Besvarer 20 spørsmål på vegne av regjeringen
– Vi har lagt vekk de radikale forslagene.
Barnehage.no har bedt kunnskapsministeren svare på en rekke spørsmål som opptar mange i barnehagesektoren for tiden, og ikke minst i den private delen av sektoren.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) svarer på vegne av kunnskapsministeren og regjeringen.
– Er du overrasket over motstanden høringsforslaget til endringer i barnehageloven har møtt?
– Nei, det har hele tiden vært høy temperatur og uenighet i debatten rundt eierskap og finansiering av private barnehager. Jeg mener regjeringen har lagt fram et balansert og moderat forslag i forhold til tiltakene som har vært drøftet i ulike rapporter. Vi har lagt vekk de radikale forslagene.
– Hva ser du som det sterkeste argumentet imot å la etterspørsel styre opp- og nedjustering av barnehagekapasitet?
– Kommunene har finansiering per innbygger, og en plikt til å tilby plass til de barna som har rett på plass. Det løses dels av det offentlige, dels av private barnehager. Innbyggerne i en kommune må kunne forvente at det ikke brukes penger på flere barnehageplasser enn det er behov for i kommunen, og at de pengene heller brukes på eldreomsorg eller skole.
– Private barnehager får ikke tilskudd for plasser som står tomme. Hvorfor er det da behov for at kommunene skal kunne kutte i godkjente plasser hos private?
– Jeg mener premisset i spørsmålet ditt blir feil. Kommunene har et overordnet ansvar for å oppfylle retten til barnehageplass for alle barna i kommunen. I de fleste kommuner fyller private barnehager en viktig del av dette behovet. Vi må se på hvordan vi på en klok og forutsigbar måte kan ta ned antall plasser totalt sett i kommunen, hvis det blir store fall i barnetallet. Vi har fått mange høringsinnspill om dette, som vi skal se grundig på.
– Forslaget legger opp til at reduksjonen skal tas jevnt.
Så en sterkt etterspurt barnehage, enten den er privat eller kommunal – kan
måtte kutte like mye som et mindre etterspurt tilbud?
– Utgangspunktet er å fordele jevnt, men det skal tas noen hensyn. Etterspørselen vil sannsynligvis være et slikt hensyn. Og vi må ha barnehageplasser i områder der folk bor – ikke i en annen bydel, som vi ser eksempler på i dag. Fordi kommunene får finansiering per innbygger, betyr færre barn i kommunen også lavere inntekter, og dermed mindre å bruke på de private. Vi sitter i båten sammen, og må løse utfordringene som følge av synkende barnetall sammen med sektoren.
– Hvor godt synes du barnehagesektoren fungerer i dag, sammenlignet med andre deler av velferden?
– Jeg kan bare snakke for egen sektor. Vi har gode barnehager i Norge, uavhengig av hvem som eier dem. Det er et godt utgangspunkt for å jobbe med det som kan bli bedre. Vi må møte utfordringen med lavere barnekull på en måte som gjør at tilbudet ikke svekkes. Det er ganske store bemanningsutfordringer i sektoren, og vi har hatt synkende rekruttering til utdanningen. Det må vi snu. Ekspertgruppa som har sett på hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller, har også pekt på behovet for å øke kvaliteten, særlig for de mest sårbare barna.
– Hvorfor kan dere være sikre på at lokale finansieringsforskrifter vil bidra til kvalitet og mer likeverdig behandling av barn?
– Det er store utfordringer med dagens system for styring og finansiering av private barnehager. En av dem er at penger til lokale satsinger, når fram til private barnehager først to år etterpå. En annen utfordring er at tilskuddene ikke tilpasses de lokale behovene, slik at man kan styrke én barnegruppe eller intensivere innsatsen på ett område. For eksempel; hvis en barnehage ser behov for å jobbe ekstra med språkutfordringer, bør de kunne få finansiering til det. Målet er å få på plass en fleksibilitet som skal gjelde både private og kommunale barnehager, slik at tilskuddene kan tilpasses lokale forhold. Men vi skal fortsatt ha felles spilleregler, med tydelige rammer for hva man kan legge vekt på.
– Spørsmålet var ikke hva som var utfordringene i dag. Men: Hvor trygg kan man være på at foreslåtte endringer er til det bedre?
– Hensikten er et system som fungerer bedre. Det man trygt kan slå fast er at dagens system er utdatert, og må fornyes. Forslagene vi arbeider med har siden 2017 blitt svært grundig utredet, og har vært på flere høringsrunder for å få sektorens innspill og tilbakemeldinger. Det gir oss et solid grunnlag for å få på plass et godt nytt regelverk.
– Mange ulike høringsinstanser peker på at lokale forskrifter vil øke administrativ ressursbruk i kommunene. Er det en pris verdt å betale?
– Vi må selvsagt vurdere de innspillene. Målet er et godt tilpasset og forutsigbart system, som gir kommunene rom til å satse mer på forebyggende arbeid enn de gjør i dag.
– Hva er viktigst for deg: Sette en stopper for at kommersielle eier stadig flere barnehager, eller gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår? Begge deler står i Hurdalsplattformen.
– Det siste. Det mener vi at høringsforslaget åpner for.
– Hvordan forklarer du at det har blitt 184 færre private barnehager og 27 færre kommunale barnehager de to siste årene?
– Det kan være flere årsaker til det. Mange kommuner har allerede fallende barnetall, og noe av forklaringen kan ligge der.
I 2021 var fordelingen nær 50/50. To år senere gikk cirka 6.000 flere barn i kommunale barnehager enn i private barnehager. Hva tenker du vil være en bra prosentfordeling?
– For meg er det viktig med gode barnehager. Jeg har ikke noen formening om de skal være private, ideelle eller offentlige. Det er ikke et uttalt mål for denne regjeringen å få ned antallet private barnehager. Det kan du være trygg på.
– Regjeringen har redusert makspris og styrket kompetanseutviklingstilbudet for barnehageansatte. Er turen nå kommet til å forbedre bemanningsnormen slik at den sikrer barna nok ansatte?
– Vår ambisjon er å sørge for at bemanningsnormen vi har i dag skal fungere bedre. Når vi får en større andel av barna inn i barnehage, må ambisjonen være å sørge for god kvalitet i det tilbudet vi gir ungene. Men jeg kan ikke forskuttere budsjettprosesser i regjeringen.
– Hva er den viktigste politiske utfordringen å ta fatt i på barnehagefeltet nå?
– Jeg mener vi sammen må ta tak i bemanningskrisen som mange barnehager opplever nå. Vi må blant annet se på hva vi kan gjøre for å bidra til å få ned sykefraværet i sektoren. På dette området har jeg sett at det gjøres et godt arbeid i flere private barnehager.
– I hvilken grad tror du utfordringer med rekruttering til utdanning og yrke henger sammen med forhold i sektoren? Og i hvilken grad med forhold utenfor, for eksempel trender i utdanningsvalg?
– Jeg tror ikke det er noe enten eller. Men jeg tror bemanningsutfordringene og hvordan vi snakker om sektoren, har betydning. Uro knyttet til regulering og finansiering av private barnehager spiller sikkert også inn. Den offentlige debatten blir lett preget av problemene. Det, og fine ting med yrket og hvor meningsfulle disse jobbene er, kommer lite fram.
– En lovproposisjon har kommet. Hvordan blir veien videre for resten av høringsforslaget?
– Vi har lagt fram en veldig kort proposisjon som går på unntakshjemmel fra bestemmelsen om selvstendig rettssubjekt. Så er planen å legge fram resten for Stortinget i løpet av våren 2025.
– Ingen avklaring før neste år?
– Skal vi yte høringsinnspillene rettferdighet må vi ha en grundig prosess, før vi kommer med et lovforslag. Vårt mål er et lovverk som vil stå seg over tid og skape ro i sektoren, med fokus på kvalitet og et godt barnehagetilbud for alle ungene våre.
– Kommer det snart også barnehagepolitikk som ikke omfattes av høringsforslaget? Kan det bli endringer i nasjonale rammer knyttet til bemanning?
– Vi ser på grep vi kan ta for å være med å løse den vanskelige bemanningssituasjonen.
– Det viktige er at vi bruker skattebetalernes penger på gode barnehager, har du sagt. Har dere politikere ansvar for å unngå unødvendig kostbar regulering?
– Vi har mye penger i vår sektor, og jeg mener vi må se på hvordan vi bruker dem best mulig. Det gjelder også for etter- og videreutdanning, og det gjelder bemanning. Vi må også sørge for minst mulig til unødvendig administrasjon.
– Noen hevder for eksempel at kravet om at hver barnehage må være et selvstendig rettssubjekt tar penger bort fra barna. Og at lokale forskrifter vil kunne gjøre det samme.
– Når det offentlige finansierer noe, må skattebetaleren kunne se hva pengene går til. Derfor var selvstendig rettssubjekt et viktig grep å gjennomføre. Vi vil ikke ha lokale forskrifter som blir unødvendig dyre. Vi vil selvfølgelig heller ikke ha et unødvendig komplisert regelverk for verken kommunene eller de private barnehagene.
– Målet er?
– Målet er et tydelig og godt regelverk som kan skape ro, etter en langvarig debatt om eierskap. Slik at vi kan flytte fokus over på kvalitet og hvordan vi drifter barnehagesektoren sammen.