KD vil bare åpne for snevre unntak i loven

Kravet om at hver barnehage skal være organisert som selvstendig rettssubjekt består, også for stiftelser og studentsamskipnader. Unntak skal skje kun skje i særlige tilfeller.

Det er hovedinnholdet i lovproposisjonen som Kunnskapsdepartementet nå fremmer for Stortinget.

Prop. 78 L fritar åpne barnehager fra rettssubjekt-kravet, som ellers omfatter samtlige ordinære barnehager/kjeder med mer enn 30 barn, og familiebarnehager/ kjeder med mer enn 10 barn.

Et nytt fjerde ledd i barnehagelovens §7, åpner imidlertid for at Kunnskapsdepartementet kan gi forskrift om unntak fra kravet «i særlige tilfeller».

Et eksempel vil være barnehager eid av sokn i Den norske kirke, som ifølge annen lovgivning (Kirkeordning for Den norske kirke) ikke har anledning til å garantere for andres økonomiske forpliktelser. Noe som gir utslag for både knyttet til pensjon og eiendom/gjeld. 

At disse ville bli unntatt, slo daværende kunnskapsminister Tonje Brenna fast i fjor vinter.

Økonomi er ikke nok

Hvilke unntak som ellers blir forskriftsfestet, framstår langt mer uavklart. 

I departementets merknader til lovforslaget forklares «særlige tilfeller» slik:

«Vilkåret viser at dette er ment å være en snever unntakshjemmel. Et særlig tilfelle kan være der det, praktisk eller rettslig sett, er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt. Dette kan eksempelvis være tilfeller der kravet medfører at barnehagetilbudet må legges ned fordi det foreligger rettslige begrensninger som gjør det svært krevende med en slik organisering. Et annet eksempel kan være tilfeller der en organisering i tråd med kravet om å være et selvstendig rettssubjekt vil gi et dårligere barnehagetilbud uten at dette skyldes økonomiske forhold.»

«Økonomiske hensyn eller utfordringer som er felles for mange av de private barnehagene, vil ikke gi grunnlag for at det foreligger et særlig tilfelle. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig at overgangen til selvstendig rettssubjekt medfører høye engangsutgifter eller at regnskapskravene som følger med det nye rettssubjektet gjør det dyrere å drive barnehagen».

Forsiktig optimisme

Hos noen av dem som har advart sterkt mot konsekvensene av regelverket, som i utgangspunktet ble innført med virkning fra 1. januar 2023, tas justeringen imot med forsiktig optimisme.

– Vi er tilfredse med at det åpnes for en unntaksbestemmelse. Samtidig, som vi skrev i vårt høringssvar, mener vi at alle ideelle barnehagestiftelser som kun driver barnehager, burde vært inkludert i denne unntaksbestemmelsen, sier Kanvas-leder Robert Ullmann.

Han har lenge vært klar på at rettssubjekt-kravet slår svært uheldig ut for Kanvas.

Daglig leder i Trondhjems Asylselskap, Paal Christian Bjønnes, opplever at lovproposisjonen som nå er lagt fram er et skritt i riktig retning.

– Vi har gått fra en situasjon der det ikke finnes mulighet for unntak, til at de har lagt fram et lovforslag der man på særskilte vilkår kan få unntak. Så blir det spennende å se hva som skal til, om det blir en søknadsordning, og om vi kan komme inn under noen av eksemplene, sier han.

Stiftelsen driver ti barnehager, organisert som sju enheter. Blant dem noen av landets eldste.

Har drevet ulovlig

Bjønnes har vært kritisk siden rettssubjekt-forslaget kom. Nå, over et år etter at kravet ble innført, ser han fortsatt ikke hvordan dette skal kunne løses – og forteller om kontinuerlig brevveksling med departementet.

– Vi har i realiteten drevet ulovlig siden reglene ble innført. Men får vi ikke unntak fra reglene med denne endringen, må vi legge ned. Det har vi kommunisert og synliggjort, og det må vi sikkert gjøre en gang til. Hvis de sier nei til at vi får unntak, har vi ikke grunnlag for å drive videre.

Da Bjønnes snakket om utforingene knyttet til de nye reglene med barnehage.no høsten 2022, pekte han på store kostnader og mer byråkrati. Utfordringer knyttet til byggene, og usikkerhet knyttet til eventuell skatteplikt.

Etter hvert dukket også opp en annen utfordring han mener i praksis gjør oppsplitting umulig:

– Fram til 2006 hadde vi en driftsavtale med Trondheim kommune, der medarbeiderne var tilknyttet Trondheim kommunes pensjonskasse. En avtale som omfatter 126 tidligere og nåværende medarbeidere. Det gir forpliktelser som gjør at hvis vi skulle splitte opp stiftelsen vil vi binde opp all egenkapital vi har og mer til. Uten midler må vi begynne å selge eiendom. Og uten eiendom har vi ikke mulighet til å drive barnehager, sier Bjønnes.

Rettslige begrensninger?

Han sier et foreløpig estimat på pensjonsforpliktelsene er et sted mellom 10 og 20 millioner kroner.

– Men sikringsordningen er forsikringsselskapet til pensjonsordningen, som på sin side ser at det ikke er mulig å kreve inn et slikt beløp. Dermed må hver enkelt barnehage ha en så stor egenkapital at de kan tåle en slik forpliktelse. Samtidig er det uvisst hvem som skal ha forpliktelsen for de tidligere ansatte.

Dermed mener han stiftelsen kommer inn under det som nå legges fram som særlige unntak: Tilfeller der kravet medfører at barnehagetilbudet må legges ned fordi det foreligger rettslige begrensninger som gjør det svært krevende med en slik organisering.

– Vi er ganske unike i barnehagesektoren, det er ikke så mange som driver på samme måte som oss, som en stiftelse. Nå håper jeg reglene åpner opp for at vi kan legge dette bak oss, sier han, og fortsetter:

– Jeg synes det er veldig rart at vi skal bruke så mye tid og energi på ting som ikke utvikler kvaliteten på barnehagetilbudet.

Unntak for 47 barnehager

Etter departementets vurdering vil 32 barnehager eid av sokn i Den norske kirke og 15 åpne barnehager bli omfattet av unntaksreglene de nå ber Stortinget om å vedta.

Skulle det gjøres unntak for stiftelser, ideelle barnehager og studentbarnehager, slik mange har tatt til orde for, ville det ifølge departementet blitt opp mot 1000 unntak, litt avhengig av hvordan man kategoriserer.

Det vil uthule reguleringen, og bryte med formålet med kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt, mener departementet. Nemlig et regelverk som sikrer transparens og innsyn i de private barnehagenes økonomi, som finansieres av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Departementet foreslår altså ikke å lovfeste et generelt unntak for stiftelser, selveiende subjekter, ideelle barnehager eller samskipnader. «Selv om et selveiende subjekt ikke kan ta ut utbytte, forhindrer ikke dette at verdier og overskudd kan overføres på andre måter» hevdes det.

Søknadsordning?

Hos PBL (Private Barnehagers Landsforbund) beskriver administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup den foreslåtte unntaksbestemmelsen som et slag i ansiktet til mange som i det lengste har håpet på forståelse for at rettssubjekt-kravet står i veien for utvikling av mangfold og kvalitet i sektoren.

– Åpningen for å få unntak blir så smal at bare et lite antall barnehager slipper gjennom. Vi mener kravet om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt er like feil nå som da det ble innført. Innsyn og transparens i sektoren kan ordnes på en mye mer smidig og rimelig måte, noe også Kunnskapsdepartementet mente så sent som i 2021. Men subsidiært så har vi i høringen i vinter bedt om unntak både for studentsamskipnader og alle typer selveiende enheter, også stiftelser, sier han i en artikkel på PBLs nettsider.

– Slik vi tolker lovproposisjonen, vil disse ikke bli omfattet av noe generelt unntak. Men dersom det med unntaksbestemmelsen opprettes en søknadsordning, er det selvfølgelig ikke forbudt for noen å søke.

PS: Prop. 78 L, som Stortinget nå skal ta stilling til, inngår også forslag til ny § 14 a i barnehageloven, om private barnehager uten kommunalt tilskudd. Siden ingen barnehager i dag driver uten kommunalt tilskudd, har ikke dette forslaget noen praktiske konsekvenser per nå.

PPS: Denne lovproposisjonen følger opp deler av det omfattende forslaget til endringer i barnehageloven som var på høring mellom november og februar. Vurderingen av de øvrige elementene i høringsforslaget, kommer trolig i løpet av første halvår 2025.