– Vi har lagt en god plan, og jobbet hardt for å spre
tilvenningen. Så er jeg den lederen som ikke gir ferie disse ukene. Hele
personalet er på jobb, vi har bemanning langt over norm. Det gir gode
forutsetninger for å bygge gode broer mellom foreldre, barn og barnehage.
Det sier styrer Miriam Osvik.
Barnehagen på Grønland midt i Oslo har 80 barn, fordelt på
fire avdelinger. Med skjermede uteområder, og gjennomtenkte fargevalg inne med
tanke på barns utvikling. De gir fullkosttilbud, med en kjøkkenansatt tre dager
i uka. De øvrige to dekkes av personale, og gir anledning til barns medvirkning
på kjøkkenet.
Inndelt på alder
Nytt av året, er at de har valgt rene aldersinndelte
avdelinger for de yngste barna. En for ettåringene, og en for toåringene.
– Dermed har vi kunnet tilpasse det fysiske miljøet og
lekemiljøet til barnas aldersnivå. Hos ettåringene er innredningen preget av
lave moduler som barna kan holde i og øve på å gå, bokser de kan samle ting i,
og sansemotoriske elementer de kan se i og riste på. Jeg så det godt da jeg
stakk hodet inn på avdelingen tidligere i dag. Det bugner av ting som
ettåringer liker å leke med, forklarer Osvik.
På toårsavdelingen er det lagt til rette for den startende
rolleleken.
– Organiseringen gir personalet anledning til å fordype seg
i hva som fungerer, og holde det magisk, samtidig som det skjer utvikling. For
barna endrer seg, og hvilke barn vi har endrer seg.
I disse dager kan det være folksomt på ettårsavdelingen.
Foreldre, barn og ansatte. Barnehagen har også en håndfull nye toåringer. Men
de tar grep for å skape mest mulig ro rundt tilvenningen. Antall
foreldre/foresatte som følger hvert barn er begrenset til én, både av plasshensyn,
men også fordi det ikke skal være for mange relasjoner for barna å forholde seg
til. Det gjelder både nye og «gamle» barn. Og de prøver altså å spre
tilvenningen, så ikke alle starter samtidig.
– Krever mye tid
Dessuten har barnehagen mange aktivitetsrom, ikke minst en
egen gymsal, som benyttes til å avlaste avdelingen.
– Det vi ser er at tilvenningen krever mye tid.
Planleggingen for neste år er allerede begynt. Vi bruker evaluering fra
personalet og foreldrene til å forbedre det vi har gjort i år, sier Osvik.
Mye gjøres før det nye barnehageåret starter.
– Vi setter opp foreldremøte for alle de nye barna, også de
som kommer fra andre barnehager. Og i hele juni og juli har vi besøksdag hver
onsdag, der foreldre og barn inviteres inn i en time, så barna kan bli kjent
med lydene, luktene og menneskene i barnehagen. Litt fleksible kan vi være på
tiden, for eksempel i forbindelse med måltid. Det viktigste er at de går før
det raser, og barna ikke lenger synes barnehagen er det kuleste stedet å være.
De oppfordrer også til å oppsøke barnehagens uteområde før
start. Mange tar dem på ordet.
– I 2017, da barnehagen var ny, hadde ingen vært der på
forhånd. Nå opplever vi at det nesten er lettere å være ute enn inne, for
familiene har vært her så utrolig mye, sier Osvik.
Liten og ny
Hos Læringsverkstedet baseres tilvenningen på modellen
«Liten og ny i barnehagen». De anbefaler en periode på fem dager, der
foreldrene først tilbringer to hele dager sammen med barna, og hjelper aktivt
til med mat, bleieskift og legging – før oppgavene gradvis går over til
barnehagepersonalet.
– Foreldrene er broen over til barna. De er eksperter på
sine barn, og den ekspertkompetansen trenger vi. Etter hvert som de ser at barna
blir tryggere, kan de trekke seg mer unna. Da øver vi på å si «ha det», før de
går ut og kanskje rydder litt i garderoben eller tar en kaffe på personalrommet
før de returnerer. Etter hvert får de gå tilbake til jobb, beskriver Osvik.
I forkant gjennomføres oppstartsamtale med foreldrene, slik
at barnehagen får så mye informasjon som mulig om barnet i forkant, og ansatte kan
vie sin oppmerksomhet til barnet ved oppstart. Og så har de god erfaring med å
starte tilvenningsperioden midt i uka, slik at helgen kommer som en pustepause
underveis.
– Vi gjør individuelle tilpasninger hvis foreldre ikke har
mulighet til å være med fem dager, og så kan det hende det er barn som trenger
mer. Det er ikke en satt mal. Det viktigste vi gjør er å bli kjent med barna og
foreldrene så de kjenner seg trygge her. Og så tilpasses tilvenningen deretter.
Mye mer delaktig
Det viktigste for å lykkes, sier styreren, er:
– Påskrudde ansatte, som har lyst til å være her, leke med
barna og bli kjent med barna og foreldrene. Det er en grunn til at vi sier
«trygge foreldre, trygge barn».
At de er en idrettsbarnehage midt i Oslo, er nok en
medvirkende årsak til at de har et nokså ungt personale. Osvik forteller om god
stemning og takhøyde, og pedagogdekning litt over norm.
– Opplever dere at foreldrene stort sett får til å følge
barnehagens anbefalte opplegg for tilvenningen?
– Absolutt. Vi er veldig streng på at nå må mobilen vekk, nå
skal vi leke. Og foreldrene er veldig på. De har en mye større del i
tilvenningen nå enn før. Vi ser at foreldrene tar det ansvaret og hjelper til,
og at det bidrar til at mange foreldre blir tryggere på oss som barnehage. I
2017 var det Kleenex på alle hjørner. Nå er det nesten så foreldrene også er
litt på tilvenning, noe som også bidrar til at de blir kjent med andre
foreldre.
For barnet kan det være fint å se at egne foreldre kan være
hyggelige og imøtekomne overfor andre både barn og voksne, poengterer hun.
– Jeg prøver faktisk å putte de som har gått i samme
barselgruppe på samme tilvenning, fordi de kjenner hverandre og kan være en
støtte for hverandre, sier Osvik.
Overgang i juni
Læringsverkstedet Nonneseter idrettsbarnehage er en barnehage
med språklig og kulturelt mangfold. Dette gjelder særlig storbarnsavdelingene. For
nye barn over tre års alder, som for eksempel starter fra andre barnehager,
blir tilvenningen annerledes enn for de yngre barna.
– Da handler det om å finne på aktiviteter som skaper
interesse. Foreldrene spiller en mindre rolle for tilvenning i denne aldersgruppen. Her handler mye om at personalet klarer å spille barna sammen, forklarer Osvik.
Når det gjelder overgangen fra småbarn til storbarn, har de
god erfaring med å flytte 1. juni, slik at ansatte barna er trygge på følger
barna over i ny avdeling og fungerer som brobyggere.
– Da har de også seks uker til å se hvordan ting fungerer.
Kan hende ser de at lekerelasjonen er sterkere på den andre avdelingen, og at
barnet heller bør begynne der.
Når høsten kommer har barna den nødvendige tryggheten, samtidig
som de får nye impulser.
– Høsten er også en tid hvor personalet gjerne bytter
avdeling, og for å unngå at det blir for mye nytt på samme tid bruker vi tid
før ferien på å bli kjent sammen i teamene, og avklare forventninger og
arbeidsoppgaver. Sånn at vi når høsten kommer kan vi fokusere på å bli kjent
med nye barn og lage en god hverdag sammen.
– Pålogga og interessert
Med bakgrunn i «Liten og ny i barnehagen», gis anbefalinger
om kortere dager i barnehagen i starten. Hva starten betyr, er litt opp til
foreldrene selv å finne ut av. De kjenner sine barn, poengterer Osvik.
– I en utopisk verden, der foreldre har veldig mye tid,
kunne man kanskje ønsket mer. Men i en hverdag hvor de fleste har 7,5 timers
arbeid å forholde seg til, blir vår anbefaling at de finner løsninger på beste
måte, ut fra familiens forutsetninger.
– Har foreldrenes engasjement rundt tilvenning endret seg,
og kjennes det greit å slippe dem tett på?
– Godt foreldresamarbeid er alfa og omega. De er
interessert, og tar til seg forslag og veiledning. Samtidig som de sparrer med
oss. Da merker vi at de også er en del av arbeidsmiljøet vårt, og god tone med
foreldrene gjør at det blir hyggeligere å gå på jobb. Vi merker at foreldre
dedikerer tiden, prioriterer å komme på besøk i forkant, og at de har lest
informasjonen de har fått før de kommer. De er pålogga. Men jeg opplever ikke
at flere foreldre ef mer stresset nå, når det gjelder tilvenningen. De fleste
er flinke til å si hva som er viktig for dem, og hva de forventer av oss. Det
gjengse svaret er «at du er interessert i barnet mitt». Når man innfrir det
over en lav sko, er det lett å få trygge foreldre også.