– Vi har
ingen planer om å bygge ned privat barnehagesektor, sa statssekretær Synnøve
Mjeldheim Skaar (Ap) under en debatt på NHO Geneos barnehagekonferanse denne
uka.
Tema var: Hva
skal til for å styrke kvaliteten i sektoren i årene som kommer?
På scenen
sto politikere fra Ap, Sp, Høyre og FrP. Det ble raskt en debatt om regjeringens
forslag til nytt system for styring og finansiering av barnehagesektoren.
Et forslag som ble sendt på høring i høst og som har skapt mye debatt.
Regjeringens
overordnede mål med lovendringene er å bidra til at barn i hele Norge skal ha
tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Da mener regeringen
at kommunene trenger bedre demokratisk styring og kontroll med sektoren:
– Vår plan
er å sørge for at vi får et regelverk som er i takt med den barnehagesektoren
vi har og med de behovene vi skal løse. Dette har endret seg ganske kraftig
fra da den barnehageloven vi i dag har, ble laget. Vi må sørge for å få på plass
gode vilkår for hele barnehagesektoren. For oss betyr det også at det skal være
strenge vilkår for alle som bruker statens penger. Det tror jeg vi kan være enige om,
sa Skaar.
– Det er
ingen planer om å bygge ned noen form for barnehager. Stille strenge krav? Ja. Men
vi skal ha en god prosess videre rundt dette lovforslaget som har vært på høring.
Vi har fått masse innspill som vi skal jobbe godt med for å komme frem til noe som kan
stå seg over tid og skape ro i sektoren, sa Skaar.
– Må få med Høyre
Skal man få
til en løsning som står seg over tid, må man få Høyre med på laget, mener Kari-Anne
Jønnes som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Hun trakk
frem to av de mest omdiskuterte forslagene som har vært på høring:
- At
hver kommune skal lage lokale forskrifter om beregning av driftstilskudd,
eiendomstilskudd og pensjonstilskudd til de private barnehagene.
- Å gi kommunene mulighet til å redusere antallet plasser en privat barnehage er
godkjent for hvert 10. år ved overkapasitet i hele eller deler av kommunen.
Reduksjonen av plasser skal da varsles to år i forkant.
– Vi ønsker
ikke å endre til kommunal finansering. Vi mener at like barnehager skal
behandles likt, og vi mener at det å stille krav til kvalitet også medfører at
man er nødt til å ta på alvor at kvalitet koster, uavhengig av organisasjonsform
på barnehagen. Den uroen regjeringen har skapt i
sektoren med disse forslagene, er ødeleggende, sa Jønnes.
– Veldig
mange barnehager føler på usikkerhet. Hvis dere går tilbake på at kommunen skal
kunne trekke ned antall plasser og kommunal finansiering, så kan vi skape et
bredt forlik, sa hun.
– Avhengig av ro
Skal man
styrke kvaliteten i barnehagene må man skape ro og trygghet i sektoren, påpekte Fremskrittspartiets
Himanshu Gulati.
– Kutt og
innstramminger har gjort at halvparten av private barnehager går i underskudd. Halvparten
av de private barnehagene får ikke en gang dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Når man besøker barnehager rundt omkring i
landet, hører man også at mange ansatte er bekymret for fremtiden til arbeidsplassen
sin. Den typen usikkerhet gir ikke rom for å fokusere på kvalitet, sa
politikeren som sitter i utdannings- og forskningskomiteen.
– Høringsforslaget
utfordrer etter min mening både prinsippet om økonomisk likebehandling og
foreldrenes valgfrihet, som har vært klippene i barnehageforliket. Derfor er
jeg glad for at også flere av Ap og Sp sine ordførere som har svart på høringen,
sier nei til disse forslagene.
Ønsker bredt
forlik
Senterpartiets
Anja Abusland var tydelig på at hennes parti ønsker et bredt forlik:
– Dette er et
høringsforslag som er lagt frem av regjeringen, Ap og Sp, og det har vært en åpen
og reell høring hvor det har kommet inn over 3500 innspill. Sp har vært
tydelige på flere ting hele veien. Det ene er at vi ønsker å finne en løsning
som kan stå seg over tid. I tillegg ønsker vi å få til et bredt forlik. Det
mener vi er det beste for hele sektoren, sa Abusland, som pekte på at en ny
gjennomgang av finansieringssystemet også har vært ønsket fra sektoren selv.
Sp-politikeren
som i likhet med Jønnes og Gulati sitter i utdanningskomiteen, pekte videre på
at forslaget nå ligger hos departementet og ikke har kommet til Stortinget enda.
– Jeg ser
frem til å kunne ta de gode diskusjonene i Stortinget, og komme frem til løsninger
i fellesskap, sa hun under debatten.
Statssekretær
Skaar gjentok at også regjeringen ønsker seg et finansieringssystem som skal fungere
i lang tid fremover.
– Nå må vi
jobbe videre med hvordan vi kan sørge for det. Og selvsagt må vi snakke med
resten av partiene på Stortinget, for jeg tror ikke denne sektoren er tjent med
å sende ting tilbake igjen. Arbeidet med nytt system har foregått siden 2017 og
den veldig opphetede debatten begynte lenge før det. De ansatte, barna og de som
styrer barnehagene fortjener at denne debatten snart tar slutt, og at man kan komme
videre til å fokusere på kvalitet og å utvikle gode barnehager uansett eierform,
sa hun.
– Og jeg kan forsikre
om at vi verken har foreslått å fjerne valgfriheten for foreldre eller likebehandlingsprinsippet.
§ 11 er ikke foreslått endret, likebehandlingsprinsippet står fast. Men
vi skal finne en god måte å ramme dette inn på, sånn at vi får et godt system
som gir forutsigbarhet. Både for de private barnehagene og for kommunene som sitter
med ansvaret for at alle barn får et godt barnehagetilbud, la statssekretæren
til.
Mener opposisjonen
hauser opp debatten
FrPs
Himanshu Gulati ble ikke beroliget av Skaars uttalelser.
– Konsekvensen
av den usikkerheten som er skapt, og ikke minst de signalene som sendes med en sånn
høring, er at det blir vanskeligere for barnehagene der ute å drive på vanlig
måte. Jeg besøkte en barnehage i Steinkjer hvor de fortalte at de trengte nytt ventilasjonsanlegg,
men at det ikke var mulig å få lån i banken fordi det vises til endringene som
er sendt på høring, og at man kanskje ikke har grunnlag for å drive mer enn ti
år fremover.
– Selv om du
sier at man ikke skal røre foreldres valgfrihet eller økonomisk likebehandling,
så er konsekvensen av det som er sendt på høring at kommunene har rett til å
nedprioritere private barnehager og prioritere ned tilskuddsnivået til private
barnehager også. Det er det som skaper bekymring i sektoren, sa Gulati.
– Noe av det
som skaper veldig stor usikkerhet i denne sektoren er at man ikke hører på det
som faktisk blir sagt, kontret statssekretær Skaar.
– Vi som sitter
og jobber med dette regelverket sier at vi skal gjøre dette på en skikkelig
måte, og at vi ønsker å få et regelverk som står seg over tid. Jeg skjønner at
det er mange grunner for å hause opp usikkerhet og frykt, men la oss heller ha
en debatt med innestemme som sørger for at vi får en trygghet rundt denne
veldig viktige sektoren, sa hun.
Høyres Kari-Anne
Jønnes er uenig i at opposisjonen hauser opp debatten:
– Jeg mener
ikke det er å hause opp debatten å påpeke at regjeringen åpner for nedtrekk av private
plasser som i utgangspunktet ikke koster kommunen en eneste krone så lenge de
står tomme. Det er heller ikke å hause opp debatten å påpeke at regjeringen foreslår
at kommuner landet over skal kunne endre finansiering flere ganger i året. Minst
én gang i året skal kommunene beregne tilskudd til barnehagene, står det i
forslaget. Og hvorfor tror regjeringen at det koster mindre å drive en
barnehage i Tønsberg enn i Horten? Og hvorfor er regjeringen så i utakt med egne
lokalpolitikere? Det er et marginalt antall kommuner som gir regjeringen støtte
i at det er en god idé å gi kommunene ansvar for finansiering, sa hun.
– Høyre har
hele veien ment at likebehandling er en forutsetning for høy kvalitet i alle
barnehager, men det blir ikke likebehandling når kommuner skal gjøre denne
beregningen selv, kanskje opptil flere ganger i året.
– Gjøres
i dag
Skaar beskyldte
nok en gang opposisjonen for å hause opp debatten.
– Å peke på
at man må beregne tilskudd én gang i året, det gjøres jo vitterlig i dag også. Og
også i dag er det forskjell i hva Tønsberg og Horten sine private barnehager får,
fordi de to kommunene sannsynligvis bruker ulikt antall penger på sine egne barnehager.
To år etterpå gir det altså ulikt tilskudd til de private barnehagene, som beregnes én gang i året, påpekte
hun.
– Vårt ønske
er at hvis kommunen midt i året setter i gang en stor kvalitetssatsing som de
private barnehagene ønsker å være med på, så skal de også få penger. Da endrer man
tilskuddet. Det er ikke uforutsigbarhet. Selvsagt kan vi ikke ha det sånn at
man trekker tilbake penger i løpet av året. Det er ikke sånn
vi driver offentlig sektor. Ikke skap mer usikkerhet rundt dette, svarte Skaar.
Hun ønsker
at kommunene skal bruke mer på barnehagene enn det absolutte minimum.
– Det er altfor
få kommuner som gjør det i dag fordi de tenker at hvis de skal satse på ekstra
bemanning i barnehagene sine, så må de også gi penger til de private og så vet de
ikke om de bruker pengene på samme måte. Det blir en slags hemsko, sa Skaar.
– Dette vil jeg
ha vekk. Jeg vil at man skal kunne sette i gang slike satsinger i kommunen, og
hvis de private barnehagene vil være med så skal de få pengene med en gang slik
at også de kan gi ungene sine det ekstra tilbudet.
–
Helhetlig vurdering
Anja
Abusland i Sp understreket at de nå vil gå nøye igjennom høringsinnspillene.
– Poenget
med å sende forslaget på høring, er ikke at det uten videre skal kjøres
igjennom sånn som det er. Poenget med høringsrunden er at vi skal lytte og ta
med oss alle innspill som er kommet inn, og så kunne ta en helhetlig vurdering
på bakgrunn av det. Jeg er litt opptatt av at debatten ikke kun skal handle om
det som ligger i forslaget. Det er så mange viktige og gode høringsinnspill som
både Sp og Ap kommer til å ta med seg inn i vurderingene når vi skal behandle
saken videre, i regjering og på Stortinget, sa hun.
FrPs Himanshu
Gualti er glad for signalene fra Sp. Han understreket samtidig følgende:
– Når motstanden
har vært så massiv, også fra regjeringspartienes egne lokalpolitikere, så håper
jeg at det som etter hvert legges frem tar dette innover seg. Tallene taler for
seg selv. De viser hvordan nedgangen i sektoren har vært, og nesten utelukkende
hos private barnehager. 99 avviklinger i 2022 og 5000 færre barn de siste tre
årene i private barnehager. Det er også et resultat av kutt, vanskeligere
rammevilkår og de signalene som sendes ut.
– Jeg skulle
veldig gjerne diskutert flere barnehageopptak, rullerende opptak og lignende,
som gjør tilbudet bedre for familiene, men vi kommer oss ikke videre i debatten
så lenge barnehager er bekymret for om de klarer å drive de neste to-tre årene.
Det overskygger alt annet, sa han.
Hvordan sikre
kvalitet?
Til slutt
fikk hver politiker komme med en kort appell om hva de mener blir viktig fremover:
– Skal vi få
god kvalitet i barnehagetilbudet til alle barn så trenger vi et nytt, bredt
barnehageforlik. Vi trenger ro i sektoren, forutsigbar finansiering og vi trenger
at alle barnehager har rom til å investere i sine ansatte. Vi trenger også
attraktive karriereveier for barnehageansatte og rom for at kommuner kan
skreddersy etter- og videreutdanningsløsninger for sine ansatte, sa Kari-Anne Jønnes
i Høyre.
Sps Anja
Abusland understreket at de heier på alle barnehager, både private og kommunale:
– Vi trenger
dem for å ha et godt velferdssystem. Vi ønsker å finne de løsningene som kan
stå seg over tid, når det gjelder finansiering og styring av barnehager, men også
når det gjelder kvalitet. Vi håper på gode diskusjoner med partiene på Stortinget
og med organisasjoner i sektoren, sa hun.
For FrP er
det to ting som er viktig, påpekte Himanshu Gulati:
– At man har
reell valgfrihet for foreldrene og at man har reell økonomisk likebehandling også
fremover.
Statssekretær
Skaar fikk æren av å runde av debatten:
– Det
viktige er at vi bruker skattebetalernes penger på gode barnehager – på kvalitet – som jeg tror vi alle er enige om; for å løse bemanningskrisen som
barnehagene opplever, for å sørge for at flere får lyst til å jobbe i barnehage
og at flere får tilbud om etter- og videreutdanning, både barnehagelærere og
andre. Vi må klare å komme oss videre i denne debatten, til det som er så uendelig
mye viktigere enn å krangle om eierskap. Det skal vi være med å bidra til ved at
vi får et regelverk som står seg over tid, sa hun.
