Restene fra havregrøten til frokost blir til havrelapper til ettermiddagsmaten, forteller styreren.Foto: Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage
Slik reduserte barnehagen matsvinnet med enkle grep
– Vi ble overrasket da vi så at vi kunne ha så mye som opptil åtte kilo matavfall per dag, sier styrer Linda K. Dokken i Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage. Nå kaster de nesten ikke mat lenger.
– Matsvinn er
en av de store klimautfordringene – og barnehager har en unik mulighet til å
påvirke gjennom praksisnær læring, små grep i hverdagen og ikke minst ved å
skape bevissthet hos ansatte, barn og foresatte, sier prosjektleder i Grønt
Flagg, Linda Cecilie Dale, i en pressemelding.
Flere Grønt
Flagg-barnehager har vist at det er fullt mulig å kutte matsvinnet – helt ned
til null kilo i uka – med enkle tiltak, måling og godt samarbeid, opplyser hun.
Linda Cecilie Dale, prosjektleder Grønt Flagg.Foto: Monica Strømdahl
Veide
matavfallet
I Hoppensprett
Feiring Aktivitetsbarnehage, som tidligere kastet flere kilo mat om dagen,
har man gjennom tiltak som veiing og bevisstgjøring klart å redusere matsvinnet
til nærmere null kilo matsvinn i uka.
Det å bli
bevisst hvor mye mat som faktisk kastes, er en øyeåpner – og en motivasjon, forteller
styrer Linda K. Dokken i barnehagen som ligger i Eidsvoll kommune.
– Vårt første
prosjekt i prosessen med å bli en Grønt Flagg-barnehage var å begynne med vårt
avfall i barnehagen, lære om ulikt avfall og hvordan vi kan redusere det – som
for eksempel matsvinn, uttaler hun i pressemeldingen.
De startet
opp høsten 2023 med å veie matavfallet daglig i tre uker.
– Vi ble
overrasket da vi så at vi kunne ha så mye som opptil åtte kilo matavfall per
dag, og satte straks i gang tiltak. Vi er en fullkostbarnehage som serverer
alle måltidene i barnehagen, med varmmat til lunsj hver dag. Det første steget
ble derfor å ha en gjennomgang av barnehagens meny, og notere ned etter hvert
måltid mengde mat som ble laget og hvor mye som ble til overs.
På den måten
kunne rettene på menyen justeres til en mer riktig mengde fra gang til gang.
Samtidig ble det mer systematisk bruk av rester fra varmmaten. Der hvor man
tidligere hadde kastet mat som ble igjen, begynte man å se etter andre
muligheter:
– Restene fra
havregrynsgrøten til frokost ble havrelapper til ettermiddagsmaten, og
lapskausrester som fryses ned ble perfekt turmat på bålet, sier Dokken.
Annonse
Styrer Linda K. Dokken i Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage.
Aktive på
kjøkkenet
Involvering av
barna ble en naturlig del av arbeidet, forteller styreren. Barna har for eksempel
vært mer med på kjøkkenet enn tidligere, der de har bakt og kuttet grønnsaker.
– Vi har hatt
samtaler om hvordan næringsrik mat gir kroppen vår energi, og at vi ikke ønsker
å kaste mat. Under måltider har barna selv øvd på å ikke ta mer mat på
tallerkenen enn de orker å spise opp når de har forsynt seg selv, og ved
ettermiddagsmaten har det blitt laget porsjonstallerkener som er forberedt i
forkant av de voksne, sier Dokken.
Mer enn
mat
Matsvinn
handler om mer enn bare mat, påpeker Grønt Flagg på sine nettsider.
«Det påvirker
økonomi, klima og miljø, og samfunnet/det sosiale. Hvis vi skal få til mer
bærekraftig forbruk av mat, der hele samfunnet er involvert, må vi tenke
gjennom hva vi spiser, kutte matsvinn og rette større generell oppmerksomhet
mot hvilke fotavtrykk matproduksjon setter når det gjelder klimagassutslipp og
ressursuttak» skriver de.
Grønt Flagg
har sammen med Matvett laget skreddersydde ressurser for
barnehager som ønsker å redusere matsvinnet, blant annet eventyret Tryllestjerne
og fruktorkesteret som skal bidra til matglede og forståelse for hvor
viktig det er å ta vare på maten.