Slik vil de gjøre avstanden mellom utdanning og jobbhverdag mindre

– Målet er å gjøre utdanningen mer profesjonsrelevant, sier Olav Bjarne Lysklett, dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH).

100 dager med veiledet praksis i løpet av barnehagelærerutdanningen skal bidra til å skape sammenheng mellom teoretisk og praktisk kompetanse. Likevel mener mange nyutdannede barnehagelærere at gapet mellom utdanningen og barnehagehverdagen er stort, påpeker han.

– Vi opplever at studentene får et praksissjokk når de kommer ut i jobb.

Som et forsøk på å gjøre gapet mindre har DMMH de siste to årene prøvd ut en ny modell for praksis i andre klasse som de har kalt Profesjonsrettet praksis med barnehageadopsjon (PRABA).

Nylig var Lysklett og flere kolleger ved DMMH på Norsk barnehageforskningskonferanse i Stavanger for å dele erfaringer fra PRABA-prosjektet.

Starter forberedelsene tidlig

Prosjektet, som startet opp i januar 2023, er delfinansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Tre tiltak har blitt gjennomført:

• Utvikling av veiledningskompetanse hos praksislærere
• Profesjonsrettet undervisning med involvering av praksislærere fra barnehager
• Gruppepraksis med barnehageadopsjon

Studentene blir delt inn i praksisgrupper og vet allerede tidlig på høsten hvilke barnehager de skal i praksis i etter jul, opplyser Lysklett.

I løpet av høstsemesteret har praksislærere fra barnehagene delvis ansvar for tre seminarer med studentene, hvor studentene jobber i praksisgruppene med relevante problemstillinger og caser fra barnehagene.

Tema for seminarene er foreldresamarbeid, pedagogisk veiledning og pedagogisk ledelse.

– Allerede her får studentene kontakt med en pedagog fra barnehagen de skal i praksis i senere. Det erfarer vi at betyr en del, sier dosenten.

I tillegg til seminarene gjøres det praksisforberedelser, både individuelt og i gruppe. Her er også praksislærere fra barnehagene med, opplyser Lysklett.

– Etter forberedelsene på høgskolen sender vi praksisgruppene ut i barnehagene for å treffe barn og ansatte, og bli litt kjent med barnehagen.

I gang etter nyttår

Når juleferien er over og kalenderen viser et nytt år, er det tid for praksis. Først har studentene fem ukers individuell praksis (gjerne fire studenter i hver barnehage fordelt på ulike avdelinger). Deretter samles studentene på én avdeling for to ukers barnehageadopsjon.

– I løpet av den individuelle praksisen planlegger studentene også hva som skal skje under adopsjonsukene. De får en halv dag til rådighet, og da har vi gruppeveiledning med studentene, sier Lysklett.

Han forteller at man også er opptatt av å informere foreldrene i god tid om at det kommer studenter for å ta over avdelingen et par uker i februar.

Ansvar for alle aktiviteter

Etter at den individuelle praksisen er gjennomført, får altså studentgruppene ansvar for hver sin avdeling hvor de ansatte trekker seg unna.

– Vi har hatt veldig god erfaring med barnehageovertagelse. Dette er noe vi har drevet med i nesten 20 år, men da var det ikke en del av praksis. Nå er det en integrert del av praksis i andre klasse, forteller Lysklett.

I løpet av de to adopsjonsukene står studentene for all virksomhet på avdelingen.

– De møter foreldrene og tar imot ungene på morgenen. Gjennom dagen har de ansvar for alle pedagogiske og praktiske aktiviteter som måltid, påkledning og dobesøk. Så overleverer de barna til foreldrene igjen på ettermiddagen.

Barnehagepersonalet er ikke på ferie disse to ukene, understreker Lysklett:

– De er i bakhånd og kan hjelpe til hvis det trengs. Men de får frigjort tid og rom til å gjøre andre ting, som planleggingsarbeid eller foreldresamtaler. Og spesialpedagogiske tiltak opprettholdes som normalt.

Heltidsstudenter

Alle andreårsstudenter ved DMMHs heltidsutdanninger følger nå den nye praksismodellen.

– Vi startet opp høsten 2023 – med 37 studenter og fire barnehager. I fjor var det 70 studenter og åtte barnehager. Og i år er hele 110 studenter og 18 barnehager med, opplyser Lysklett.

Han forklarer valget med å innføre den nye modellen for andreårsstudenter fremfor på sisteåret, med at praksisperioden i andre klasse er lagt til etter jul.

– Tredjeklassepraksis gjennomføres før jul og høsten er en veldig hektisk periode for barnehagene. Når studentene får erfaringer fra barnehageadopsjon når de er halvveis i utdanningen kan de bygge på disse erfaringene i hele tredje klasse. Det er også verdifullt.

– Tør å stille spørsmål fra dag én

Også stipendiat Henrik Berger, avdelingsleder Marte Vorum ved Grillstadfjæra barnehage og høgskolelektor Trude Kristiansen, holdt innlegg under forskningskonferansen. De fortalte om studenters og praksislæreres erfaringer med PRABA-modellen.

Berger har som en del av sitt doktorgradsprosjekt sett på hvordan studenter opplever at tidlige møter med praksislærerne fra barnehagene – under seminarer og praksisforberedelser på høsten – påvirker deres læring og profesjonsutvikling.

Han har blant annet intervjuet ti studenter som gjennomførte praksis med to ukers barnehageadopsjon.

– Mange av studentene opplever at barnehagepraksisen er noe ukjent og fremmed. De opplever også en følelse av, og forventning om, læring i de første møtene med praksislærer, forteller Berger.

– Studentene beskriver PRABA-praksisen som tydeliggjørende. Den tydeliggjør hva som ligger i de to ulike verdenene; høgskolen og barnehagen. Møtene med praksislærer flere måneder før de skal ut i praksis, gjør at de blir mer bevisst på hva hverdagen i barnehagen faktisk innebærer.

De tidlige møtene på campus bidrar også til å skape en trygghet som gjør at studentene i større grad tør å ta initiativ og stille faglige spørsmål fra dag én i praksis, finner Berger.

– Studentene opplever en frihet og at praksislærerne stoler på dem, hvilket de beskriver som noe av det mest lærende for dem.

Noen forteller også om ulike former for støy og forstyrrelser under praksisperioden:

– De tar på en måte høgskolekulturen og -praksisen med seg som en diger koffert inn i barnehagen, og tenker at de skal sitte og gjøre oppgaver og arbeidskrav, skrive refleksjonsskriv og tekster som de ikke skjønner meningen med. Det lager støy, og kan overdøve det som egentlig skjer ute i barnehagen. Vi må ta vare på de studentene som opplever dette som krevende, sier Berger.

Høye forventninger

Marte Vorum i Grillstadfjæra barnehage har skrevet masteroppgave om hvordan praksislærere opplever at profesjonsrettet undervisning med gruppepraksis og barnehageadopsjon påvirker muligheter for veiledning av studenter.

Gjennom intervjuer med fire praksislærere i PRABA-prosjektet kommer det frem at relasjonsbyggingen som foregår i forkant av praksis har stor betydning for veiledningen.

– Praksislærerne peker på at de allerede har snakket om ulike caser med studentene, delt erfaringer og blitt trygge på hverandre. Da slipper de å bruke første uke av praksis på å bli kjent og føle seg frem, forteller Vorum.

– Praksisperioden er veldig preget av den forestående barnehageadopsjonen, og praksislærerne snakker om at de veileder for å sette studentene i stand til denne overtakelsen. De ser det som en fordel å kunne starte veiledning med en gang studentene kommer ut i praksis – for dette vil ta tid, tenker de.

Praksislærerne uttrykker at de har høye forventinger til studentene ettersom de skal «ta over» jobben deres om noen uker. Og når de kjenner studentene litt fra campus så tør de også å stille større krav til dem i veiledningen, opplyser Vorum.

At studentene snart skal få ansvar for avdelingen gjør noe med intensiteten og alvoret i veiledningene, finner hun.

– Praksislærerne sier at de må få studentene til å forstå hvorfor de gjør som de gjør: Hva er teorien bak praksis? Og hva skjer med teorien når du setter den i en kontekst med mennesker? For i adopsjonen skal studentene ha ansvaret for alle aktiviteter i tillegg til at de skal ha den hele og fulle oversikten.

– Praksislærerne påpeker at i ordinær praksis så involveres ikke nødvendigvis det resterende personalet i studentenes refleksjoner. I PRABA derimot, er studentene avhengige av å være i samtale og refleksjon med hele personalet for å få nok kunnskap om barne- og foreldregruppa samt innsikt i normer og verdier på avdelingen de etter hvert skal lede.

Trener på ledelse

Ifølge praksislærerne, er ledelsesbiten av barnehagelærerrollen litt fjern for mange av studentene.

– Studentene vil gjerne ha råd om hva de bør gjøre i ulike situasjoner, da legger praksislærerne opp til gruppeveiledninger om temaet ledelse parallelt med at de har individuelle veiledninger på enkeltstudenters måte å lede på. De prøver hele tiden å få studentene til å reflektere selv; «hva ville du gjort?» forteller Vorum.

Det er gode muligheter for å trene på ledelse under barnehageadopsjonen, påpeker hun.

– Sammen med tett og direkte veiledning i et stort praksisfellesskap, kan dette tale for et mindre praksissjokk når studentene kommer ut i jobb, sier Vorum og opplyser at studentene bytter på å ha rollen som pedagogisk leder i løpet av de to adopsjonsukene.

Tettere relasjon

Høgskolelektor Trude Kristiansen undersøker i en pågående studie hvordan praksislærere erfarer partnerskapet med DMMH i PRABA-prosjektet.

– Jeg ser på hva de opplever at fremmer og hemmer samarbeidet, hvordan de erfarer egen rolleforståelse i partnerskapet, deres opplevde faglige bidrag og utbytte, og hvordan de opplever jevnbyrdighet og gjensidig utvikling i partnerskapet, sier Kristiansen som har gjennomført to gruppeintervju med syv praksislærere fra fem barnehager.

I forkant av studentenes praksis samarbeider praksislærere fra barnehagene og faglærere/praksisveiledere ved høgskolen om seminarer og undervisning på campus.

– I intervjuene sier praksislærerne at ettersom de møter praksisveilederne ved høgskolen i hvert fall fire ganger om høsten, så har grunnlaget for å utvikle partnerskapet blitt større. De opplever at relasjonen blir tettere, og de synes det er lettere å åpne seg opp for høgskolen. Mange sier det er lettere å ta en telefon hvis man lurer på noe.

Praksislærerne opplever også at kompetansen deres er verdsatt og at innspillene de kommer med har betydning for studentenes læring.

– De opplever å bli tatt godt imot av faglærere og studenter. Og at de kommer til høgskolen med en praktisk ekspertise som er viktig i utdanningen. De fyller rollen som praksisfeltets stemme i utdanningen, og kan dele kunnskap som en faglærer kanskje ikke kan gi studentene enten fordi faglærer ikke har jobbet i barnehage eller det er lenge siden man gjorde det.

Praksislærerne trekker også frem tidspress i hverdagen, og at de derfor er opptatt av at det de gjør på campus skal komme hele barnehagen til nytte på et tidspunkt: Det er viktig at de som er igjen på gulvet opplever at de er med på det de også, ble det påpekt.

– På høsten har vi hatt planleggingsdag for barnehagene, der alle ansatte har vært med. Det bidrar til at man får en kobling til PRABA enten man er praksislærer eller ikke, forteller Kristiansen.

– Frigjør ressurser

Dosent Olav Bjarne Lysklett forteller at også praksisveilederne ved høgskolen opplever en tettere kontakt mellom praksisbanehagene og høgskolen.

– Våre praksisveiledere slipper å forholde seg til så mange barnehager. Tidligere har de kjørt Trondheim rundt for å dra på besøk til studenter i praksis. Nå kan de dra på praksisbesøk til én barnehage og møte fire til seks studenter på én gang. Det gjør også at de får en helt annen kontakt med barnehagen.

– Hva vil du si har vært mest utfordrende med innføring av ny praksismodell?

– Det som har vært mest utfordrende er at hele opplegget krever en god del administrasjon. Vi starter om våren med å legge timeplanene og har den første kontakten med barnehagene. I tillegg har vi kontakt med alle barnehagene gjennom hele høsten. Vi har også erfart at det kan være vanskelig for barnehagene å frigjøre praksislærere slik at de kan komme på campus. Men, dette har stort sett gått greit.

Lysklett forteller at den nye praksismodellen ikke medfører ekstra ressurser for høgskolen med tanke på praksisveiledere.

– Vi omfordeler heller, fordi vi frigjør ressurser når vi ikke har så mye individuell veiledning som før.

– Er modellen kommet for å bli?

– Ja, det tror vi. Modellen er innført for alle våre heltidsstudenter og vi skal gjøre grundige evalueringer til våren. Vi er nå i ferd med å avslutte prosjektet og da går vi over i en driftsfase. Da må vi sørge for at alt som vi har prøvd ut ender opp i gode rutiner. Vi har laget oss et lite hefte som vi kaller «Do`s and Dont`s med barnehageadopsjon» og det blir vår rettesnor fremover, sier Lysklett.