Ekspertgruppe anbefaler å øke bemanningen i barnehagene

– Å bekjempe forskjeller og gi alle like muligheter er regjeringens viktigste jobb. Mindre ulikhet gjør samfunnet bedre for oss alle. Skal vi lykkes med dette må innsatsen settes inn tidlig og vi må gi barn og unge en god start.

Det sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) da hun tok imot en rapport med anbefalinger om hvordan barnehager, skoler og SFO kan bidra mer til å utjevne sosiale forskjeller.

Rapporten er utarbeidet av en ekspertgruppe som ble nedsatt av regjeringen i januar 2023. Gruppa har vært ledet av professor Katrine Vellesen Løken, og har blant annet sett på hvordan utdanningssystemet kan endres for å øke sosial mobilitet og bidra til at flere fullfører skolen med et vitnemål eller fag- eller svennebrev.

– Sterk sammenheng

Torsdag formiddag la Løken frem rapporten under en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementets lokaler.

– Gjennom forskningsbasert kunnskap har vi prioritert tiltak i barnehagen og skolen som forventes å særlig gagne elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn og som fokuserer på å omfordele og øke ressurser til det som virker, sa Løken som er professor ved Institutt for samfunnsøknomi ved Norges Handelshøyskole.

Ekspertgruppas hovedanbefalinger er:

• Øke kvaliteten i barnehager gjennom systematisk og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen og systematisk veiledet lek, supplert med økt bemanning.
• En ytterligere økning av barnehagedekningen ved løpende opptak når barnet fyller ett år og ved at helsestasjonen, eller andre aktører rundt barnefamiliene, aktivt bistår foreldre som trenger hjelp, med å søke barnehageplass.
• En bedre overgang mellom barnehagen og skolen. Gruppa foreslår blant annet mer pedagogisk samarbeid mellom barnehagen og skolen i form av veiledet lek (lekbasert læring).
• Øke kvaliteten i SFO gjennom mer systematisk veiledet lek og høykvalitetstilbud om hjelp til skolearbeid i SFO og systematisk profesjonsutvikling av SFO-ansatte.
• Mer systematisk (inkludert målrettet) trening på sosioemosjonelle ferdigheter i skolen. Gruppa foreslår at skolene skal ha en plan for stimulering av sosioemosjonelle ferdigheter, og at barn som har ekstra behov for trening på sosioemosjonelle ferdigheter får tilbud om å delta på målrettede tiltak.
• Økt bruk av midlertidig inndeling i små grupper basert på faglig nivå hvor undervisningsopplegget blir tilrettelagt til elevenes nivå.

– Det er en sterk sammenheng mellom hvor godt barn gjør det i den norske skolen og hvilken familie de kommer fra. Forskjellene kan vi se allerede i barnehagen. Barn fra familier med lav utdannelse og inntekt har i gjennomsnitt svakere selvregulering, de har dårligere arbeidsminne og ordforråd, og de har oftere vanskeligheter med å tilpasse seg pedagogiske aktiviteter. Det er særlig urovekkende at disse sosiale forskjellene vi allerede ser i barnehagen, har økt når vi kommer inn i skolen. De har økt de siste årene og de har en tendens til å bli sterkere utover i utdanningsløpet, sa Løken under fremleggelsen av rapporten.

– Det gjøres allerede veldig mye godt arbeid i barnehagen, skolen og SFO for å fremme barns utvikling og trivsel. Men dette arbeidet bidrar ikke nødvendigvis til å minske sosiale forskjeller, eller er ikke nok til å hindre denne urovekkende utviklingen vi har sett over tid og utover i skoleløpet, la hun til.

Les rapporten «Et jevnere utdanningsløp» her.

Økt bemanning

En av ekspertgruppas hovedanbefalinger er altså å øke kvaliteten i barnehagene. 

I sitt innlegg pekte Løken på at at det er for stor variasjon i kvalitet mellom norske barnehager.

I rapporten anbefaler derfor ekspertgruppa en pakke av tiltak som de mener vil bidra til å øke kvaliteten:

• Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling av ansatte i barnehagen
• Mer systematisk veiledet lek
• Økt bemanning

– Bakgrunnen for disse forslagene er at den viktigste innsatsfaktoren for høy kvalitet i barnehagen er de ansatte og kvaliteten på interaksjonene med barna. Når vi ser på kunnskapen som finnes, både på teori og data, så ser vi at fri lek i kombinasjon med veiledet lek bidrar til at barn utvikler varig nysgjerrighet, motivasjon, lærelyst og kreativitet, sa Løken.

For å oppnå best mulig profesjonsutvikling og veiledet lek, bør bemanningen i løpet av barnehagedagen også økes, understreket hun.

– Det vil gi bedre rammer for de ansatte til å gi denne gode prosesskvaliteten gjennom hele dagen, og ikke kun i noen få timer. Effekten av veiledet lek vil være større og mer utjevnende hvis man også får økt bemanning, det viser forskning. Potensielle ekstra positive virkninger av økt bemanning kan være redusert sykefravær, økt rekruttering og lavere turnover. Her er forskningen litt mer usikker, så derfor har vi tatt det med mer som en mulig positiv virkning, sa Løken.

12 milliarder

Ekspertgruppa har utviklet en modell for å beregne langtidseffekter og kostnadseffektivitet av ulike tiltak.

Forslagene om systematisk profesjonsutvikling og mer systematisk veiledet lek trenger ikke koste så mye, påpekte Løken.

– Det er en del kommuner som allerede har systematisk profesjonsutvikling. Basert på anslag fra Bærum kommunes program for profesjonsutvikling, har vi estimert at dette tiltaket vil koste 235 millioner kroner, som faktisk er mindre enn det som allerede er avsatt til profesjonsutvikling i budsjettforslaget for 2024.

Forslaget om normbemanning gjennom hele åpningstiden vil derimot koste mer:

– Økt bemanning vil øke nytten av profesjonsutviklingen og den lekbaserte læringen, pluss de potensielle effektene med redusert sykefravær og økt rekruttering. Vi har ikke tall for totalnytten av tiltaket. Og her er kostnadene mye større, sa Løken.

– Man kunne tenkt seg en trinnvis modell for å øke bemanningen. Hvis vi kun hadde økt bemanningen i levekårsutsatte områder, ville det koste 650 millioner. Økt bemanning på alle småbarnsavdelinger i Norge vil koste 4,7 milliarder. For alle små- og storbarnsavdelinger blir den estimerte summen 12,4 milliarder kroner, opplyste hun.

Til barnehage.no sier Løken at de ikke har én randomisert studie som kan gi et et tall for nytten av å innføre normbemanning gjennom hele barnhagedagen:

– Men det er flere studier som peker på at nytten er ganske høy, og vil være høyere enn kostnadene, sier hun.

– Godt kunnskapsgrunnlag

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun understreket at regjeringen er opptatt av å finne helhetlige løsninger, som inkluderer alle arenaer der barn og unge er, som barnehage, skole, helsetilbud og fritidsaktiviteter.

Hun pekte på at regjeringen allerede har gjort flere ting for å redusere forskjellene i samfunnet, blant annet har de redusert maksprisen i barnehagen og innført 12 timer gratis SFO for 1. og 2. klassinger.

Nordtun takket ekspertgruppa for å ha gjort en grundig jobb med rapporten.

– Dere har jobbet frem et godt kunnskapsgrunnlag og kommet med viktige anbefalinger, sa hun under rapport-overrekkelsen.

– Jeg merker meg spesielt forslaget om bemanning i barnehagene. Ikke minst er forslaget om systematisk trening av sosiale og emosjonelle ferdigheter interessant. Det er også forslaget om økt bruk av midlertidig inndeling i skolen knyttet til faglig nivå, sa Nordtun.

Jobber med stortingsmelding

– Utdanningssystemet kan ikke løse utfordringen med ulikhet i samfunnet alene. Det er veldig viktig å jobbe sammen med andre aktører for å løse disse utfordringene, sa Løken i sitt innlegg.

Det er kunnskapsministeren helt enig i.

Fem departementer samarbeider nå om en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet som skal legges frem i 2025, opplyser hun.

– Vi har fått mange gode anbefalinger fra ekspertgruppa og det er ikke tvil om at utdanningssektoren kan spille en viktig rolle for å redusere forskjellene i samfunnet. Nå skal vi gå grundig gjennom anbefalingene og hente inn innspill fra berørte aktører, før vi bestemmer oss for hvordan forslagene skal følges opp, sier Nordtun i en pressemelding.

I oktober fikk barne- og familieministeren en rapport om barn i fattige familier. Også denne rapporten  vil bli brukt som grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen.

– Omdisponer ressurser

Katrine Vellesen Løken avsluttet sitt innlegg med følgende oppfordring til regjeringen:

– Bruk mer, og omdisponer ressurser på det som virker i barnehage, skole og SFO.

– For målgruppen vår har vi funnet at økt kvalitet i barnehagen gjennom styrket profesjonsutvikling av ansatte, systematisk veiledet lek og full bemanning i hele barnehagens åpningstid, vil ha effekter.

– En bedre overgang mellom barnehage og skole gjennom økt pedagogisk samarbeid mellom barnehagen og skolen i form av veiledet lek, og økt kvalitet i SFO ved blant annet profesjonsutvikling av ansatte, vil ha effekter. Mer effektiv og strategisk bruk av voksenressurser i intensiv smågruppeundervisning, og mer systematisk arbeid med sosiale og emosjonelle ferdigheter i skolen, vil også hjelpe, avsluttet Løken.