om meldeplikt overfor kommunen, så ble det utredet og sendt på høring allerede i 2019, blant flere forslag til endringer i barnehageloven.
«For at kommunen skal kunne utføre myndighetsoppgavene sine på en god måte er det viktig at kommunen raskt blir orientert om at private barnehager skal legge ned, skifte eier eller gjøre andre organisatoriske endringer», het det i begrunnelsen for forslaget.
Et forslag PBL i utgangspunktet støttet i sitt høringssvar.
Når det gjelder ønsket om å gi kommunene større innflytelse over hvordan barnehagetilbudet totalt sett er utformet, har innvendingen fra privat sektor gått på frykt for at kommunenes behov skulle gå på bekostning av foreldrenes rett til å velge barnehagene de ønsker for sine barn.
– Utdaterte regler
Tirsdag begynner behandlingen av et representantforslag fra Rødt og SV om profittfrie barnehager med høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite. Et forslag som for eksempel Fagforbundet ikke uten videre støtter i sitt skriftlige høringsinnspill. Og som PBL reagerer kraftig på i sitt.
Forslaget får heller ikke støtte fra Ap/Sp-regjeringen, ifølge Klassekampen.
– Den ene nyansen mellom oss, SV og Rødt er at de vil slå fast at alt skal være helt profittfritt. Det kan komme til å ramme de små enkeltstående barnehagene på en måte vi ikke vil, sier Brenna til venstresidens dagsavis.
Til NRK sa partikollega Elise Bjørnebekk-Waagen følgende før helga:
– Vi vet at halvparten av norske barnehagebarn går i private barnehager. Og det er sånn at med barnehageforliket som kom for en god del år tilbake, så åpnet vi for private barnehager. Private barnehager, det skal vi ha. Men når det er sagt, så er regelverket utdatert sånn som det er i dag.
