– Et paradoks at det er i barnehagen kompetansenivået er lavest

I dag blir de nye tallene om situasjonen i norske barnehager publisert fra Utdanningsdirektoratet. De viser blant annet at:

• Tre av ti barnehager oppfyller ikke pedagognormen.
• 44 prosent av de ansatte har barnehagelærerutdanning, 22 prosent er barne- og ungdomsarbeidere og 5 prosent har annen fagarbeiderutdanning.
• Om lag 25 prosent har verken høyere utdanning eller relevant utdanning.

– Det gjøres veldig mye godt arbeid ute i barnehagene, og mange har oppfylt pedagognormen. Men det går for sakte. Barnehagen er den delen av utdanningsløpet som betyr mest for barn og unges utvikling. Da er det et paradoks at det er i barnehagen kompetansenivået er lavest, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Høsten 2018 ble pedagognormen skjerpet. Ifølge dagens krav skal det være minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Det er bare for pedagogiske ledere og styrere det stilles krav om godkjent utdanning. De skal ha barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.

Andelen ansatte som er barnehagelærere eller tilsvarende, økte fra 39 til 43 prosent fra 2016 til 2020. Det siste året har andelen økt til 44 prosent.

Samtidig gikk andelen barnehager som oppfylte pedagognormen med dispensasjon ned fra 27,1 prosent i 2019 til 24,2 prosent i 2020.

I 2021 oppfyller 22,5 prosent av barnehagene pedagognormen med dispensasjon.

– Er det for enkelt å søke dispensasjon fra utdanningskravet, og ligger det an til at reglene må endres eller strammes inn?

– Det er stadig færre som må søke om dispensasjon, og det tyder på at det går riktig vei. Vi må være tydelige på hva vi forventer og samtidig sørge for at kommunene har god nok økonomi til å innfri kravene, sier Brenna.

Vil styrke bemanningsnormen

Hele 99 prosent av barnehagene oppfylte bemanningsnormen per 15. desember 2020, 6 prosentpoeng flere enn i 2019.

Nå varsler Brenna at løftene i Hurdalsplattformen skal følges opp. Der var bemanning et sentralt tema.

– Vi vil stille tydelige krav til vikarbruk, krav om stedlig leder og forbedre bemanningsnormen. I tillegg må vi se på hvilke oppgaver som tar ansatte bort fra barna. Dette, sammen med en styrket kommuneøkonomi, er viktige grep for å bedre barnehagehverdagen, sier Brenna.

– Forbedre bemanningsnormen: Hva ligger i det? Pandemien har tydeliggjort behovet for en norm som faktisk gjelder i hele barnehagens åpningstid. Kan det være aktuelt, og har dere regnet på hva det vil koste?

– Nettopp dette er blant de tingene jeg ønsker å utfordre sektoren på. Bemanningsnormen er en minstestandard, og erfaringene fra den siste tiden kan tyde på at vi ikke klarer å bruke ressursene slik de er ment. Jeg vil ikke forskuttere det arbeidet vi skal i gang med, men ser at bemanningen er en utfordring.

Jobber med ny strategi

Arbeidet hun snakker om, starter allerede i morgen. Da går første møte i et Nasjonalt barnehageforum med medlemmer fra sentrale aktører i barnehagesektoren. Regjeringen vil skrote den forrige regjeringens barnehagestrategi, og utvikle en ny og mer ambisiøs strategi.

Den skal være klar til høsten.

– På hvilke områder er din forgjengers strategi for lite ambisiøs? Sammenlignet med Hurdalsplattformen finner jeg ikke de helt store forskjellene i de overordnete målene knyttet til bemanning.

– Jeg synes det står mye bra i den forrige strategien, men den er for lite konkret. Og er det noe arbeidet med barnehagesektoren de siste årene har vist, er det at man må være konkret for å kunne øke kvaliteten. Det forutsetter også god dialog med sektoren.

– Den forrige strategien var også basert på grundig dialog med sektoren - samt over 700 skriftlige innspill. Hva skal dere gjøre annerledes, og forventer dere andre svar?

– Vi skal i alle fall tørre å gjøre grepet med å stille tydeligere krav. Vi har vært tydelige på at vi skal stille krav både når det gjelder finansiering av barnehagene, krav om kompetanse hos de ansatte og krav om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til barnehagedrift. Der mener jeg vi er minst åtte år på overtid.

Gjennomgang av finansieringen

En stor del av arbeidet med ny barnehagestrategi vil naturlig nok også handle om en for lengst påbegynt gjennomgang av finansieringen av de private barnehagene. Regjeringen har vært tydelige på at de vil stramme inn regelverket for private barnehager.

Dette blir også noe den nye strategien skal se på.

– Hvordan vil dette arbeidet henge sammen, og når kan vi vente de første lovforslagene?

– Vi er opptatt av å se barnehagesektoren som en helhet. Nå fungerer det slik at lovforslagene må komme først, deretter kan vi endre finansieringssystemet. Men de skal virke sammen.

– Økt bemanning koster. Under et seminar i regi av PBL i går ble regjeringen utfordret på ikke å gjøre samme feil som sin forgjenger, og innføre nye normer uten å sikre finansieringen. Hvordan skal dette løses?

– I det ligger egentlig to dilemmaer. Det ene er at bemanningsnormer alltid vil være et minimumskrav. Det andre handler om god nok finansiering. Derfor er vi så opptatt av å ha en god dialog med sektoren, sier Brenna, og legger til:

– Samtidig opplever jeg at det er et stort, felles engasjement både i sektoren og blant politikerne for å få dette til.

Les også: Åpner for bredt barnehageforlik

Nettopp finansiering av bemanningsnormen har vært en av Aps viktigste barnehagesaker i opposisjon. Noe som følges opp i den nye regjeringens politiske plattform:

LES OGSÅ:

Her er de 292 barnehagene foreldrene er mest fornøyd med

• Forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte. Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna, og gjennomgå finansieringen av normen, står det blant annet.

– I statsbudsjettet er det også kommet en stor økning i overføringene til kommunene, på to milliarder kroner, nettopp med tanke på å finansiere normene.

Les også: Klar oppfordring fra Brenna: – Ikke spar på pengene til vikarer og overtid

– Hvordan vil dere sikre at penger som gis til kommunene faktisk kommer barnehagene til gode? Både de kommunale og de private?

– Vi skal stille tydelige krav og bevilge så mye penger at det er mulig. Jeg opplever at det er stort engasjement for å få dette til. Men jeg er avhengig av å få kunnskap fra sektoren, sier Brenna.

Færre små barnehager

I dag er det 5 500 barnehager i landet. De nye tallene viser at det blir stadig færre barnehager. Det er først og fremst blitt færre av de minste barnehagene med 25 barn eller færre. Andelen små barnehager gått ned fra 31 prosent i 2012 til 24 prosent i dag.

LES OGSÅ:

En av fem hadde redusert åpningstid

– Vi ser at det blir stadig færre små barnehager. De små privateide og ideelle barnehagene er viktige for å gi et barnehagetilbud nært folks bosted. Derfor er vi opptatt av å gi disse barnehagene bedre rammevilkår, og blant annet gi kommunen mulighet til å prioritere disse, sier Brenna.

Samtidig har den private delen av sektoren lenge pekt på store økonomiske utfordringer. Tall som ble lagt fram under et seminar i regi av PBL i går viser at realnedgangen i tilskuddsnivået, justert for forventet lønns- og prisvekst, er på over to prosent for de enkeltstående barnehagene - og over 4 prosent for barnehager i konsern i 2022. Samtidig gikk fire av ti private barnehager i minus i 2021 - og like mange budsjetterer med underskudd i 2022, ifølge en undersøkelse blant medlemsbarnehagene i PBL. Gitt dagens tilskuddsnivå er det bare én av tre som føler seg trygg på at det er grunnlag for videre drift.

– Nedgangen blant de små barnehagene viser en utvikling regjeringen har vært tydelig på at dere ikke ønsker. Var det da riktig å kutte i blant annet pensjons- og kapitaltilskudd i år?

– Med forbehold om at jeg ikke har studert tallene, kan jeg si at nettopp det at vi har en diskusjon om dette viser hvor viktig det er at vi har en gjennomgang av finansieringssystemet, sier Brenna, og fortsetter:

– Det er ingen tvil om at økonomien og målsettingen til sektoren har gjennomgått store endringer de siste årene. Jeg tror også at det har vært krevende for tidligere kunnskapsministre å legge fram forslag til endringer i rammebetingelser nettopp fordi motstanden blant de private aktørene har vært så stor. Derfor er vi så opptatt av å se hele sektoren i sammenheng. Men en ting er sikkert: Både de som driver barnehager, barnehageansatte og foreldrene skal oppleve det som forutsigbart.

Barnehagestrategi 2030

Dette er hovedpunktene i tidligere kunnskapsminister Guri Melbys strategi Barnehage 2030, som ble lansert i juni i år - basert mer enn 700 skriftlige innspill og samtaler med ulike aktører i sektoren.

• Innen 2025 skal 50 prosent av de ansatte i barnehagen være barnehagelærere. I dag er det 43 prosent barnehagelærere.
• Frem mot 2030 skal andelen barnehagelærere og styrere med mastergradsutdanning øke. Kompetanse på mastergradsnivå vil styrke barnehagenes arbeid med ledelse og kvalitetsutvikling.
• Det skal bli flere fagarbeidere i barnehagen frem mot 2030. I dag har 22 prosent av de ansatte i barnehagene fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere.
• For resten av de ansatte skal det foreligge en plan for hvordan formell relevant kompetanse kan opparbeides.
• Alle ansatte skal få mulighet til å delta i etter- og videreutdanning
• Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal foreslå ulike modeller for etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole.

Dette er hovedpunktene om bemanning og kompetanse i barnehagene i Hurdalsplattformen:

• Styrke pedagognormen ved å stille krav om at minst 50 prosent av de ansatte er barnehagelærere, og øke andelen fagarbeidere med mål om 25 prosent.
• Forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte. Dette skal skje blant annet ved å stille krav til vikarbruk, krav til stedlig leder, gjennomgå oppgaver som tar ansatte bort fra barna, og gjennomgå finansieringen av normen.
• Styrke kompetanseutviklingstilbudet for barnehageansatte og legge til rette for at flere kan ta fagbrev på jobb.

Den nye regjeringen skal presentere sin nye strategi til høsten.

LES OGSÅ:

Presentert for røde tall og store forskjeller: – Sitter igjen med en enda dypere bekymring