Samlet sett tyder funn fra evalueringen på at redusert arbeidstid
har hatt en positiv effekt på de ansattes psykososiale arbeidsmiljø og
overskudd, men at vi enda ikke kan konkludere om effekten på tjenestekvalitet
og sykefravær. For å kunne konkludere om effekten av redusert arbeidstid på
tjenestekvalitet og sykefravær, samt for å styrke og bekrefte sammenhengen
mellom redusert arbeidstid og det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen
og ansattes overskudd, trengs ytterligere forskning – både over lenger tid og
med et større omfang.
Effekten av redusert
arbeidstid på det psykososiale arbeidsmiljøet i barnehagene
For forsøksbarnehagene tegner resultatene fra følgeforskningen et
bilde av at det har vært en positiv utvikling på flere psykososiale faktorer i
arbeidsmiljøet, inkludert ansattes overskudd, gjennom forsøksperioden.
Utviklingen i psykososialt arbeidsmiljø i forsøksbarnehagene skiller seg også
vesentlig fra utviklingen i kontrollbarnehagene på visse områder. Resultatene
viser at forsøksbarnehagene og kontrollbarnehagene har utviklet seg ulikt
gjennom forsøksperioden, med hensyn til ansattes psykososiale arbeidsmiljø,
hvor de ansatte i forsøksbarnehagene har opplevd en større positiv utvikling
enn ansatte i kontrollbarnehagene. Samtidig tyder resultatene på at redusert
arbeidstid påvirker de ansatte på ulike måter, at det er forskjell mellom
barnehagene og at det kan være flere forhold som påvirker det psykososiale
arbeidsmiljøet og ansattes overskudd. Samlet sett tyder likevel våre funn på at
redusert arbeidstid har bidratt til en positiv utvikling i ansattes
psykososiale arbeidsmiljø og overskudd.
Effekten av redusert
arbeidstid på tjenestekvaliteten i barnehagene
Resultatene fra følgeforskningen gir ikke et tydelig bilde av
hvordan tjenestekvaliteten i barnehagene har blitt påvirket av redusert
arbeidstid. Funn fra intervjuene peker på at mange ansatte bruker mye av
overskuddet sitt inn i jobben – uavhengig av redusert arbeidstid. At ansatte
både med og uten redusert arbeidstid, bruker det overskuddet de har til å gi et
godt tilbud til barna, kan være en del av forklaringen på manglende
signifikante resultater i ansattundersøkelsen. Det kan også hende forsøksperioden
ikke har vært tilstrekkelig lang for å kunne plukke opp eventuelle effekter på
tjenestekvaliteten, og at tjenestekvaliteten og barnehagehverdagen påvirkes av
flere andre faktorer. Hvorvidt effekten av redusert arbeidstid på
tjenestekvalitet er fraværende eller om tidslinjen ikke er lang nok, kan ikke
denne studien svare ut.
Økonomiske konsekvenser
av redusert arbeidstid
Med hensyn til de økonomiske konsekvensene av forsøket, ser vi at
lønnskostnadene i barnehagen med redusert arbeidstid økte som en konsekvens av
flere ansatte. Sykefravær kort tid har gått noe ned sammenlignet med før
forsøket, men disse endringene er ikke statistisk signifikante. Sykefravær lang
tid har gått opp, men heller ikke disse endringene er statistisk signifikante.
Kostnader til vikarer har økt mer enn sykefraværet, men dette skyldes faktorer
ikke direkte knyttet til forsøket. Vi kan derfor ikke konkludere med at
redusert arbeidstid har hatt innvirkning på sykefravær, vikarkostnader eller
overtid.
Det var ikke en forventning om at sykefraværet ville bli kraftig
redusert innenfor forsøksperioden på to år. Redusert arbeidstid har noen
direkte kostnader ved økt ressursbehov på kort sikt, mens lavere sykefravær er
en potensiell gevinst på lang sikt, som følge av økt overskudd og forbedret
psykososialt miljø. To år med redusert arbeidstid har ikke vært tilstrekkelig
for å påvise mulige effekter på sykefravær. Denne studien kan ikke svare ut om
manglende effekt på sykefraværet er fordi effekten er fraværende eller om
tidsserien ikke er lang nok og/eller antallet stort nok.
Kilde: pressemeldingen
