Kari Nessa Nordtun overtok stafettpinnen etter Tonje Brenna. Nå legger hun fram forslag til nye regler.

Nye regler for styring og finansiering av private barnehager: Nå er forslaget klart

Vil gi kommunene mulighet til å lage lokale forskrifter om både opptak, bemanning, krav til kompetanse, åpningstid og makspris på foreldrebetaling og kostpenger.

Publisert Sist oppdatert

Det er et av forslagene i det 213 sider lange høringsnotatet med tittelen Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (styring og finansiering av barnehagesektoren) som i dag ble lagt fram. 

Høringsfristen er 1. februar 2024.

Der foreslås det også at kommunene skal beregne og og gi driftstilskudd, og gi et separat tilskudd til eiendom. Samtidig skal kommunene også få mulighet til å redusere antall barn en privat barnehage er godkjent for hvert 10. år. 

– Vi foreslår et godt balansert styringssystem som både tar hensyn til kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for trygghet og forutsigbarhet, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding. 

– Kommunene kjenner barna best

Hovedpoenget i budskapet fra regjeringen, er at dagens regelverk er utdatert og står i veien for satsing på kvalitet. 

– Det innebærer at kommunene i dag ikke kan gjennomføre satsinger for alle barnehagebarna i kommunen, selv om kommunen har ansvar for hele barnehagetilbudet, står det blant annet. 

– Barnehager med like tilbud skal få likere tilskudd. Samtidig bør for eksempel en privat barnehage i levekårsutsatte områder kunne få mer penger til ekstra bemanning for å jobbe med barnas språk, enn andre. Det vil gi mer likeverdige tilbud til barna våre, sier Nordtun.

Regjeringen foreslår dermed at kommunene skal bestemme hvordan tilskuddene til private barnehager skal beregnes, innenfor tydelige rammer. 

– Kommunene kjenner barnehagene, barnegruppene og de lokale forholdene best.

Kommunene får dermed mulighet til å fastsette lokale forskrifter. 

– Slik kan kommunen drive mer aktiv barnehagepolitikk og styrke kvaliteten lokalt. Det vil gjøre private barnehager til en mer naturlig del av det kommunale velferdstilbudet, står det videre i pressemeldingen.

Regjeringen vil at godkjenningen skal bli et mer reelt styringsverktøy, slik at kommunen kan styre hvor mange barnehageplasser de har behov for på sikt, og på en langsiktig og forutsigbar måte tilpasse antall barnehageplasser i både kommunale og private barnehager. 

– Vi mener kommunene har best forutsetninger for å vite hvilke barnehager de vil trenge, for å gi barn og foreldre et godt tilbud i årene fremover, sier Nordtun.

Regjeringen vil også få på plass «mer treffsikre og nøkterne tilskudd til eiendom». Konkret i form av å erstatte dagens kapitaltilskudd med et eiendomstilskudd som kommunen fastsetter.

Foreldres valgfrihet

Regjeringen hevder også at kommunene i dag ikke har de riktige virkemidlene for å kunne gi foreldre ulike typer barnehager, som for eksempel ideelle aktører. Samtidig som det påpekes at foreldre ønsker et mangfoldig tilbud å velge i

Et poeng foreldre i nettopp private barnehager for knappe to uker siden la fram for regjeringen, i form av drøyt 11.000 underskrifter, som en reaksjon på regjeringens ønske om å gi kommunene «styringsrett når det gjelder godkjenning, av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet».

I praksis betyr det at kommunene får rett til å bestemme hvilken barnehage barna skal gå i, og hvilke barnehageplasser som skal bestå, mener foreldrene bak oppropet.

Her er hovedpunktene i regjeringens forslag: 

Regjeringen foreslår:

  • å lovfeste at formålet med foreldrebetaling og tilskudd til private barnehager er at alle barna i kommunen får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet

  •  å gi kommunen og det økonomiske tilsynet for private barnehager flere reaksjonsmidler ved brudd på regelverket

  • å gi det økonomiske tilsynet for private barnehager flere tilsynshjemler

  • å lovfeste at barnehagen ikke skal låne ut penger som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling (overskuddslikviditet)

  • å presisere at alle innkjøp som belastes barnehagen skal stå i rimelig forhold til det barnehagen trenger

  • å stramme inn regelverket for handel med nærstående

  • å gi kommunene mulighet til å lage lokale forskrifter om prioritering ved opptak av barn, bemanning, krav til kompetanse, minimum åpningstid, og maksimalt nivå for foreldrebetaling og kostpenger

  • å innføre etableringsgodkjenning for private barnehager

  • å lovfeste at kommunen kan stille krav ved tildeling av tilskudd

  •  å gi kommunene mulighet til å redusere antall barn en barnehage er godkjent for hvert 10. år

  • å lovfeste at kommunen skal beregne og gi driftstilskudd. Kommunen skal også gi et separat tilskudd til eiendom.

Basert på barnehagestrategien

I barnehagestrategien som ble lagt fram av daværende kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i januar, kom frampekene som nå materialiserer seg i et konkret forslag. 

Der ble det framhevet at:

  • Kommunene skal ha større mulighet til å bestemme finansiering og krav til barnehager
  • Private barnehager skal være del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser
  • Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal gå til drift av barnehager og stimulere til mangfold og kvalitetsutvikling

Lovforslaget

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer (endringer i eksisterende paragrafer står i kursiv, mens forslag til nye paragrafer står uten kursiv):

§ 6 skal lyde:

§ 6 Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning av barnehagedriften etter § 14 a når:

a. virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og

b. antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og

c. virksomheten utføres mot godtgjøring.

Virksomheter etter første ledd må være godkjent etter § 14 a før barnehagedriften settes i gang.

En etableringsgodkjenning etter § 14 faller bort dersom barnehagedriften ikke er startet opp i løpet av tre år etter at godkjenningen ble gitt eller barnehagedriften legges ned.

Barnehagen skal søke om godkjenning av endringer som går utover rammene som er satt for barnehagens godkjenning etter §§ 14 eller 14 a.

§ 7 skal lyde:

§ 7 Ansvaret for barnehagen

Kommunen har ansvaret for at kommunale barnehager drives i samsvar med loven.

Styret for et rettssubjekt som driver en privat barnehage har ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med loven. Dersom barnehagens organisasjonsform innebærer at det ikke er krav om å ha et styre, tilligger ansvaret det bestemmende organ som gjelder for barnehagens organisasjonsform. For barnehager som drives som enkeltpersonforetak er det den fysiske personen som innehar enkeltpersonforetaket som er ansvarlig.

§ 7 a skal lyde:

§ 7 a Barnehagens organisering

Hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt.

Kommunale og private barnehager skal være registrert med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret.

Første ledd gjelder ikke for åpne barnehager og eiere som alene eller sammen med nærstående eier

a. ordinære barnehager med til sammen færre enn tretti barn, eller

b. familiebarnehager med til sammen færre enn ti barn.

Departementet kan i særlige tilfeller gi forskrift om unntak fra kravet i første ledd.

§ 8 skal lyde:

§ 8 Krav til vedtekter

Kommunale og private barnehager skal ha vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen, herunder om

a) eierforhold

b) formål, jf. §§ 1 og 1a

c) prioritering ved opptak av barn

d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget

e) barnehagens åpningstid

f) barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal per barn og samlet areal

§ 12 skal lyde:

§ 12 Særlige regler om klageinstans

Statsforvalteren er klageinstans for vedtak fattet av kommunen eller fylkeskommunen etter §§ 14, 14 a, 15, 15 a, 19 fjerde og femte ledd, 19 a andre ledd , §§ 24 til 26, §§ 35 til 38, § 53 og der det følger av forskrift gitt i medhold av denne loven.

§ 14 skal lyde:

§ 14 Etableringsgodkjenning av private barnehager

Kommunen kan godkjenne søknader om etablering av private barnehager og søknader om endringer ved godkjente private barnehager. Hensyn kommunen kan legge vekt på er behovet for nye barnehageplasser, barnehagestrukturen, om barnehagen er ordinær, familiebarnehage eller åpen barnehage, barnehagens profil, om barnehagen er ideell og søkerens seriøsitet og egnethet. Med ideelle barnehager menes barnehager som ikke har erverv til formål og som reinvesterer overskudd i barnehagedrift.

Kommunen kan ved godkjenningen stille vilkår som har saklig sammenheng med godkjenningen, og som ikke er uforholdsmessig tyngende for barnehagen.

Kommunen skal gi tilskudd til private barnehager som har fått vedtak om etableringsgodkjenning etter denne paragrafen og private barnehager som allerede mottar tilskudd, jf. §§ 19 og 19 a.

Ny § 14 a skal lyde:

§ 14 a Godkjenning av barnehagedriften

Kommunen avgjør søknader om godkjenning og endringer ved godkjente barnehager etter en vurdering av barnehagens egnethet ut fra formål og innhold, jf. §§ 1, 1a og 2.

Kommunen kan ved godkjenningen sette krav om antall barn, barnas alder og oppholdstid begrunnet i barnehagens egnethet ut fra formål og innhold, jf. §§ 1, 1a og 2.

Ny § 14 b skal lyde:

§ 14 b Midlertidig godkjenning i en situasjon med svært mange fordrevne

Departementet kan gi forskrift om midlertidig godkjenning ved etablering av barnehager og barnehageplasser som opprettes for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina.

Ny § 14 c skal lyde:

§ 14 c Private barnehager uten rett til tilskudd

Private barnehager som har fått vedtak om godkjenning av barnehagedriften etter § 14 a, kan drive privat barnehage uten kommunalt tilskudd, jf. § 14 tredje ledd. For disse barnehagene gjelder ikke følgende regler:

a) § 7 a om barnehagens organisering

b) § 14 om etableringsgodkjenning av private barnehager

c) § 15 første ledd om godkjenning av etablering av private familiebarnehager og endringer ved godkjente familiebarnehager

d) § 15 a om adgang til å redusere antall barn en barnehage er godkjent for

e) § 17 om samordnet opptaksprosess i kommunen

f) § 19 om beregning og tildeling av driftstilskudd til private barnehager

g) § 19 a om eiendomstilskudd til private barnehager

h) § 20 andre ledd andre punktum om at kommunen kan gi forskrift om en lavere foreldrebetaling

i) § 20 a om barnehagenes åpningstid

j) § 25 om hjemmel for kommunen til å gi forskrift om pedagogisk bemanning og annen relevant kompetanse

k) § 26 andre ledd tredje punktum om hjemmel for kommunen til å gi forskrift om krav til høyere bemanning

l) Kapittel V om krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager mv.

m) § 56 om Utdanningsdirektoratets tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager

§ 15 skal lyde:

§ 15 Familiebarnehager

Kommunen kan godkjenne etablering av private familiebarnehager og endringer ved godkjente familiebarnehager. Reglene i § 14 gjelder tilsvarende.

Godkjenning av kommunale og private familiebarnehager etter § 14 a omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift.

Departementet kan gi forskrift om godkjenning og drift av familiebarnehager.

Ny § 15 a skal lyde:

§ 15 a Adgang til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for

Kommunen kan redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for når det er nødvendig for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen. I vurderingen skal kommunen ta utgangspunkt i at reduksjonen skal fordeles jevnt mellom barnehagene i kommunen, men kommunen skal også legge vekt på behovet for barnehageplasser i ulike deler av kommunen og behovet for å opprettholde barnehageplasser i barnehager med en særskilt profil.

Vedtak om antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for kan ikke endres oftere enn hvert tiende år, med mindre barnehagen er enig i endringen. Vedtak etter første ledd skal varsles minimum to år før ikrafttredelse.

§ 17 skal lyde:

§ 17 Samordnet opptaksprosess i kommunen

Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Private barnehager skal ved opptak av barn fra andre kommuner melde fra til kommunen og til kommunen der barnet er bosatt.

Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres.

Kommunen kan gi forskrift om prioritering ved opptak av barn. Ved fastsettelse av en forskrift om prioritering skal kommunen gi barnehager etablert med formål om å gi en bestemt gruppe barn et barnehagetilbud, adgang til å prioritere denne gruppen. Barn med rett til plass etter § 16 og barn med rett til prioritet etter § 18 må likevel prioriteres først.

Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for opptak i barnehage. Departementet kan gi forskrift om behandling av søknader om opptak i barnehage.

§ 19 skal lyde:

§ 19 Beregning og tildeling av driftstilskudd til private barnehager

Formålet med foreldrebetaling og driftstilskudd til private barnehager er at barna i kommunen får et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet.

Kommunen gir forskrift om beregning av driftstilskudd til private barnehager. Ved fastsettelse av forskrift om beregning av driftstilskudd skal kommunen legge særlig vekt på

a) om barnehagen er ordinær, familiebarnehage eller åpen barnehage

b) antall barn og barnas alder

c) barnegruppenes sammensetning og behov

d) ansattes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår

e) barnehagenes geografiske beliggenhet

f) vilkår etter fjerde ledd og § 14 andre ledd

Kommunen kan i tillegg legge vekt på andre forhold som kan bidra til likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet.

Kommunen skal fatte vedtak om tildeling av driftstilskudd minst én gang i året. I vedtaket skal det fremgå hva barnehagen mottar i tilskudd til drift av eiendom etter denne paragrafen og eiendomstilskudd etter § 19 a.

I vedtak om tildeling av driftstilskudd kan kommunen stille vilkår med krav til innholdet i barnehagetilbudet.

Departementet kan gi forskrift om rapportering av barn i private barnehager, tilbakebetaling av for mye utbetalt tilskudd og dekning av kostnader for barnehageplasser for barn bosatt i andre kommuner.

Departementet kan gi forskrift om midlertidig tilskudd til drift av barnehager og barnehageplasser som er godkjent med hjemmel i forskrift etter § 14 b.

Ny § 19 a skal lyde:

§ 19 a Eiendomstilskudd til private barnehager

Kommunen gir forskrift om beregning av eiendomstilskudd til private barnehager. Ved fastsettelse av forskrift om beregning av eiendomstilskudd skal kommunen legge vekt på rente- og avskrivningskostnader til barnehagebygg, om barnehagen er ordinær eller familiebarnehage og antall barn. Kommunen kan også legge vekt på barnehagebyggenes alder.

Kommunen skal fatte vedtak om tildeling av eiendomstilskudd til private barnehager minst én gang i året.

§ 20 skal lyde:

§ 20 Foreldrebetaling og kostpenger

Departementet kan gi forskrift om foreldrebetaling i barnehagen, blant annet om søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense.  Kommunen kan gi forskrift om en lavere foreldrebetaling.

Barnehagen kan kreve betaling for kost i tillegg til foreldrebetalingen. Kostpengene skal ikke overstige de faktiske utgiftene barnehagen har til mat og drikke til barna. Kommunen kan gi forskrift om et maksimalt nivå for kostpenger.

Ny § 20 a skal lyde:

§ 20 a Barnehagenes åpningstid

Kommunen kan gi forskrift om krav til åpningstider for barnehagene i kommunen.

§ 22 skal lyde:

§ 22 Definisjoner

Med nærstående menes

a) fysiske eller juridiske personer som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer barnehagen med minst 50 prosent

b) selskaper mv. som nærstående etter a, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent

c) styremedlem, daglig leder eller annen fysisk person med beslutningsmyndighet i barnehagen

d) foreldre, søsken, barn, barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre til fysisk person etter bokstavene a og c, samt selskap mv. som disse, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent

§ 23 skal lyde:

§ 23 Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager

Barnehagen skal bare dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen. Kostnadene skal bare ha et omfang som er rimelig for å oppnå formålet med anskaffelsen eller ytelsen.

Barnehagen skal ikke overfor nærstående foreta transaksjoner på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.  Dette gjelder også transaksjoner med fysiske eller juridiske personer som har en felles økonomisk interesse med den som er ansvarlig for barnehagen eller med barnehagens nærstående.

Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Barnehagen skal ikke låne ut midler som stammer fra offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Kortsiktige utlån i form av en konsernkontoordning med betryggende sikkerhet er tillatt.

Barnehagen skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med denne paragrafen.

Departementet kan gi forskrift om regnskap, revisjon, rapportering og dokumentasjon.

§ 23 a tredje ledd skal lyde:

Første og andre ledd gjelder ikke for barnehager som er unntatt fra kravet om å være et selvstendig rettssubjekt, jf. § 7 a tredje og fjerde ledd.

§ 23 c skal lyde:

§ 23 c Meldeplikt for private barnehager

Private barnehager skal melde fra til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved nedleggelse, eierskifte, overføring av eiendom og andre organisatoriske endringer. Meldingen skal gis så snart endringen er besluttet. Departementet kan gi forskrift om hva som skal regnes som organisatoriske endringer og om hvordan meldeplikten skal gjennomføres.

§ 25 skal lyde:

§ 25 Pedagogisk bemanning

Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Departementet kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon, forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og forskrift om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid.

Kommunen kan gi forskrift om pedagogisk bemanning og annen relevant kompetanse utover det som følger av andre ledd.

§ 26 skal lyde:

§ 26 Grunnbemanning

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal minst ha én ansatt per tre barn når barna er under tre år og én ansatt per seks barn når barna er over tre år. Barn skal regnes for å være over tre år fra og med august det året de fyller tre år. Kommunen kan gi forskrift om krav til høyere bemanning.

Kommunen kan gi dispensasjon fra kravet til grunnbemanning i andre ledd første punktum for inntil ett år av gangen når særlige hensyn tilsier det. Barnehagen skal legge uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg ved søknaden.

Kommunens vedtak etter tredje ledd kan påklages til statsforvalteren.

Ny § 51 a skal lyde:

§ 51 a Forsøksvirksomhet

Etter søknad fra en barnehage kan direktoratet godkjenne tidsavgrenset unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven dersom det er nødvendig for å gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Ved søknad fra en privat barnehage skal kommunen få mulighet til å uttale seg om saken før direktoratet fatter vedtak.

Direktoratet kan gjøre tidsavgrenset unntak fra loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven dersom det er nødvendig for å gjennomføre pedagogiske eller organisatoriske nasjonale forsøk.

Forsøkene skal være etisk forsvarlige og godt faglig underbygd. Forsøkene skal evalueres og rapporteres. Forsøkene skal ikke svekke barnehagebarnas grunnleggende rettigheter etter loven.

§ 53 skal lyde:

§ 53 Kommunens tilsyn med barnehagene

Kommunen fører tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med denne loven med forskrifter og med rammene som er satt for godkjenningen, med unntak av bestemmelsene i kapittel V med forskrifter.

Kommunen kan gi pålegg til barnehagen om å rette uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen fatte vedtak om tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten.

Kommunen kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake, reduseres eller betales tilbake til kommunen dersom barnehagen har brutt bestemmelser i loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven for å sikre at kravene følges.

Foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før kommunen fatter vedtak om stenging.

Barnehagen skal uten hinder av taushetsplikt legge frem alle opplysninger som kommunen trenger for å føre tilsyn. Barnehagen skal gi kommunen adgang til barnehagens lokaler.

§ 56 skal lyde:

§ 56 Utdanningsdirektoratets tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager

Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med at de private barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i § 20 andre ledd andre punktum, kapittel V med forskrifter og § 9 om internkontroll for å sikre at kravene i kapittel V med forskrifter følges.

Utdanningsdirektoratet kan gi pålegg til barnehagen om å rette ulovlige forhold. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan Utdanningsdirektoratet fatte vedtak om tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen.

Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake eller reduseres dersom barnehagen har brutt bestemmelser i § 20 andre ledd andre punktum, kapittel V med forskrifter eller § 9 om internkontroll for å sikre at kravene følges.

Utdanningsdirektoratet kan fatte vedtak om at barnehagen skal betale tilskudd tilbake til kommunen dersom barnehagen har brutt bestemmelser i § 20 andre ledd andre punktum eller kapittel V med forskrifter.

Kommunen skal få mulighet til å uttale seg før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak etter andre, tredje eller fjerde ledd. Utdanningsdirektoratets vedtak skal sendes kommunen til orientering.

Foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak om stenging.

Barnehagen skal uten hinder av taushetsplikt legge frem alle opplysninger som Utdanningsdirektoratet trenger for å føre tilsyn. Dersom Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for opplysninger fra barnehagen eller barnehagens nærstående, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til slike opplysninger. Barnehagen skal gi Utdanningsdirektoratet adgang til barnehagens lokaler.

Ved behov for opplysninger fra andre enn barnehagen eller barnehagens nærstående, skal Utdanningsdirektoratet ha tilgang til opplysninger som direktoratet trenger for å føre tilsyn. Enhver plikter å gi slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2.

Her er  høringsnotatet i sin helhet.

Etter lovforslaget som ligger til slutt i dokumentet fins også tilhørende forslag til endringer i tre forskrifter.

Powered by Labrador CMS