Kunnskapshull om mat og måltider i barnehagene

Den nye Folkehelsemeldinga ble lagt fram 31. mars, og har hovedtittelen «Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.»

En av de klare ambisjonene handler om mat: Flere skal følge de nasjonale kostrådene. På den måten skal sosiale ulikheter utjevnes, og en av de største risikofaktorene for sykdom og tidlig død reduseres.

Blant tiltakene: Innsats for gode måltid i barnehagene.

Nasjonen Norge har et stykke å gå. I 2020 spiste bare 3,5 prosent kvinner og drøyt én prosent menn «fem om dagen». Vi spiser mindre fisk nå enn i 2015, men stadig mer kjøtt. Vi spiser langt mer fett, salt og sukker enn anbefalt, ifølge Helsedirektoratets gjennomgang av utviklingen i norsk kosthold fra 2022.

Folkehelsemeldinga er samtidig klar på betydningen av å legge til rette for et sunt kosthold og gode mat- og måltidsvaner i barnehagene, men påpeker også at barnehageansatte må ha kompetanse for å få det til.

Kan ikke nok

Men: Hvordan står det egentlig til med kunnskapen ute i barnehagene?

Ifølge Kristin Fjæra, PhD-stipendiat og prosjektkoordinator i GreeNudge AS, som står bak initiativet SunnereBarn: Ikke så bra.

I en fagfellevurdert artikkel i Norsk tidsskrift for ernæring publisert i 2020 kommer det fram at under halvparten av de barnehageansatte kjenner til de nasjonale retningslinjene for mat og kosthold i barnehagen, og at det fremdeles serveres for lite grønnsaker, fisk, grove kornprodukter og produkter merket med nøkkelhull.

– Når det kommer til kompetanse på dette området i barnehagesektoren, tenker jeg vi kaver litt. Kaver med at barnehagene kanskje ikke vet hva som er godt nok å servere. Noen har kokk og mener det er viktigste forutsetningen for å servere sunn mat, andre klarer det på de midlene de har. Det finnes flere gode initiativer, med stort sett samme mål, men det finnes ikke noe system, sier hun til barnehage.no i dag.

Hun peker på at rammeplanen er et lovverk som skal følges, og der det framgår tydelig både om helsefremmende arbeid og at barnehagene skal lære barn om både aktivitet, helse og kosthold og hvor maten kommer fra.

– Da er det underlig at det er nesten fraværende i barnehagelærerutdanningen.

Statlige program

I Folkehelsemeldinga trekkes styresmaktenes kostholdsprogram Matjungelen og Fiskesprell fram, i tillegg til annet rettledningsmateriell fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet ved Høgskulen på Vestlandet, som «kan bidra til å styrke matkompetansen i barnehagene og samtidig øke bevisstheten om alle aspektene ved mat- og måltidsarbeidet i barnehagen».

Det vises også til regjeringens strategi «Kompetanse for fremtidens barnehage 2023-25», som «...har tiltak som skal bidra til å realisere intensjonane og krava i rammeplanen.»

I den nevnte kompetansestrategien er ikke tematikken nevnt konkret som et område regjeringen ønsker å styrke. Men i kunnskapsminister Tonje Brennas (Ap) forord viser hun til den nye nasjonale barnehagestrategien som ble lagt fram i fjor høst «...blant annet vil peke ut retning for kompetansesatsingen mot 2030.»

I strategien «Barnehagen for en ny tid» står det riktignok heller ikke noe om behovet for å styrke barnehageansattes kompetanse på mat og måltider konkret. Men betydningen barnehagematen kan ha for barnas kosthold og matvaner, og kan ha stor betydning for fysisk og psykisk helse og sosial utjevning, er vektlagt.

Regjeringen viser til kravene i rammeplanen og de nasjonale retningslinjene, men medgir samtidig at det er «...behov for å øke kunnskapsgrunnlaget om mattilbudet i barnehagene.»

– Må jobbes med kontinuerlig

Initiativet Sunnere Barn, der Kristin Fjæra jobber, er ikke nevnt. Det er en ressursside som tilbyr kunnskap, opplæringsmateriell og et nettbasert evalueringsverktøy som evaluerer hvordan barnehagene jobber med mat, måltid og deres kunnskapsnivå.

– I tillegg finnes andre aktører, som Geitmyra matkultursenter for barn, som jobber med å øke kunnskapsnivået. Det er veldig bra, men samtidig er kunnskap om mat og måltider noe det må jobbes kontinuerlig og metodisk med, hele året, og det må innarbeides på lik linje med andre fagområder i barnehagene. Det handler om grunnleggende kunnskaper og praktiske kunnskapsbaserte tips, eller mer «hvordan få det til i praksis», sier hun.

Fjæra forteller at Sunnere Barn kan være et nyttig verktøy når barnehageansatte skal lage progresjonsplan eller årshjul, med gode tips til hvordan man kan implementere retningslinjene for mat og måltider.

– Smakspreferanser og tilgjengelighet er de to viktigste faktorene for å få barn til å spise ulike matvarer. Det krever at de som jobber med dette kan tilberede og servere maten, og gjerne ikke for komplisert. Det trenger det ikke være. Vi trenger alle initiativer, men etter min mening må også basiskunnskapen om hvordan man faktisk jobber med retningslinjene i praksis økes, gjerne sammen med praktisk opplæring i matlaging.

Regulering av kostpenger

Når barnehagestrategien peker på behovet for å øke kunnskapsgrunnlaget om mattilbudet, settes det i sammenheng med regjeringens plan om å vurdere å innføre en tydeligere regulering av kostpenger i barnehager.

Noe som også er tema i Folkehelsemeldinga:

«Det finst ikkje systematisk kunnskap om samanhengen mellom kostpengar og kvaliteten på mattilbodet, men forskjellar i kostprisen kan potensielt bidra til sosiale forskjellar ved at familiar som ikkje har moglegheit til å betale høge kostpengar, må velje bort enkelte barnehagar.

Variasjonar i kostpengar kan også bidra til ulike vilkår for kvaliteten på mattilbodet i barnehagane. Regjeringa ønsker ikkje at kostpengar skal vere ein drivar for sosiale forskjellar og kvalitetsforskjellar. Regjeringa vil derfor vurdere å innføre tydelegare regulering av kostpengar i barnehagane.»

– Stor variasjon

Når det gjelder sammenhengen mellom pris og kvalitet på mattilbudet, er det en del av forskningen til Kristin Fjæra og SunnereBarn. Selv om resultatene ikke er klare, er i alle fall én ting sikkert, ifølge forskeren:

– Det er veldig store variasjoner både i hva foreldrene betaler og kvaliteten på det som serveres.

Folkehelsemeldinga viser til Udir-rapporten «Spørsmål til Barnehage-Norge 2022», der det framgår at det er vanlig praksis å servere lunsj både i kommunale og private barnehager, men at private barnehager i større grad også serverer frokost og ettermiddagsmat.

«Fiskepålegg, grønsaker og frukt blir tilbydd i dei fleste barnehagane. Den årlege foreldreundersøkinga til Utdanningsdirektoratet som barnehagane kan velje å bruke, har likevel over fleire år vist at foreldre med barn i private barnehagar i gjennomsnitt er meir fornøgde med mattilbodet enn foreldre med barn i kommunale barnehagar», står det videre.

Den nye Folkehelsemeldinga ble lagt fram 31. mars, og blir etter planen gjenstand for en høring i Helse- og omsorgskomitéen 25. april.