Storberget-rapporten: Mer enn tusen høringssvar kom inn
Flere hundre barnehager, flere hundre privatpersoner, et 50-talls kommuner og en rekke ulike interesseorganisasjoner har gitt innspill.
Publisert
Ved utgangen av fredag gikk høringsfristen ut. Mandag ettermiddag talte lista over avleverte høringssvar på Kunnskapsdepartementets nettsider 1024.
Det største antallet kan nok kategoriseres enten som privatpersoner eller enkeltbarnehager, men kommuner og arbeidslivets organisasjoner er også representert. Samt en rekke andre. Her følger et utvalg.
I denne oppsummeringen tar ikke barnehage.no med Virke, KS, Fagforbundet, Utdanningsforbundet og PBL – som alle har deltatt i utvalget, og fordelt seg på de to ulike forslagene i rapporten.
NHO er bekymret
NHO er ikke enig med flertallet:
«NHO registrerer at flertallsforslaget i Storbergutvalgets rapport bryter med Barnehageforlikets intensjon ved å drastisk endre rammebetingelsene for de private barnehagene og skape uforutsigbarhet i sektoren.»
Men uttrykker også bekymring for arbeidsvilkårene til det hurtigarbeidende utvalget:
«NHO er bekymret for at utvalget ikke har hatt rom til å gå tilstrekkelig i dybden og at rapporten dermed gir et utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om de mulige konsekvensene for barnehagesektoren som helhet.»
Delta støtter flertallet
Arbeidstakerorganisasjonen Delta, for ansatte i offentlig tjenesteyting, støtter på sin side modellen som foreslås av utvalgets flertall:
«Den vil gi bedre styring av barnehagetilbudet lokalt, og gi lokaldemokratiet større innflytelse over barnehagetilbudet i sin kommune. Dette styrker det kommunale selvstyre, og sikrer befolkningen innflytelse på de tjenestene som tilbys innbyggerne. Modellen legger også opp til god samhandling mellom kommunen og private barnehager.»
Ellers poengteres følgende:
«Delta mener det viktigste er at pengene som overføres til private barnehager skal brukes til å gi et godt barnehagetilbud, gode lønns- og arbeidsforhold og pensjon på linje med offentlig sektor. Dette bør, slik Delta ser det, være en selvfølge i en sektor som er offentlig finansiert.»
Avarer mot forslag
Hvis valget står mellom de to modellene som er beskrevet av utvalget, mener Spekter at PBL-modellen er den som best ivaretar balansen mellom kommunenes styringsbehov og behovet for forutsigbarhet for barnehagene. Arbeidsgiverforeningen skriver blant annet:
«Vi advarer mot "Lokal samhandlingsmodell" sine forslag om lokale forskrifter, tidsavgrensede tilskudd og koordinerte opptak. Det vil gi mindre forutsigbarhet».
KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, mener noe snart må gjøres for å sikre forsvarlige økonomiske rammer for enkeltstående ideelle barnehager. Og skriver:
«Utfordringen med flertallets foreslåtte modell er at den i svært stor grad bygger på en tillitsrelasjon til kommunene og bruker ordene kan og bør svært mye. Vår erfaring fra relasjonen mellom kommuner og kirkelige fellesråd, er at en slik modell vil gi større forskjeller i Barnehage-Norge».
Kommuner for og mot
Fra landets 356 kommuner, som både spiller roller som forvaltningsmyndighet og barnehageeiere, var det per midt på dagen mandag registrert et 50-talls høringssvar. Oslo kommune er blant de som støtter flertallets forslag, noe som blant annet begrunnes slik:
«Det vil legge til rette for at kommunen kan innrette barnehagetilbudet ut fra lokale ønsker og behov. Mindretallets forslag til finansieringsordning, som baserer seg på et nasjonalt beregnet grunntilskudd, vil innebære et klart brudd på prinsippet om at kommunene skal ha både faglig og økonomisk ansvar for tildelte oppgaver».
Også kommuner som Stavanger og Sarpsborg støtter flertallsmodellen – mens Kristiansand hevder mangfold og kvalitet er det viktigste, og går imot forslaget om at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager.
- Vanskelig å forutse
Det nasjonale Foreldreutvalget for barnehager (FUB) opplever at det er vanskelig å forutse konsekvensene av de ulike modellene, men ønsker som nasjonalt rådgivende organ å belyse følgende:
- Det er viktig for foreldrene med et mangfold og en valgfrihet i barnehagetilbudet som må omfatte både private og kommunale barnehager.
- Det er viktig for foreldrene med tilgang til barnehager i geografisk nærhet til hjemmet.
- Det er viktig for foreldrene at de får et barnehagetilbud av god kvalitet for pengene de betaler; om det gode tilbudet gis av det private eller det offentlige er underordnet.
Aksjonsgruppen i Barnehageopprøret støtter flertallets modell, fordi de mener denne har mekanismer som sørger for at ingen andre hensyn enn barnas beste ivaretas.
Nei fra Sametinget
Sametinget er tydelig på at Storberget-utvalgets forslag ikke er løsningen for de samiske private barnehagene – og skriver: «Samiske barns rettigheter må i så fall styrkes slik at samiske barn får individuell rett til samisk barnehageplass».
Man etterlyser bedre og mer tilpassede systemer som ivaretar forutsigbarhet og forebygger nedleggelser. En ordning som sikrer de samiske barnehagenes grunnlag for fortsatt drift der det daglige arbeidet tar utgangspunkt fra samisk språk og tradisjonell kunnskap.
Barnehage.no har ikke gjort noen systematisk gjennomgang av de mange høringssvarene fra barnehager og enkeltpersoner i denne omgang. Men en av enkeltbarnehagene som har svart, er Diiddi mánáidgárdi, som eies av Deanu Sámiid Searvi (Tana Sameforening). Der er man redd den foreslåtte modellen fra Storberget-utvalget vil bety kroken på døra:
«Konsekvensene for private barnehager vil bli økt forskjellsbehandling og svekket forutsigbarhet, og dermed også dårligere kvalitet på tilbudet til barna og mer uforutsigbarhet for ansatte».
Monopol-bekymring
IBID SA er et samvirkeforetak eid av 33 ideelle private barnehager i flere fylker, som ønsker å legge til rette for å fremme ideell drift av barnehager. IBID skriver blant annet:
«Vi er oppriktig bekymret for at de kommersielle kjedene skal få totalt monopol på privat barnehagedrift i Norge. Alle piler peker den veien. For å finne gode løsninger på dagens utfordringer er det nødvendig at Stortinget tar inn over seg hvordan ideelle og profittfrie barnehager lider av innstramninger som er ment å skulle treffe kommersielle eiere.»
IBID uttrykker ikke full tilslutning til verken flertallets- eller mindretallets modell.
Juridisk adgang?
Statsforvalteren i Møre og Romsdal støtter modellen som kollega Knut Storberget i Innlandet peker på, men understreker viktigheten av at nytt finansieringssystem er grundig gjennomarbeidet og kvalitetssikret før det blir satt i verk.
Fra tankesmien Civita hevdes det at så omfattende forslag til endringer i rammebetingelsene for private barnehager, ikke egner seg for utredning av et hurtigarbeidende utvalg. Og at det derfor er store mangler i flertallets vurderinger av konsekvensene av forslagene.
Rådgiver Aslak Versto Storsletten og samfunnsøkonom Steinar Juel skriver blant annet at de savner vurderinger av om det er juridisk adgang til å gjennomføre flere av utvalgets forslag:
«Private barnehager har, siden barnehageforliket i 2003, basert sin drift og investeringer på en rett til økonomisk likebehandling med kommunale barnehager. Etter snart 20 år, er dette en rett som uten videre bare kan fjernes når det kan rive bort hele grunnlaget for videre drift?»
Veien videre
Høringen til Storberget-utvalgets rapport om finansiering var en av to barnehagerelaterte høringer med siste svarfrist i løpet av fredag 1. oktober 2021.
Den andre gikk på krav om regnskapsmessig skille for private barnehager. Her talte oversikten 45 høringssvar mandag ettermiddag.
- Når høringsfristen er ute skal Kunnskapsdepartementet oppsummere høringsinnspillene og vurdere hvordan sakene skal følges opp videre. Vi vet foreløpig ikke når dere kan forvente en stortingsbehandling av forslagene i de to høringene. Ved et eventuelt regjeringsskifte kan en ny regjering ha synspunkter på hvordan høringene skal følges opp og når forslagene eventuelt skal fremmes for Stortinget, opplyser Kunnskapsdepartementet til barnehage.no.
